Dårlig humør :-(

[Hugmee]

Humøret mitt er farlig for tiden... Jeg hogger hodet av min kjære for den minste ting og er ikke morsom å være sammen med.

Min kjære har prøvd å snakke med meg om det, men i dag fikk jeg det også kommentert på jobb.

Ikke den store saken egentlig - og de er svært forståelsesfulle for min utålmodighet og venting, men det er jo ikke slik det bør være...

Vet at det er møte i departementet i Thailand neste uke, og hører vi ikke noe da er det 14 dager til neste gang - og neste gang - osv...

Men sånn jeg er nå gjør jeg livet surt for de fleste.

Venter så veldig, er jo krysset den magiske 6mnd datoen og vet at ting kan skje. Føler at jeg ikke vil være på jobb (vil være i permisjon!) og at hele livet mitt står på vent for dette som skal skje.

Begynner allerede på mandag og telle dager til helgen og at enda en uke skal ha sneglet seg avsted...

Tenkte og snakket med min kjære om å reise bort noen dager eller finne på noe for å "bryte hverdagen". Men føler at jeg ikke kan planlegge så langt frem tilfelle... Og ikke bør jeg bruke penger for de skal spares til hentereisen...

Vet at det ikke er uvanlig med depresjon "light" og stabil pms i denne tiden - men dette er værre enn jeg hadde forberedt meg på!

Ikke minst for min mann som snart må gå tom for forståelse og tålmodighet.

Har og vurdert å sykemelde meg, men vet ikke helt om det er løsningen. Annet enn for mine kollegaer :-)

Noen gode råd??

Er vi uheldige reiser vi jo ikke før i juli/august - og det er lenge til...

[forelsket colombiamamma]

Uff a meg! Det er ikke enkelt i denne fæle ventetiden, nei! Jeg kjenner meg igjen i masse av det du skriver og jeg fikk sykmelding slik at jeg kunne gjøre på andre ting istedet. Det høres kanskje rart ut, men det hjalp ihvertfall på mitt humør...(noe)

Jeg ville bare sende deg noen gode klemmer og håper at du snart får tildelingen som du venter på!

mvh.

[Gjest simo]

Uff a meg! Det er ikke enkelt i denne fæle ventetiden, nei! Jeg kjenner meg igjen i masse av det du skriver og jeg fikk sykmelding slik at jeg kunne gjøre på andre ting istedet. Det høres kanskje rart ut, men det hjalp ihvertfall på mitt humør...(noe)

Jeg ville bare sende deg noen gode klemmer og håper at du snart får tildelingen som du venter på!

mvh.

Ja jeg og kjenner meg igjen MASSE!!!!!!!

Vi venter på reisebeskjed og det er like om hjørne, men det har det vore leeeeeeeeeeeenge, føler jeg. Tiden ETTER tildeling syns jeg er verst......Jeg HATER det, jeg tenker hele tiden på at det er vårt barn og vi kan ikke være god med han en gang.... kan ikke stelle og dulle med han... se han vokse, han blir stor før vi får se han....

Har så lyst til å reise å hente han, og jeg blir i dårlig humør bare jeg tenker på at "det kom ikke noe telefon i dag heller"

Men egentlig er det vel ikke så gale som en vil ha det til. Det er vel mest vi kvinner som har dette morsinstinket......

Og takk og pris for at vi har dette forumet, der vi kan tømme seg for dårlig humør og få støtte av alle oss som er i samme båt.

Vel vel så har jeg og fått ut litt dårlig humør.... godt nå kan jeg se videre noen dager til....

Kjempestor klem til alle som sliter....med ventetiden

[ahg]

I våre prosesser ble jeg veldig nedfor fordi det tok lengre tid enn jeg håpet og forventet. Forventninger er sterke greier. Når de brister, er det ingen spøk. Og ingenting er verre enn ikke å vite noe. Da blir man gående i et slags vakum uten noe konkret å forholde seg til. Ikke noe rart at humøret ditt er på bånn.

Jeg støtter absolutt at du skal tillate deg å pleie deg selv litt. Et avbrekk høres ut som en god ide. Sett over hjemmetelefonen til mobilen. Finn på noe som gir avkobling uten å koste en formue. Det finnes mange muligheter som ikke behøver å være så skrekkelig dyre.

Hvordan ville du trøstet en annen som var i samme situasjon? Hvilke råd ville du gitt? Jeg tror at de rådene vi ville gitt andre, ofte er akkurat det vi trenger selv.

Hold ut! Hver dag er tross alt en dag nærmere målet, selv om veien kanskje blir lengre enn du hadde håpet.

Trøsteklem fra

[Gjest kinamamsen]

Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg sender deg mange trøsteklemmer og oppmuntringsvibber ~~~~~~~~~~. Jeg håper dere før snarlig reisebeskjed! Det er en stor påkjenning å gå sånn på vent og bare drømme om å få barnet i armene og få være hjemme og bli kjent og være en familie - en familie med barn - endelig!

[Gjest ChiengMai]

Kjenner følelsen godt igjen! Selv venta vi rundt 8,5 måneder fra tildeling til møte begge gangene.

La oss satse på at dere får beskjed neste uke, eller hva?

:-)

[Gjest Sommerstorm]

Vi er nok mange som kjenner oss igjen, ja... Ser du har fått mange gode svar!

Noe som hjalp for oss, var å skape små milepeler som vi kunne glede oss til før den store begivenheten... Som å ta en week-end til ett eller annet sted. Avtale med venner som bor litt unna at man tar en helg på besøk. Beste hjelpemiddel for meg, var å fylle tiden med alt mulig annet, slik at jeg fikk fokusert på andre ting enn venting... I perioder måtte mannen min sette ned forbud om surfing på DOL... for det gjorde i perioder at jeg kun ble enda mer rastløs.

Kanskje det beste med de svarene du får her ikke nødvendigvis er rådene - men en bekreftelse på at man er aldeles normal som har alle disse rare følelsene... )

[beauty1365380442]

Heisann Hugmee!!

Ville bare si at slik du har det, va det for meg og. Eg blei faktisk 100% sykemeldt i 3 måneda, og gikk så på aktiv sykemelding helt fram til hentereisa. Det hjalp meg masse, og eg fikk igjen litt overskudd og mye bedre humør. Den her prosessen e forferdelig tøff, og eg trur ikke det går ann å forberede seg på de reaksjonan som kan komme.

Nei, tenk på deg sjøl, snakk med legen din og se om dokker kan finne ut den beste løsninga for deg.....du skal jo tross alt være oppegåanes når tildelinga endelig kommer.

Lykke til videre fremover, og måtte det skje store ting fort fort fort

Trøsteklem fra ei til som veit kor tungt det kan være