Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Allerede i starten på veien fram mot barna våre har vi begynt å veve det nye barnet inn i livet vårt. Sånn var det da vi ventet på førstemann, og sånn har det vært denne gangen også. Er barnet unnfanget ennå? Kanskje har den usynlige veven begynt å dannes? Veven som forbinder mennesker på de underligste måter. I den ene enden av veven vokser barnet under den første mammans hjerte - i den andre enden av veven i hjertene våre. Begge steder går vi kanskje og undrer: "hvem er du, lille venn?"

Senere, når vi vet hvem barnet vårt er, tenker vi tilbake og fyller flere tråder inn i veven: " Da vi sendte dokumentene våre til Etiopia i oktober, ble du født." "Da mamma fulgte spent med på venninnens graviditet og kjente barnet hennes sparket i magen hennes i sommer, sparket du i din etiopiske mammas mage..." Lite ante vi om at veven bare var halvferdig, da vi trodde den var komplett... Det var nemlig to barn som ble født i oktober (pluss sikkert tusenvis av andre, men de hører til i andre historier). De to ble født med ti dagers mellomrom, den ene langt nord i Etiopia, den andre litt sør for Addis. Den ene ble tidlig tiltenkt sine norske foreldre, den andre mye senere (men hva vet vi egentlig om det, når alt kommer til alt??)

Storebror i Norge er kjempestolt over sine to søstre. Men det er ikke enkelt for en som ennå ikke er fyllt tre år å forstå at ikke begge skal komme og bo hos oss. - Selv om det til tider er han som har de beste forklaringene på hvorfor små barn kan bli syke og dø. Det er vanskelig å forstå hvorfor vi ikke skulle få holde henne, bore nesa ned i det herlige babyhåret, og følge henne under oppveksten... Men satt spor med det korte, lille livet sitt, det har hun gjort, både hos oss og hos våre herlige venner og familie. Kanskje møter vi henne senere en gang, hvem vet? I mellomtiden skal jeg møte henne der tankene har vinger, under en klar stjernehimmel, når jeg tenner et lys i kirken eller der hav møter himmel. Hun vil alltid ha sin egen plass i hjertene våre, den kan ikke fylles av noen andre. Og sin egen plass i vår familie, selv om hun ikke deltar i dagliglivets små og store hendelser.

Men hjertet er heldigvis både romslig og tøyelig. Det er ikke vanskelig å bli glad i flere barn. Det har livet i hvertfall vist oss nå. Om tre uker setter vi oss på flyet til Etiopia for å hente ei ustyrtelig, fantastisk, vakker lita frøken, som også har fått sin helt spesielle plass i hjertene våre. Livet er en merkelig opplevelse - det ble jeg enig med vår fantastiske saksbehandler i Adopsjonsforum om, etter en av våre mer filosofiske telefonsamtaler...

Hilsen ei som nyter vårsola blant visne blader, frosne knopper og nye spirer

Fortsetter under...

Hei.

Så godt å se at dere har kommet et skritt videre. Lykke til på reise nr. 2.

Og jeg må bare si: tårer og gåsehud fikk jeg av innlegget ditt. Det er vel ikke sikkert du husker at vi har truffet hverandre, men vi er fra samme by. Og vært på et adoptivtreff sammen. Jeg har ikke adoptert fra Etiopia, men Peru.

Lykke til.

Gjest mammafire

Har lett og lett etter passordet mitt for jeg MÅTTE bare skrive under innlegget ditt. Sitter med tårer i øynene og tenker på de to nydelige jentene dine. Har sett bilde av dem begge og de er nydelige begge to både hun dere mistet og den lille prinsessa dere snart skal ned å hente. Gled dere masse over hun som snart kommer, den andre lillesøsteren er med dere i hjertet for alltid. Sender med et dikt så skjønner du nok hvem jeg er, har jo sendt det til deg før:

Så stille

Så stille med lette fottrinn

kom du inn i min verden.

Nesten lydløst.Kun et øye-

blikk ble du. Men hvilke spor

du har etterlatt i mitt hjerte.

Hei.

Så godt å se at dere har kommet et skritt videre. Lykke til på reise nr. 2.

Og jeg må bare si: tårer og gåsehud fikk jeg av innlegget ditt. Det er vel ikke sikkert du husker at vi har truffet hverandre, men vi er fra samme by. Og vært på et adoptivtreff sammen. Jeg har ikke adoptert fra Etiopia, men Peru.

Lykke til.

Da tror jeg at jeg vet hvem du er. Hvordan står det til hos dere? Er det noen ny Peru-tur i sikte?

Annonse

Har lett og lett etter passordet mitt for jeg MÅTTE bare skrive under innlegget ditt. Sitter med tårer i øynene og tenker på de to nydelige jentene dine. Har sett bilde av dem begge og de er nydelige begge to både hun dere mistet og den lille prinsessa dere snart skal ned å hente. Gled dere masse over hun som snart kommer, den andre lillesøsteren er med dere i hjertet for alltid. Sender med et dikt så skjønner du nok hvem jeg er, har jo sendt det til deg før:

Så stille

Så stille med lette fottrinn

kom du inn i min verden.

Nesten lydløst.Kun et øye-

blikk ble du. Men hvilke spor

du har etterlatt i mitt hjerte.

Takk for nydelig dikt igjen. (Nå skjønner jeg hvem du er). Det diktet sier masse :)

Klem

Åå, nå triller tårene igjen. Slik de gjorde da jeg fikk høre dette av felles kjente.

Jeg har på en måte hatt en forestilling om at bare tildelingen kommer - bare vi får barnet så skal alt gå bra. Ingen vanskelige svangerskap, for tidlig fødsel eller krybbedød. Bare vi får tildeling så skal vi klare resten.

Og så mister dere tulla, midt i all gleden over å ha fått henne. Det er bare så ufattelig trist. jeg har tenkt mye på dere, kikket etter deg i kantina.

Det er vist ikke sånn at vi kan ta noe for gitt - livet kan være ufattelig vondt noen ganger.

Godt å høre at dere har fått et barn igjen. Det er plass til alle tre i hjertene deres.

håper dere får en god hentereise

kjempeklem

Kjære Beto,

Så utrolig vakkert skrevet! Tårene trillet på meg også, da jeg leste om datteren dere ikke fikk møte... Men, nå gleder jeg meg sammen med dere over henne dere endelig skal få møte :o) God reise til Etiopia, og lykke til!

Stor klem fra

Kjære Beto!

Så godt å høre at dere reiser snart, nå ble jeg virkelig glad på deres vegne.

Det du skriver var nydelig, snakk om å få satt ord på det:)

Kjenner meg godt igjen i det du skriver.

Vår første tildeling var en vakker liten gutt fra Etiopia som aldri fikk komme til oss. Han er fremdeles på denne jord og det er så spesielt å tenke på.

Sorgen var enorm men den har bleknet etter at vi har fått to viltre gutter i huset. Minnene om han vil vare evig, han titter ned på oss hver dag, fra oppslagstavlen vår.....

Ønsker dere en riktig GOD TUR til Etiopia.

Du får hilse alle på Amba fra oss.

Hilsen fra tobarnsguttemamman

Annonse

spennende tid

Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke men kjenner følelsene dine godt. Utrolig fint skrevet. Det er så sant det du skriver. Vi kan ikke forstå at vi ikke skal få møte dem som allerede har fått en vesentlig del i liva våre, og alle drømmene våre. Helt ufattelig. Men det er godt å kunne møte dem der hvor tankene flyr av sted. Jeg trøster meg med at Gud passer på jentene våre. Og at vi en dag skal møtes igjen. Imellomtiden har vi og våre familier alle drømmene om de nye familiemedlemmmene våre som vi aldri fikk bli kjent med. Noen ganger sterkere enn andre ganger. Og de skal vi alltid få lov til å ha med oss.

Må bare få anbefale en liten bok på slutten som vi fant stor trøst i. "Sommerlandet". Boka er skrevet for barn men vi voksne likte den også godt. Husker ikke forfatteren, men den er blå utenpå.

Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke men kjenner følelsene dine godt. Utrolig fint skrevet. Det er så sant det du skriver. Vi kan ikke forstå at vi ikke skal få møte dem som allerede har fått en vesentlig del i liva våre, og alle drømmene våre. Helt ufattelig. Men det er godt å kunne møte dem der hvor tankene flyr av sted. Jeg trøster meg med at Gud passer på jentene våre. Og at vi en dag skal møtes igjen. Imellomtiden har vi og våre familier alle drømmene om de nye familiemedlemmmene våre som vi aldri fikk bli kjent med. Noen ganger sterkere enn andre ganger. Og de skal vi alltid få lov til å ha med oss.

Må bare få anbefale en liten bok på slutten som vi fant stor trøst i. "Sommerlandet". Boka er skrevet for barn men vi voksne likte den også godt. Husker ikke forfatteren, men den er blå utenpå.

Takk for bokanbefalingen! På biblioteket kunne de ikke hjelpe oss med noen bøker som egnet seg for en treåring, så jeg laget en selv (det var det egentlig terapi i for min egen del også :))

Klem

Så nydelig og rørende fortalt!

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. For noen år siden opplevde vi at vår andre tildeling aldri kom hjem til oss. Hun var vår i 6 uker før den triste beskjeden kom. "Vår" lille jente lever fortsatt i Korea og vi håper og tror hun har det godt.

Nå har vi en herlig lillesøster som vi aldri ville vært foruten! Livet uten henne er utenkelig. Storebror og lillesøster er utrolig glade i hverandre. Likevel er det plass til ei lita jente i Korea i hjertene våre. Hun blir aldri glemt selv om hun ikke bor hos oss.

Da flyet vårt lettet fra Seoul følte jeg en enorm glede og takknemlighet over å ha blitt mamma til den skjønne jenta på fanget mitt. Samtidig følte jeg en sorg over å reise fra Korea uten den første lille jenta vår.

Diktet som mammafire skrev var nydelig. Det sier det meste.

Ønsker dere LYKKE TIL på reisen til Etiopia. Kos dere med den lille jenta deres!!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...