Hvorfor reagerer jeg sånn?

[Gjest hjeeelp]

Hei!

Er ei jente på 19 år, og bør egentlig ha det ganske deilig! Min store forelskelse er nemlig blitt gjengjeldt! Men likevel, selv om jeg er utrolig forelska i han gutten, hver gang han tar på meg eller hinter til at han vil snakke med meg (alene), friker jeg helt ut! Jeg bare orker ikke tanken på det.... Når jeg er hjemme og tenker på han og hvor fint det ville vært å kysse han osv, syns jg det hele må være perfekt... men likevel, hver eneste gang han prøver og holde meg i hånda eller trekke meg intil seg, så går jeg vekk eller trekker meg unna... jeg har jo egentlig veldig lyst til å bli tatt på, men jeg klarer ikke tenke klart og får bare lyst til å springe vekk! Hvorfor har jeg det sånn??

jeg har ikke blitt misbrukt eller tvunget til noe som helst på noen måter i det hele tatt, så grunnen er ikke noe sånt! Er det noe som har opplevd det samme, men som har kommet over det? Jeg føler meg som en skikkelig særing, hvis jeg snakker med venninner om det, bare sier de jeg må slutte å klage, jeg har sjans på den drømmetypen....

jeg trenger litt råd, selv om det ikke er det helt store problemet...

[Gjest Daisy]

Kanskje du ikke liker han lenger fordi han ikke lenger er uoppnåelig?

[Gjest hjeeelp]

Kanskje du ikke liker han lenger fordi han ikke lenger er uoppnåelig?

nei, jeg er veldig forelska i han, det er ikke det! Derfor er det ekstra fortvilende, siden jeg vet at hvis jeg ikke oppførte meg så rart, så kunne vil sikkert vært sammen nå... Jeg vet ikke hva det er jeg, kanskje det har noe med at jeg ikke har vært i et forhold der det har vært aktuelt å gå lenger enn til klemming og kyssing??

[ArabianStar]

nei, jeg er veldig forelska i han, det er ikke det! Derfor er det ekstra fortvilende, siden jeg vet at hvis jeg ikke oppførte meg så rart, så kunne vil sikkert vært sammen nå... Jeg vet ikke hva det er jeg, kanskje det har noe med at jeg ikke har vært i et forhold der det har vært aktuelt å gå lenger enn til klemming og kyssing??

Høres ut som du kanskje trenger å bli litt bedre kjent med gutten. Du tror kanskje du kjenner han veldig godt, men i bunn og grunn er ikke det underbeviste klar for å bli tatt for mye på, 100%.

Vet ikke, men for meg høres det sånn ut..

[skybekke]

Kanskje du ikke er vant med kroppskontakt. At du ikke har fått særlig kroppskontakt med noen siden du var liten. Du blir sikkert komfortabel med det. Jeg fikk ikke så mye kroppskontakt i tenårene og var ikke komfortabel med å klemme og ta på folk. Men vi lengter alle etter kroppskontakt. Når du blir trygg på ham vil du sikkert glede deg over det.

[Gjest jippiii]

Går du på p-piller? Min erfaring er at de kan fremkalle svært mye rart.. Jeg ble selv fysisk kvalm av å være sammen med kjæresten min i starten. Skjønte ikke hva det var, jeg var jo SÅÅÅ forelsket når han ikke var der.. Byttet merke og nå er han verdens deiligste:)

[Gjest Mariaaah]

AKKURAT sånn har jeg også det. jeg har noe på gang med en fyr nå. Tenker mye på ham,og han liker meg også. Når jeg er hjemme ser jeg for meg han og meg gjør ting. Vi har ikke engang kysset enda, men jeg er redd jeg kommer til å frike helt ut når/hvis vi gjør det, fordi slik har jeg gjort før.

Men som en sa her, jeg tror det rett og slett bare er fordi du (og meg også sikkert) ikkje kjenner han godt nok, kanskje? Ikke press deg til å gjøre noe du ikke vil (jeg snakker like mye til meg selv når jeg skriver dette).

Jeg er akkurat lik deg - det sier meg bare at du ikke er klar for noe mer enda. ta den tiden du trenger, og ikke stress med at du er unormal, for det er du ikke!