Se på MIGRAPOLIS Tirsdag kveld!22.05.NRK2

[Vio1365380644]

Hei og tusen takk for den flotte innsikten du gir oss!

Jeg har en biologisk datter på 4,5 år og en adoptert datter fra India på 3 år.

Jeg forstod på mammaen din at du er vokst opp i en familie med en "blandet" søskenflokk.

Kan du fortelle om dine erfaringer rundt det? Har du f.eks. hatt tanker/opplevelser (+/-) rundt din egen adopsjon og at søsknene dine er fra mammas mage?

Jeg håper jo at våre egne barn kun skal ha positive erfaringer og følelser rundt dette, men man vet jo aldri...

Lykke til videre i livet!

Hei takk for at du så programmet og for at du engasjerer deg her på nettet. Ingenting er bedre enn hvis jeg kan bidra til at noen kanskje kan forstå noen ting ved det å være adoptert.Her i Norge er det jeg som er yngst og adoptert, jeg har en søster som er den biologiske datteren til adoptivforeldrene mine. Hun er 6 år eldre enn meg. Videre har jeg en tre år eldre bror, han er min biologiske bror og vi har samme mamá og papá. Han ble adoptert av et Guatemaltekisk par som flyttet til Usa da han var ca 10/12 år. Vi har ikke hatt kontakt via brev etc, vi fikk først kontakt da jeg første gang dro hjem til Guatemala i 1999. Videre har jeg en yngre søster, tre år yngre og en lillebror som nå er 10 åryngre enn meg. Småsøsknene mine og jeg har samme mor, men de to har ulike fedre.

Mage eller ikke mage, det viktigste er vel å ha det...Jeg har aldri tengt på det at jeg ikke hadde vært inni mammas mage. Jeg var heller ikke så opptatt av at søsteren min hadde vært det. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg tror kanskje jeg synes at det er noe jeg har blitt mye er klar over i voksen alder.

En adoptivfar fortalte meg en gang at de fortalte at selv om ikke datteren kom fra magen så kom hun fra hjertet og det synes jeg at er en veldig fin måte å "takle" det på.

Det viktigste er å være ønsket. Og det har jeg alltid følt at jeg har vært. Jeg tror eegentlig ikke at jeg har tenkt så mye på det at jeg er adoptert, vi var en del som ble adoptert fra ulike land på samme tid og i samme nærmiljø og jeg tror det kan ha bidratt til at jeg ikke følte meg noe annerledes. Videre ser jeg nå i min egen sønn at det er utrolig hvilke situasjoner man tilpasser seg til og jeg tror at jeg syntes det var helt naturlig at jeg hadde to mødre helt fra begynnelsen av.

Håper det var et godt nok svar:-)

Det er helt riktig at man aldri kan vite hvordan man takler det å være adoptert, men jeg tror at så lenge foreldrene har et bevisst forhold til ulike problemstillinger og har antennene ute og tilpasser seg til barnets ønsker når det gjelder hva man snakker om og når, så tror jeg at det er et godt utgangspunkt. Det er i hvert fall det jeg har erfart:-)

Nå må jeg huske på å fortelle noe veldig viktig i forhold til dette med søsken og blodsbånd, røtter etc.

Det at man har samme blod er ikke det samme som at man er søsken, eller familie. Dette har jeg fått erfare i min familiesituasjon. Adoptivforeldrene er et lysende eksempel på dette, vi har ikke samme blod, men vi utvikler oss sammen som en familie og det er det vi er. Da jeg møtte den biologiske storebroren min var det noe spesiellt fordi jeg fremdeles tenkte at blodsbånd hadde MYE å si. Men jeg har dessverre erfart at han ikke var den jeg fantaserte om og dessverre har jeg måttet innse at han ikke er en bror på den måten jeg er vant til. Det som gjør en familie til en familie, søsken til søsken er alle øyeblikkene man har sammen, de felles erfaringene og de båndene man knytter underveis.Jeg har i dag et mye bedre forhold til de yngre søsknene mine (som ikke er "hel" søsken biologisk sette, men som i aller høyeste grad er mine søsken.

Blod er blod. Man kan ikke nekte for hvem man er og det klart at jeg har et nært forhold til min biologiske mor nettopp fordi hun har født meg. Men mitt forhold til adoptivmoren min er like sterkt og det mener jeg beviser at det genetiske ikke nødvendigvis er det avgjørende for om man er familie eller ikke.

Tusen takk for lykkeønskninger og takk for oppmerksomheten:-) Spør mer om du vil:-)

ha en god kveld

[Vio1365380644]

Tusen takk for flott svar!!! Det gir meg mye å lese om dine erfaringer. Jeg føler at jeg kan forberede meg mer på den tiden som kommer når _min_ gullunge kommer i tenårene og muligens vil oppsøke sine røtter.

TUSEN TAKK!!! Og, som sagt - ønsker deg og dine alt det beste )

Hilsen

...at jeg kan være til hjelp for andre. Det er et av mine mål i livet.Det er viktig å forberede seg både for foreldre og adopterte. Det er faktisk det aller viktigste. Dersom barna har lyst til å finne fram til seg selv og til det landet de kom fra anbefaler jeg på det sterkeste at de ikke drar alene og at foreldre eller at andre nære personer reiser med den adopterte.

Håper at søken etter røtter og identitet blir positiv!

Lykke til til dere også!

klem

[flosshatt]

Jeg har akkurat sett programmet på webtv jeg. Det er utrolig lærerikt at noen står fram på den måten som du gjør. Det rørte meg på en måte jeg ikke har opplevd tidligere. Takk Vio, for at du delte !

[Vio1365380644]

Jeg har akkurat sett programmet på webtv jeg. Det er utrolig lærerikt at noen står fram på den måten som du gjør. Det rørte meg på en måte jeg ikke har opplevd tidligere. Takk Vio, for at du delte !

Hei! Tusen takk for at du tok deg tid til å se på programmet:-) Det er viktig for meg å vite at jeg med min historie kanskje kan hjelpe eller støtte andre. Det er også viktig at budskapet kan åpne nye veier og kanskje nye måter å tenke på?!

Det er alltid hyggelig å dele når så mange er åpne for å motta:-)

Takk for at du lot deg røre og for et enormt privilegium å få lov til å være en medvirkende faktor til en slik reaksjon.

Ha en fortsatt god torsdag!

klem fra

[Quito]

Jeg må innrømme at jeg ble veldig rørt av å se innslaget om deg og dine mødre. Det er flott gjort av dere alle tre å stå fram å fortelle om deres erfaringer!

Selv har jeg en 7 åring som ogå kommer fra Antigua (jeg forsto det slik at det er der du er født). Og Antigua må vel være en av verdens vakreste byer, for maken til natur og bebyggelse skal en lete lenge etter....

Kanskje kan dere være i slekt/familie? Hans ene etternavn begynner på F og hans andre på S.

Jeg ønsker deg, Jason (for en sjarmør) og din ektefelle alt godt framover.... og krysser fingrene for en lottogevinst!!

[Vio1365380644]

Jeg må innrømme at jeg ble veldig rørt av å se innslaget om deg og dine mødre. Det er flott gjort av dere alle tre å stå fram å fortelle om deres erfaringer!

Selv har jeg en 7 åring som ogå kommer fra Antigua (jeg forsto det slik at det er der du er født). Og Antigua må vel være en av verdens vakreste byer, for maken til natur og bebyggelse skal en lete lenge etter....

Kanskje kan dere være i slekt/familie? Hans ene etternavn begynner på F og hans andre på S.

Jeg ønsker deg, Jason (for en sjarmør) og din ektefelle alt godt framover.... og krysser fingrene for en lottogevinst!!

Hei! Takk for at du så på programmet:-)

Vi krysser også fingrene for lottogevinst:-)

Jeg er klar til å dra hjem til Guatemala når det skal være:-)

Dessverre er jeg ikke født eller oppvekst i Antigua, men i Guatemala City. Så derfor er jeg nok ikke i biologisk familie/slekt med sønnen deres. Men hvem vet:-) Jeg har alltid armene åpne for nye familiemedlemmer.

Antigua er en utrolig flott by og jeg har vært der mye, mitt lille fristed fra hovedstaden.

Har dere vært der mange ganger eller tenker på å reise tilbake:-) Ta kontakt hvis dere vil ha noen tips eller har noen andre spørsmål:-)

Ha en god kveld!

mange klemmer