Min sønn, problembarn?

[Gjest utslitt mamma]

Jeg har en gutt på 10 år som sliter veldig med seg selv og omgivelsene. Han er frekk i kjeften, hører ikke etter, klarer ikke å motta og å utføre en beskjed. Han glemmer ting to minutter etter de er sakt og må spørre om igjen flere ganger. Han har problemer på skolen. Er vel antakelig vikarenes skrekk. Når vi spiser middag kan han sitte på kanten av stolen og da "går" den ene foten hans opp og ned, og han kaster maten i seg.

Han sier også bestandig nei når jeg sier ja, og omvendt. Konsekvent!!

Han har store raseri anfall om han ikke får viljen sin. Slo stort hull i døra si er om dagen!!

Han blir vanskelig når rutinene brytes. Hvis læreren skal være borte noen dager, hvis vi skal i middag med noen han ikke kjenner godt, hvis vi skal ut og reise osv...osv...

Så langt har jeg vært i møte med PPT to ganger. Videre har jeg fått beskjed om at jeg må ta kontakt med fastlege for utredning i forhold til ADHD og for henvisning til BUP. Visste ikke at det var legen som henviste til BUP.

Hvordan foregår en ADHD utredning? Hva sier jeg til sønnen min hvis vi skal til lege? Regner med at han kommer til å blånekte på å gå dit om jeg sier at det har med å hjelpe han for å finne ut av problememe sine.

Forstår det slik at endel ADHD barn får medisin. Synes det høres forferdelig ut, og skal gi sønnen min det. Vet ikke hvorfor... kanskje for at da blir han "syk" på en måte. og det er hardt å innse.

Inn i mellom har vi gode perioder som jeg lever for. Det er så lett og tenke at han feiler ingenting da.

Min mann, stefaren til sønnen min, og jeg er ikke enige i hvordan vi skal håndtere dette. Jeg vet at jeg har vært for streng med gutten hatt for høye krav til han.

Ja, dette er noe av det vi strir med. Jeg er utslitt for tiden av å prøve og prøve... for å få gutten på skolen i dag måtte jeg lokke og lure,overtale og skryte for å få han avgårde. Han var nemlig dritsur for vi skal, hele familien på seks, bort i ettermiddag til noen han ikke kjenner godt.

Hvilke tanker sitter dere som leser dette igjen med?? Noen som vil dele dem med meg, og kanskje gi meg noen gode ord på vegen. Nå ser jeg ikke lys i enden av tunellen dessverre....

Hilsen

[Evil?]

Hos oss var det PPT som laget henvisningen til BUP, men de sendte den via fastlegen for å få hans signatur. Han trengte ikke å ha ungen inn til time, han godtok PPTs vurdering (og så er han jo også min lege da).

Utredningen foregår vhja samtale medoss somforeldre og observasjon av ungen samt en test på et par timer der de "måler" resultat på ulike oppgaver.

Ofte kommer ikke problemene til syne islike tester, såobservasjoner gjort av lærer, PPT og foreldre i forkant tillegges stor vekt (de aktuellepersonene fåret skjema påflere sider som skal fylles ut).

Min erfaring er at det heleforegikkryddig og greit.

Medisin har god effekt på mange unger, men ikke alle medisineres.

Les denne og relaterte artikler som du finner samme sted:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=219701

[spor1365380431]

Det er en kjempekrise å godta at en har et barn som får en diagnose og dermed nødvednigvis strever med å mestre slik det forventes.Har selv vært helt fortvilet og nedfor over lang tid i forbindelse med dette. Tror ikke jeg hadde normal søvn på et halvt år etter at dette kom opp og ser i ettertid at jeg nok hadde en depresjon. Derfor- pass godt på deg/dere selv, ta kontakt med lege dersom "mørke" vedvarer og selv om det kan være vanskelig å tro så normaliserer livet seg igjen og kan til og med komme til bli en del lettere enn det har vært. Ekstra vanskelig kan det og være fordi de som står rundt (lærere,hjelpere familie og venner i liten grad oppfatter hvilken krise foreldrene/mor er i og lett kan forstå disse reaksjonene som et tegn på dårlig samarbeid, at du er vanskelig osv. og dermed kaste bensin på bålet slik at det oppstår langvarig konflikt. Det er for lite fokus på krisen i en familie som får diagnostisert en slik type tilstand og det tror jeg er i motsetning til hva som er tilfelle dersom en får et barn med en fysisk funksjonsh. Medisiner er til stor nytte for mange og kan da heve mestringsnivået hos barnet mye med de viktige og positive følger det har for barnet og dets forhold til seg selv og andre. Føler med deg i din situasjon og ønsker deg mot og styrke til å komme gjennom dette!

[Dorthe]

Minstemann ble henvist til utredning på bup fra PPT og de har ikke engang spurt etter navnet på fastlege.

[Lady 2004]

Har selv diagnosen og en datter med adhd. Utredningen går utpå å først og fremst sammarbeide med de som er innvolvert, også hjelpeinnstansene.

Han må gjennom psykologisk og nevrologiske tester. Dette går utpå en del praktiske og teoretiske oppgaver som skal gjøres over flere timer.

Bup vil også være tilstede i klassen for å se hvordan han oppfører seg der.

At din sønn har et stort problem, er jo ikke til å komme bort ifra, og dere har vært flink som har tatt kontakt med bup, men pptjenesten må også inn i bilde for eventuelt å innvilge ekstra undervisning på skolen, og at de eventuelt skal kunne gi gutten og dere den hjelpen dere trenger.

Adhd er ingen sykdom, men det er et skjult hadicap. Og å bruke medisiner er ingen nedtur, men heller tvert i mot. Han er avhengig av denne hjelpen for å klare å fungere og få det bedre sosialt og med seg selv fremover.

Han vil garantert få det bedre med medisiner om disse har effekt. Medisinen har effekt på opptil 80% så man skal likevel ha et lite forbehold, men det er all grunn til å være opptimistiske.

Av medisiner brukes: Ritalin, conserta som er det samme som ritalin, men med tolv timers virkning. Denne medisinen har flest mulig bivirkninger. For øvrig er det Dexamine, Dexadrine, Strattera, effexor og diverse andre anti depresive medikamenter.

Alle er flink til noe, så gi din sønn så mye ros og belønning som overhode mulig, men det må være konstruktiv ros i forhold til noe positivt han har gjort.

Dette vil bedre selv tilitten og og at han får troen på seg selv.

Sett av en tid på døgnet hver dag hvor dere bare konsentrerer dere om han.10-15 minutter. Da vil du lettere ha for å nå inntil gutten. Men la ham styre leke. Da vil han ha noe å se frem til og forholde seg til.

Vær vældig konsekvent og det er viktig å ha faste rutiner. Da har han noe å forholde seg til.

Er det en adferd dere vil se mindre av, ta en ting om gangen snakke med gutten, og gi ham tenke pause. Ikke la ham få slippe vækk fra tenkepausen, før han er helt stille.

Forbered ham alltid på hva som skal skje, og gi korte beskjeder og en beskjed om gangen.

Klistremerke skjema er greit å bruke når det er en adferd dere vil se mer av. Gi ham klistremerker, når han f.eks har oppnådd 5 stykker, gi ham en ekstra belønning som å gå på kino, være litt lenger oppe o.l Dette vil oppmuntre ham til å fortsette.

Ved mat bordet, ikke la ham sitte å tulle. Send ham på rommet og la han bli værende der dersom han ikke klarer å sitte pent med matbordet.

Bruker han lang tid, så Vis hfam klokken og sett av en tid han får på å spise. Om han da ikke er ferdig til det tidspunktet dere angir, ta fra ham maten for å forstå konsekvensene av at han ikke blir ferdig og spiser ordentlig.

Og er det andre søsken som synts dette blir urettferdig, så husk på at den eneste fordelen han har er at han har store adferdsproblemer(adhd?)

Så lykke til. Bare spør vist det er noe dere lurer på.