sur,lei og utenfor...

[Gjest Sliten og lei i dag...]

Er litt utenfor om dagen. Føler at jeg er så alene med "svangerskapet". Har ikke lyst å prakke adopsjonsprat på alle andre, men det er litt leit at folk aldri spør om hvordan det går. Det blir annerledes med de som er synlig gravide. Da spør jo alle om hvordan det går, hvordan er formen osv. Formen min er faktisk "ræva" om dagen. Føler at vi står i stampe. Blir så lei av alt barnesnakk fra alle kanter..vært hos lege, vært hos tannlege..ditt og datt...så slitsomt...Skulle ønske det var meg som hadde slike hverdags"problemer".

Har hatt barneønske i så mange år nå, kunne jo hatt skolebarn om ting hadde gått slik vi håpet på.Venners barn vokser opp og vi sitter her...like forbanna alene.

Dette var bare et lite hjertesukk fra ei med en tung mandag.

Skal ta på meg smilet igjen og fortsette å jobbe (c:

[JAN03]

Forstår godt kva du meiner. Er frykteleg lei av å vente og vente og vente........

Tida går uendeleg sakte.

Skulle ønske eg kunne sjå fram til noko gøy, ein dato slik at eg kunne ha nedtelling.

Vel, det blir heilt sikkert vår tur ein gong, og då skal vi kose oss!

[Vio1365380644]

Skjønner godt at prat om alle andres barn er kjedelig å høre på. Det er kanskje nesten sårende eller i hvert fall sårt å høre om alle de tingene en selv lengter etter. Men fortvil ikke. Husk at du i hele denne lange tiden faktisk har et ønske som en dag skal bli innfridd. Alle adoptivforeldre står på stedet hvil, noen i 10 måneder andre i 4 år. Og du som har vært klar i ditt minst 8-9 år gamle svangerskap. Ønsket om å få et barn er det beste ønske. Tenk på at snart får du sjansen til å oppfostre ett barn som uten akkurat deg ikke hadde hatt noen muligheter. Du er det barnets lys, så selv om du blafrer litt nå så skal du skinne i dette barnets liv for evig tid.

hilsen adoptert

[Kinesermor]

Skjønner godt hvordan du har det jeg, så fort glemmer jeg ikke, selv om vi har vært hjemme med barn en god stund nå.

Men jeg sender deg en stor og velmenende trøsteklem. Og kanskje skal du ikke alltid ta på smilet igjen, for hvordan skal vår omgivelser kunne spørre oss når vi aldri formidler det som er vanskelig.

Lykke til, og håper du snart opplever å bli glad, lykkelig og helt innenfor.....(ikke ment som en floskel!)

[trk1365380645]

Skjønner godt at prat om alle andres barn er kjedelig å høre på. Det er kanskje nesten sårende eller i hvert fall sårt å høre om alle de tingene en selv lengter etter. Men fortvil ikke. Husk at du i hele denne lange tiden faktisk har et ønske som en dag skal bli innfridd. Alle adoptivforeldre står på stedet hvil, noen i 10 måneder andre i 4 år. Og du som har vært klar i ditt minst 8-9 år gamle svangerskap. Ønsket om å få et barn er det beste ønske. Tenk på at snart får du sjansen til å oppfostre ett barn som uten akkurat deg ikke hadde hatt noen muligheter. Du er det barnets lys, så selv om du blafrer litt nå så skal du skinne i dette barnets liv for evig tid.

hilsen adoptert

Må bare si at formuleringen om at vi er barnets lys var så utrolig fin. Jeg skal bevare den i hjertet mitt og tenke på det når jeg føler at jeg blafrer litt! Tusen takk

[Gjest Sommerstorm]

Det er nesten litt godt å lese at andre har det slik som en selv. Jeg kjenner meg igjen med det at ingen spør... Jeg skreiv et lite innlegge før helga med overskriften "De e ein ensom vei vi går"... Da var det akkurat slike tanker som du hadde. De svarene jeg fikk da var fra slike som absolutt ikke hadde det slik som meg... Vi er så forskjellige alle vi her inne på DOL, men det er godt å få litt trøst av hverandre.

Litt av grunnen til at jeg føler meg litt ensom med adopsjonen er at jeg jobber i et utrolig ungt miljø; for øyeblikket er 3 stk. i min avdeling på svangerskapspermisjon og 3 stk. venter barn med det første. Jeg ser all den oppmerksomheten de får de så er gravide, og hvor de koser seg med å diskutere både det ene og det andre rundt forventningene til det nye barnet. Må innrømme at jeg blir LITT misunnelig, ja. Men nå er vi så heldige å ha en liten deilig Colombia-gutt, så vi koser oss veldig med han - og jeg vet jeg er superheldig som har fått oppleve en stor ting som mange andre ikke får oppleve...