Se på MIGRAPOLIS Tirsdag kveld!22.05.NRK2

[Vio1365380644]

Hei! For alle som er interessert i hvordan ting kan(men bare kan) være når det gjelder tilbakereise og å innlede forhold til biologisk mor så kan dere se på Nrk2 tirsdag kveld klokken 22.05, Migrapolis. Da kommer det nemlig et program som heter "En ekstra mor" og handler om blant andre meg.

Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på programmet når det er"vel sett". Spør meg om hva som helst :-)

Ha en god mandag !

[nedtelling]

Det skal jeg se på, og gleder meg allerede til programmet!

[trk1365380645]

Høres veldig spennende ut! Kjempemodig at du viser dette til "hele Norge".

[Gjest adoptivmamma]

Hei!

Flott og tankevekkende program! Vil rose deg for at du står fram på måten du gjør. Det tror jeg betyr mye for andre adoptanter som går med tanker om å oppsøke sine røtter.

Som adoptivmor selv synes jeg din norske mamma har gjort det eneste riktige. Hun har vært sterk og vist sin kjærlighet til deg ved å støtte deg 100 % når du ville oppsøke din biologiske familie.

Hva føler du selv for din adoptivmor i dag? Jeg la merke til at du kalte din biologiske mor for "mamma". Hva kaller du din adoptivmor?

Hvordan har din oppvekst som adoptert i Norge vært?

Ønsker deg all mulig lykke til i fremtiden! Det virker som om du har to flotte mammaer som elsker deg over alt på jord og vil deg bare godt )

Jason var forøvrig en liten storsjarmør!

Hilsen en

[nedtelling]

Nå er programmet sett, og tårene triller fremdeles.Det var veldig sterkt å se, og jeg synes at du/dere har vært utrolig heldige som har fått muligheten til å ha den kontakten dere har nå.

Avskjeden var forferdelig.. og som du sa,- at din biologiske mor minntes det å gi deg bort da du var liten. Det kan ikke ha vært lett for hverken deg eller din biomor.

Jeg synes det er kjempeflott at dere har så god kontakt.

Vi har en colombianskfødt gutt på og 4 mnd., og vi har nå vært i Norge i 7 mnd. Jeg har hatt og kommer sikkert til å ha tanker om at de skal få muligheten til å treffes hvis det er er mulig. Og han vil selvsagt.. Man vet jo ikke hva som vil skje i fremtiden, men skulle han ønske det, og biomor også hadde ønsket det, så ser jeg ikke det som et hinder..

Det er mange som aldri vil ha muligheten til å få treffe sin biofamilie. Om vi har,, det vet vi ikke ennå!

Jeg har noen spmørsmål siden du ba oss om å komme med ting vi lurte på;

1) Hvor gammel var du da du kom til Norge?

2)Bodde du en periode i Guatemala for en liten stund siden? Og hvor lenge evt?

3)Kunne du noe spansk før du reiste?

Lærer du Jason spansk også?

4) På hvilken måte fant du frem til din biologiske mor? og fikk du mye hjelp fra Adopsjonsforum?

Til slutt så vil jeg si at jeg syntes at det var fint å se dette på tv, og at du tipset oss om programmet..

Jeg vil ønske deg og din familie lykke til, og håper at dere får anledning til å treffes om ikke så lenge..

Hilsen

[nedtelling]

Nå er programmet sett, og tårene triller fremdeles.Det var veldig sterkt å se, og jeg synes at du/dere har vært utrolig heldige som har fått muligheten til å ha den kontakten dere har nå.

Avskjeden var forferdelig.. og som du sa,- at din biologiske mor minntes det å gi deg bort da du var liten. Det kan ikke ha vært lett for hverken deg eller din biomor.

Jeg synes det er kjempeflott at dere har så god kontakt.

Vi har en colombianskfødt gutt på og 4 mnd., og vi har nå vært i Norge i 7 mnd. Jeg har hatt og kommer sikkert til å ha tanker om at de skal få muligheten til å treffes hvis det er er mulig. Og han vil selvsagt.. Man vet jo ikke hva som vil skje i fremtiden, men skulle han ønske det, og biomor også hadde ønsket det, så ser jeg ikke det som et hinder..

Det er mange som aldri vil ha muligheten til å få treffe sin biofamilie. Om vi har,, det vet vi ikke ennå!

Jeg har noen spmørsmål siden du ba oss om å komme med ting vi lurte på;

1) Hvor gammel var du da du kom til Norge?

2)Bodde du en periode i Guatemala for en liten stund siden? Og hvor lenge evt?

3)Kunne du noe spansk før du reiste?

Lærer du Jason spansk også?

4) På hvilken måte fant du frem til din biologiske mor? og fikk du mye hjelp fra Adopsjonsforum?

Til slutt så vil jeg si at jeg syntes at det var fint å se dette på tv, og at du tipset oss om programmet..

Jeg vil ønske deg og din familie lykke til, og håper at dere får anledning til å treffes om ikke så lenge..

Hilsen

Vi har en colombianskfødt gutt på 3 år og 4 mnd

:-)

[Gjest Guamor]

Tusen takk Vio!

Takk for sist, vi traff hverandre i Antigua i sommer, hvor vi var så heldige å treffe din mamma. Vi hadde hentet prinsessen vår.

Vil gjerne få takke for at vi fikk ta del i din historie på Migrapolis i går kveld. Det var ikke et øye som var tørt, både hos mannen min og meg.

Vi skal sende ut en Guapost før sommeren, kunne du tenke deg å skrive noen ord og dine tanker om dette å ha en mor og en mamma ?

Jeg ringer deg en kveld, hvis det er greitt for deg?

[Vio1365380644]

Nå er programmet sett, og tårene triller fremdeles.Det var veldig sterkt å se, og jeg synes at du/dere har vært utrolig heldige som har fått muligheten til å ha den kontakten dere har nå.

Avskjeden var forferdelig.. og som du sa,- at din biologiske mor minntes det å gi deg bort da du var liten. Det kan ikke ha vært lett for hverken deg eller din biomor.

Jeg synes det er kjempeflott at dere har så god kontakt.

Vi har en colombianskfødt gutt på og 4 mnd., og vi har nå vært i Norge i 7 mnd. Jeg har hatt og kommer sikkert til å ha tanker om at de skal få muligheten til å treffes hvis det er er mulig. Og han vil selvsagt.. Man vet jo ikke hva som vil skje i fremtiden, men skulle han ønske det, og biomor også hadde ønsket det, så ser jeg ikke det som et hinder..

Det er mange som aldri vil ha muligheten til å få treffe sin biofamilie. Om vi har,, det vet vi ikke ennå!

Jeg har noen spmørsmål siden du ba oss om å komme med ting vi lurte på;

1) Hvor gammel var du da du kom til Norge?

2)Bodde du en periode i Guatemala for en liten stund siden? Og hvor lenge evt?

3)Kunne du noe spansk før du reiste?

Lærer du Jason spansk også?

4) På hvilken måte fant du frem til din biologiske mor? og fikk du mye hjelp fra Adopsjonsforum?

Til slutt så vil jeg si at jeg syntes at det var fint å se dette på tv, og at du tipset oss om programmet..

Jeg vil ønske deg og din familie lykke til, og håper at dere får anledning til å treffes om ikke så lenge..

Hilsen

Hei !

Tusen takk for at du tok deg tid til å se programmet og så godt at du likte det:-)

Det er aldri lett å ta avskjed med mammaene sine. Jeg kaller den biologiske moren min mamá og adoptivmoren min mamma, bare en intonasjonsforskjell altså. Mamá var nemlig med på flyplassen i Guatemala da jeg dro til Norge. Da var jeg et år og hun hadde ikke sett meg siden jeg var knappe to måneder. Jeg bodde i fosterhjem fra to måneder til avreise.Jeg har alltid visst om mamá, da pappa hentet meg i Guatemala ga han klart uttrykk for til adopsjonsformidleren vår at hvis mamá ville møte han så ville han også det. Mamá ville det og i juni/juli 1979 møttes de der hvor hun jobbet. Jeg tror at det møte har vært avgjørende for vår kontakt.Det at mamá på en måte ikke ville gi slipp på meg og orket å møte pappa i håp om å holde kontakten. Så jeg måtte ikke lete så mye siden vi har hatt brevkontakt i alle år. Etter hvert kunne jeg jo få addressen etc direkte fra henne.Så sånn sett så trengte jeg ikke noe hjelp fra adopsjonsforum.

Første gang jeg reiste hjem til Guatemala var i 1999 og da var jeg på en 2 måneders reise med søsteren min(adoptiv) og mannen min(som da bare var kjæreste :-)). Vi resite til Mexico, med buss videre til Guatemala, jeg hadde bare lest litt spansk på kjøkkenbenken før vi reiste og så brukte jeg to uker i Guatemala på språkkurs før jeg dro hjem til mamá.Så jeg kunne ikke så mye spansk da jeg reiste, men det er absolutt å anbefale å kunne masse:-) Men jeg synes det var veldig lett å lære seg og det kan jo ha noe å gjøre med at jeg jo lærte spansk det første året av livet mitt og at "språksporene" i hjernen ikke var helt gjengrodd:-) Uansett så er det fryktelig lett å lære språk når man "må". Det var jo eneste måten å kommunisere på med mamá. Men så igjen skal man huske på at språk ikke bare er ord, men reflekterer kultur og kulturelle koder.....

Derfor: Jeg reiste sammen med den biologiske storebroren min(adoptert til Usa da han var 10-12 år) for å bo hjemme i Guatemala i 9 måneder. Det er det lengste oppholdet og formålet var å bli så godt kjent med kulturen og familien min. Være datteren som ikke hadde fått vært der og en søster for mine andre søsken.(vi er tilsammen 4)

Dette er å ta et drastisk skritt videre. En ting er å vite at man har en mamá og la det være med det, en annen er å leve det livet man en gang kanskje skulle ha levd. Det var ikke smertefritt, men i forhold til mamá og småsøsknene mine var det helt fantastisk.Jeg lærte utrolig mye og Guatemala er hjemmet mitt like mye som Norge er det. I forhold til storebroren min så hadde vi en del kulturelle problemer og det har ikke gått så bra. Det er et stort tema jeg ikke går inn på nå, men dersom du har lyst til å vite mer om det så skal jeg selvfølgelig svare :-) Med glede. Siste reise til Guatemala var sist sommer, da var jeg hjemme i 2 og en halv måned og moren min ble (som dere så) med meg hjem og var her en måned.Det viktigste på denne reisen var nok at Jason og mamá skulle få et forhold. Jason fikk forøvrig et veldig godt forhold til sin eldre kusine (nå 4 år) og det har vært veldig verdifullt. Og Jason har fått gode inputs med spansk. Jeg snakker konsekvent bare spansk til jason, mens faren snakker norsk. Jeg vil at han skal vokse opp med to språk, jeg er både guatemalteker og norsk og det vil jo han i større eller mindre grad være også. Det er viktig for meg at han kan kommunisere med begge familier. Det er veldig morsomt å følge med på hans språklige utvikling:-)

Håper jeg har svart tilfredstillende på spørsmålene dine:-) Har du flere svarer jeg gjerne på det også:-) Jeg liker spørsmål;-)

Håper at jeg snart får dratt til Guatemala og kanskje en dag kan jeg spare penger slik at jeg kan bo der lenge:-)

Ha en god onsdag!

Mange klemmer

[Vio1365380644]

Hei!

Flott og tankevekkende program! Vil rose deg for at du står fram på måten du gjør. Det tror jeg betyr mye for andre adoptanter som går med tanker om å oppsøke sine røtter.

Som adoptivmor selv synes jeg din norske mamma har gjort det eneste riktige. Hun har vært sterk og vist sin kjærlighet til deg ved å støtte deg 100 % når du ville oppsøke din biologiske familie.

Hva føler du selv for din adoptivmor i dag? Jeg la merke til at du kalte din biologiske mor for "mamma". Hva kaller du din adoptivmor?

Hvordan har din oppvekst som adoptert i Norge vært?

Ønsker deg all mulig lykke til i fremtiden! Det virker som om du har to flotte mammaer som elsker deg over alt på jord og vil deg bare godt )

Jason var forøvrig en liten storsjarmør!

Hilsen en

Hei!

Tusen takk kfor at du tok deg tid til å se på programmet.Det setter jeg stor pris på:-) Takk også for all ros og støtte:-) Det går rett inn i hjerte og slipper aldri ut igjen:-) Det skal jeg ta vare på til triste stunder:-)

Jeg kaller adoptivmoren min mamma og den biologiske moren min mamá, spansk og norsk uttale er den eneste forskjellen. Jeg er enig med deg i at mamma har gjort det eneste rette, sammen med pappa som var og hentet meg og tok initiativ til å møte mamá da han hentet meg i 1979. Det har vært utrolig viktig for meg. Det har gjort at jeg selv kan velge og forme min egen person.

Du spør om hva jeg føler for mamma, jeg elsker henne over alt på jord, akkurat som jeg gjør med mamá. Jeg er like glad i begge to. Det fine med å ha to mammaer er at de (naturlig nok) er to forskjellige personer med ulik karakter og det gjør at ulike sider ved meg blir styrket. Mamma har oppdratt meg og jeg har nok mange av hennes ideer og prinsipielle holdninger. Vi har veldig god kontakt og det at jeg har vært hjemme i Guatemala har på mange måter styrket vårt forhold. Med hensyn til mamá er det et helt annet forhold. Vi har et meget godt forhold og det er jeg veldig takknemlig for.Men det er klart at hun for eksempel har et mye større behov for å dulle med meg og lage mat til meg etc fordi hun ikke hadde hatt kontakt med meg på ca 20 år. Ikke dermed sagt at mamma ikke liker å lage mat og dulle, men hun har jo tross alt fått det utporsjonert over de samme 20 årene.

Når det gjelder min oppvekst som adoptert hovedsaklig har vært positiv. Da jeg ble adoptert var det flere i nabolaget som også hadde blitt adoptert og foreldrene våre hadde en temadag om de forskjellige landene vi var adoptert fra etc og det bidro nok til å avmystifisere det hele. Det var bra! Det som er bra i dagens samfunn særlig her i Oslo hvor jeg nå bor, er at det er mer og mer fargerikt og adopterte stikker seg ikke så ut:-)

Jeg tror ikke det har vært så problemfyllt å være adoptivbarn, men selvfølgelig er det mobbing og erting og hudfarge er jo alltid en effektiv å bruke i de situasjonene og det har jo jeg også opplevd. Jeg må jo få lov til å nevne at i forhold til politikk har det av og til vært vanskelig(les: hedstrøm som ville sterilisere adopterte etc) og i forhold til nynazismen som hadde en god del oppblomstring da jeg var ca 16 så opplevde jeg jo noen ubehagelige ting. Men jeg overlever jo:-) Dessverre tror jeg alle, enten de er adopterte eller ikke vil oppleve lignende ting....

Og det er klart i passkontroller så har det nok hendt at jeg har blitt sjekket pga utseende etc.

Men som sagt min oppvekst har vært god og det er jo bra :-=) Da kan jeg jo være fornøyd med det :-)

Tusen takk for lykkeønskninger, håper jeg har svart deg godt nok på spørsmålene og bare still flere hvis du vil, jeg er alltid åpen for spørsmål.

Jason har det bra og lærer spansk og norsk og sjarmerer seg i vei :-)

Ha en god dag!

mange klemmer fra

[Vio1365380644]

Tusen takk Vio!

Takk for sist, vi traff hverandre i Antigua i sommer, hvor vi var så heldige å treffe din mamma. Vi hadde hentet prinsessen vår.

Vil gjerne få takke for at vi fikk ta del i din historie på Migrapolis i går kveld. Det var ikke et øye som var tørt, både hos mannen min og meg.

Vi skal sende ut en Guapost før sommeren, kunne du tenke deg å skrive noen ord og dine tanker om dette å ha en mor og en mamma ?

Jeg ringer deg en kveld, hvis det er greitt for deg?

Hei og hei!

Tusen takk for at dere tok dere tid til å se på programmet:-)

Håper øynene er tørre nå:-) Og at prinsessen deres fortsatt er like strålende og glad:-)

Ta kontakt når det måtte passe.

Og fortvil ikke om du ikke får tak i meg på første forsøk, prøv igjen , jeg vil gjerne skrive noe for Guaposten:-)

Gleder meg til å høre hvordan dere har hatt det siden sist!

mange klemmer fra

[Indiamum]

Hei og tusen takk for den flotte innsikten du gir oss!

Jeg har en biologisk datter på 4,5 år og en adoptert datter fra India på 3 år.

Jeg forstod på mammaen din at du er vokst opp i en familie med en "blandet" søskenflokk.

Kan du fortelle om dine erfaringer rundt det? Har du f.eks. hatt tanker/opplevelser (+/-) rundt din egen adopsjon og at søsknene dine er fra mammas mage?

Jeg håper jo at våre egne barn kun skal ha positive erfaringer og følelser rundt dette, men man vet jo aldri...

Lykke til videre i livet!

[Gjest thetraveller]

Kommer programmet i reprise? Jeg gikk dessverre glipp av det....

[ahg]

Hei Vio. Takk for tips om programmet. Jeg så det, og tårene rant da dere tok farvel på Gardermoen.

For meg er det rørende og fantastisk at du kan ha et nært og godt forhold til begge mammaene dine. Jeg beundrer holdningen til din norske mamma - at hun ikke er redd for å 'dele' deg med din biologiske mamma. Det var også rørende å se kjærligheten som mama har for deg. Det må ha vært veldig tøft for henne å måtte gi avkall på deg i så mange år. Så nydelig at dere kan være en del av livene til hverandre nå. Jeg beundrer også deg for din reflekterte holdning til det hele. Det er veldig flott å se at det kan gå så bra.

Selv har jeg to jenter fra Kina, og vi vet ingenting om de biologiske foreldrene. Det er trist at jentene våre ikke har muligheten til å bli kjent med dem, men sånn er det.

Takk for alle svarene du har gitt her inne. Det er så verdifullt å få innblikk i hvordan det er å være adoptert. Du må gjerne skrive mer hvis du har lyst!

Til slutt vil jeg si at det er en nydelig liten gutt du og mannen din har. Jason er en ordentlig gullklump!

[thuva1365380402]

Jeg og mannen min så også på programmet i går kveld. Veldig flott å stå fram som du gjør. Det kom også noen tårer.

Det eneste som var dumt med det programmet,var at det ikke var tekstet. Det var umulig å skjønne hva din biologiske mor sa. Og det hadde vært veldig fint å fått med seg.

Men ellers var det flott program. Vi ønsker deg lykke til framover med både din biologiske familie og din adoptivfamilie. Lykke til!!

Klem fra

[Vio1365380644]

Jeg og mannen min så også på programmet i går kveld. Veldig flott å stå fram som du gjør. Det kom også noen tårer.

Det eneste som var dumt med det programmet,var at det ikke var tekstet. Det var umulig å skjønne hva din biologiske mor sa. Og det hadde vært veldig fint å fått med seg.

Men ellers var det flott program. Vi ønsker deg lykke til framover med både din biologiske familie og din adoptivfamilie. Lykke til!!

Klem fra

Hei !

Takk for at dere så på!

Så rart at det ikke var tekstet, det var det nemlig hos meg. Det går i reprise på søndag, kanskje det blir tekstet da. Dersom du vil kan jeg eventuelt oversette hva hun sa:-)Man kan også se programmet på nettet, kanskje det er tekstet da.Så synd!

Takk igjen for at dere tok dere tid til å se på!

Ha en god dag !

Klem

[Vio1365380644]

Kommer programmet i reprise? Jeg gikk dessverre glipp av det....

Hei !

Heldigvis kan du se det i reprise på Søndag klokken 23.15 Nrk1:-) Man kan også se det på nettet. Hjemmeside:http://www.nrk.no/programmer/tv/migrapolis/

Håper du får anledning til å se det:-) Ha en fin dag!

klem

[sibadulla]

Hei!

Tusen takk kfor at du tok deg tid til å se på programmet.Det setter jeg stor pris på:-) Takk også for all ros og støtte:-) Det går rett inn i hjerte og slipper aldri ut igjen:-) Det skal jeg ta vare på til triste stunder:-)

Jeg kaller adoptivmoren min mamma og den biologiske moren min mamá, spansk og norsk uttale er den eneste forskjellen. Jeg er enig med deg i at mamma har gjort det eneste rette, sammen med pappa som var og hentet meg og tok initiativ til å møte mamá da han hentet meg i 1979. Det har vært utrolig viktig for meg. Det har gjort at jeg selv kan velge og forme min egen person.

Du spør om hva jeg føler for mamma, jeg elsker henne over alt på jord, akkurat som jeg gjør med mamá. Jeg er like glad i begge to. Det fine med å ha to mammaer er at de (naturlig nok) er to forskjellige personer med ulik karakter og det gjør at ulike sider ved meg blir styrket. Mamma har oppdratt meg og jeg har nok mange av hennes ideer og prinsipielle holdninger. Vi har veldig god kontakt og det at jeg har vært hjemme i Guatemala har på mange måter styrket vårt forhold. Med hensyn til mamá er det et helt annet forhold. Vi har et meget godt forhold og det er jeg veldig takknemlig for.Men det er klart at hun for eksempel har et mye større behov for å dulle med meg og lage mat til meg etc fordi hun ikke hadde hatt kontakt med meg på ca 20 år. Ikke dermed sagt at mamma ikke liker å lage mat og dulle, men hun har jo tross alt fått det utporsjonert over de samme 20 årene.

Når det gjelder min oppvekst som adoptert hovedsaklig har vært positiv. Da jeg ble adoptert var det flere i nabolaget som også hadde blitt adoptert og foreldrene våre hadde en temadag om de forskjellige landene vi var adoptert fra etc og det bidro nok til å avmystifisere det hele. Det var bra! Det som er bra i dagens samfunn særlig her i Oslo hvor jeg nå bor, er at det er mer og mer fargerikt og adopterte stikker seg ikke så ut:-)

Jeg tror ikke det har vært så problemfyllt å være adoptivbarn, men selvfølgelig er det mobbing og erting og hudfarge er jo alltid en effektiv å bruke i de situasjonene og det har jo jeg også opplevd. Jeg må jo få lov til å nevne at i forhold til politikk har det av og til vært vanskelig(les: hedstrøm som ville sterilisere adopterte etc) og i forhold til nynazismen som hadde en god del oppblomstring da jeg var ca 16 så opplevde jeg jo noen ubehagelige ting. Men jeg overlever jo:-) Dessverre tror jeg alle, enten de er adopterte eller ikke vil oppleve lignende ting....

Og det er klart i passkontroller så har det nok hendt at jeg har blitt sjekket pga utseende etc.

Men som sagt min oppvekst har vært god og det er jo bra :-=) Da kan jeg jo være fornøyd med det :-)

Tusen takk for lykkeønskninger, håper jeg har svart deg godt nok på spørsmålene og bare still flere hvis du vil, jeg er alltid åpen for spørsmål.

Jason har det bra og lærer spansk og norsk og sjarmerer seg i vei :-)

Ha en god dag!

mange klemmer fra

Tusen takk for flott svar!!! Det gir meg mye å lese om dine erfaringer. Jeg føler at jeg kan forberede meg mer på den tiden som kommer når _min_ gullunge kommer i tenårene og muligens vil oppsøke sine røtter.

TUSEN TAKK!!! Og, som sagt - ønsker deg og dine alt det beste )

Hilsen

[sibadulla]

Tusen takk for flott svar!!! Det gir meg mye å lese om dine erfaringer. Jeg føler at jeg kan forberede meg mer på den tiden som kommer når _min_ gullunge kommer i tenårene og muligens vil oppsøke sine røtter.

TUSEN TAKK!!! Og, som sagt - ønsker deg og dine alt det beste )

Hilsen

Kune jo egentlig skrevet under med mitt nick med det samme, og nå glemte jeg det )

[trk1365380645]

Jeg og mannen min så også på programmet i går kveld. Veldig flott å stå fram som du gjør. Det kom også noen tårer.

Det eneste som var dumt med det programmet,var at det ikke var tekstet. Det var umulig å skjønne hva din biologiske mor sa. Og det hadde vært veldig fint å fått med seg.

Men ellers var det flott program. Vi ønsker deg lykke til framover med både din biologiske familie og din adoptivfamilie. Lykke til!!

Klem fra

tipper dere har dekoder? skift til "vanlig" nrk2, der får vi tekst!

[Vio1365380644]

Hei Vio. Takk for tips om programmet. Jeg så det, og tårene rant da dere tok farvel på Gardermoen.

For meg er det rørende og fantastisk at du kan ha et nært og godt forhold til begge mammaene dine. Jeg beundrer holdningen til din norske mamma - at hun ikke er redd for å 'dele' deg med din biologiske mamma. Det var også rørende å se kjærligheten som mama har for deg. Det må ha vært veldig tøft for henne å måtte gi avkall på deg i så mange år. Så nydelig at dere kan være en del av livene til hverandre nå. Jeg beundrer også deg for din reflekterte holdning til det hele. Det er veldig flott å se at det kan gå så bra.

Selv har jeg to jenter fra Kina, og vi vet ingenting om de biologiske foreldrene. Det er trist at jentene våre ikke har muligheten til å bli kjent med dem, men sånn er det.

Takk for alle svarene du har gitt her inne. Det er så verdifullt å få innblikk i hvordan det er å være adoptert. Du må gjerne skrive mer hvis du har lyst!

Til slutt vil jeg si at det er en nydelig liten gutt du og mannen din har. Jason er en ordentlig gullklump!

Hei!Tusen takk for at du tok deg tid til å se programmet og tusen takk for alle fine komplimenter og kommentarer også:-)

Så fint at du tenker på jentene dine og deres situasjon:-)

De fleste adopterte har ikke mulighet til å finne biologiske foreldre. Jeg tror det er utrolig viktig å jobbe med å akseptere at man ikke har noen mulighet til å finne dette. Jeg har også en biologisk far som jeg ikke har funnet så jeg har en del tanker og erfaring rundt det å ikke få svar og det å ikke vite. Dere som foreldre blir desto viktigere i deres liv. Dere er de eneste. Man takler selvfølgelig det å ikke vite ulikt, men det beste man kan gjøre er å støtte opp om barna sine i de ulike periodene.

Personlig synes jeg det er viktig å fokusere på det man kan vite noe om og gjøre noe med.Man kan dra til det landet man har blitt født i, man kan lære seg mer om kulturen. For noen er det kanskje en del av prossesen med å akseptere at man ikke kan vite. Det aller viktigste er å være realistisk og ikke drømme seg for mye bort. Noen ganger kan det være greit å se landet, lukte luktene og smake maten og samtidig tenke på alt man har i Norge og at man kan drikke vann fra springen etc. Av og til oppdager man at man har fått det beste av det beste og det er viktig å oppdage selv.

Takk for at du synes at jason er søt:-) Vi er så heldige som får lov til å være hans foreldre.

Bare still spørsmål hvis du lurer på noe mer:-)

Ha en god kveld!

Mange klemmer fra