Den uendelige ventetiden knuste ekteskapet

[Gjest fullstendigknust]

Det var det...

Alle illusjoner om en lys fremtid der fremme, er som blåst bort. Ekteskapet tålte ikke påkjenningen av den unormalt lange ventetiden på barn.

Han fant seg en annen. Det som jeg trodde var et bunnsolid og godt ekteskap viste seg å ikke være det. Det er ikke til å stikke under en stol at den lange ventetiden slet fælt på meg og jeg ikke fungerte som jeg pleide før. Har vel gått inn i en depresjon. Ting blir ikke akkurat noe bedre nå....

Hva gjør man i en slik situasjon? Noen tips? Andre som har opplevd det samme?

[tevil]

Vet ikke hva jeg skal si men føler VELDIG med deg. Denne ventetiden kan ta knekken på mye, men at det skulle gå så galt??

Sender deg noen varme tanker og kan ikke annet en å håpe det beste for deg.

Fremtiden kan by på nye sjanser senere )))

[purre]

Vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg føler med deg og at du ikke må la depresjonen ta over styringen av livet ditt...og tross alt, ønske deg alt godt videre.

[Kathinka]

Vet ikke om dere har fått barnet eller ikke.

Uansett så er det veldig trist...

Har dere ikke fått barn, så blir vel prosessen avsluttet og du får evnt søke som enslig.

Har dere barn sammen, vil jeg råde dere til å være vennlig mot hverandre. Løse ting til det beste for barnet.

Det er nok veldig tøft nå i starten, og sikkert en fattig trøst akkurat nå; men det blir bedre etter en tid...

Ønsker deg lykke til, ta vare på deg selv!

[Gjest bulgogi]

For en grusom situasjon du er i. Ikke bare brister ekteskapet, men du opplever slik jeg forstår det at dine drømmer om barn og familie også er knust for alltid. Det er det jo ikke sikkert at de er, men i hvert fall i overskuelig fremtdi. Det å bli sviktet av den man trodde sto en aller nærmest i en slik sårbar situasjon som du befinner deg i er nesten ikke til å bære. Det jeg innstendig derfor ber deg om å gjøre er å ikke bære det alene!!!!!!!!!!!

Snakk, snakk, snakk, og gråt, hyl og fortvil. Men ikke vær alene!! Be en venninne eller et familiemedlem om å være hos deg, også overnatte hos deg. Du er i sjokk, og da trenger man først og fremst omsorg. Etter hvert vil tankene og følelsene klarne, og du vil kunne se fremover. Men det klarer du ikke nå. Hvis du får søvnproblemer ville jeg ikke vært redd for å be om sovemedisin en kort periode slik at du ikke sliter deg helt ut. Dersom du trenger å snakke med noen utenom nettverket ditt går det an å be om profesjonell hjelp, men den første tiden tror jeg det viktigste er omsorg og ivaretakelse.

Jeg tror den situasjonen du beskriver er alles skrekk. Det står på en måte så mye mer på spill for oss som adopterer dersom forholdet ryker enn det gjør for andre. Jeg tror du må sette ord på til folk hva du trenger slags omsorg tror jeg. Som utenforstående i en slik situasjon tror jeg mange ønsker å være til støtte, men vet ikke helt hvordan. Prøv og sette ord på hva slags omsorg du trenger.

Ingen som leser innlegget ditt vil være uberørt, og vi vil tenke på deg.

[sibadulla]

Kjære, kjære deg!

Jeg vil bare gi deg en STOR trøsteklem. Det gjorde dypt inntrykk på meg å lese det du skriver, og jeg føler virkelig med deg! Håper det hjelper iallfall bittelitt å vite at vi er mange her inne som tenker på deg, føler med deg og støtter deg...

Ellers må jeg bare si meg enig i rådene fra bulgogi. Det var et fint svar til deg.

Jeg vet det var ei inne her for et par år siden som var i samme situasjon som deg. Men, der hadde mannen gått med på å holde sammen til barnet var hentet.... Dette var det mange reaksjoner på her inne - både for og mot, uten at jeg skal gå inn på det nå. Hvis hun er her fortsatt, kan det jo være hun svarer deg. Jeg vet ikke hva resultatet deres ble...

Ønsker deg alt godt!!! Ta vare på deg selv.

[Gjest kinamamsen]

Sender deg en stor trøsteklem ! Vi har også hatt ekteskapelige problemer i forb. med vår barnløshet, ventetid og adopsjon. Vi har holdt sammen, men det har til tider kostet oss mye. Jeg har også slitt en del med depresjoner, så jeg vet hvordan du har det. Jeg støtter de andre svarene her. Sørg for å ha noen å snakke med og gråte hos; venner eller familie. Gi ikke opp og la deg ikke styre av depresjon og sorg. Ta tak i livet ditt igjen. Det vil komme lysere dager og bedre tider for deg etterhvert når ting har kommet litt på avstand. Akkurat nå forstår jeg at du føler deg helt knust, og at alt virkelig tungt og vanskelig.

Jeg ønsker deg alt godt og tenker på deg !

[Gjest anonym gjest]

Føler veldig med deg i din ulykkelige situasjon. Støtter de andres råd om å ikke holde sorgen inne. Gråt ut, snakk med andre, skriv deg ut av det vonde.

Selv har jeg dessverre opplevd at når adopsjonene var unnagjort, så oppsto et tomrom. Et tomrom som nå er iferd med å fylles av en ny (utenomeksteskapelig)forelskelse, om det blir noe mer og ekteskapet går dukken, vet jeg ikke.

Det er ihvertfall klart at adopsjonsprosessen kan tære hardt på et forhold.

Trøsteklemmer til deg fra en

[Gjest lailleo]

Du sier det jo selv at du ikke fungerte som vanlig. Kan skjønne han ikke gadd mer da.

Når det å vente på et barn skal være det viktigste i livet, mer viktig enn at du og han er sammen, da er det ikke særlig gøy å være sammen med deg heller vil jeg anta.

Fatter ikke at man kan synke ned i depresjoner, og miste all livsgnist på grunn av noe slikt. Du må lære deg livets gleder, sørge for å ha det bra også uten barn. Ellers greier du neppe å holde på noen mann.

Vet ikke om du kan få barn selv, men antar ikke det?

[Gjest ,aajt]

Føler veldig med deg i din ulykkelige situasjon. Støtter de andres råd om å ikke holde sorgen inne. Gråt ut, snakk med andre, skriv deg ut av det vonde.

Selv har jeg dessverre opplevd at når adopsjonene var unnagjort, så oppsto et tomrom. Et tomrom som nå er iferd med å fylles av en ny (utenomeksteskapelig)forelskelse, om det blir noe mer og ekteskapet går dukken, vet jeg ikke.

Det er ihvertfall klart at adopsjonsprosessen kan tære hardt på et forhold.

Trøsteklemmer til deg fra en

Et tomrom? Du trengte å gå å vente på noe nytt? Hva er det med dere adopsjonsfolk? Hvordan kan en adopsjon ta knekken på et forhold? Tenker dere ikke på NOE annet mens det pågår eller?

[Niobe]

Du sier det jo selv at du ikke fungerte som vanlig. Kan skjønne han ikke gadd mer da.

Når det å vente på et barn skal være det viktigste i livet, mer viktig enn at du og han er sammen, da er det ikke særlig gøy å være sammen med deg heller vil jeg anta.

Fatter ikke at man kan synke ned i depresjoner, og miste all livsgnist på grunn av noe slikt. Du må lære deg livets gleder, sørge for å ha det bra også uten barn. Ellers greier du neppe å holde på noen mann.

Vet ikke om du kan få barn selv, men antar ikke det?

Det er antagelig mye du ikke skjønner!!!

Det er da noe som heter å holde sammen i både gode og onde dager???

Nå kjenner vi antagelig ikke hele historien, men du kan da ikke mene at det å bli deprimert og nedstemt gjør at en ektefelle med god samvittighet kan forlate en?

Er du single???

[Niobe]

Et tomrom? Du trengte å gå å vente på noe nytt? Hva er det med dere adopsjonsfolk? Hvordan kan en adopsjon ta knekken på et forhold? Tenker dere ikke på NOE annet mens det pågår eller?

Det er da merkeligere ting enn adopsjon som har tatt knekken på forhold...

Men klart, det er aldri sunt for et forhold at den ene parten blir totalt opphengt i noe, men det gjelder da ikke adoptivforeldre alene, vil jeg tro!

[Gjest lailleo]

Det er antagelig mye du ikke skjønner!!!

Det er da noe som heter å holde sammen i både gode og onde dager???

Nå kjenner vi antagelig ikke hele historien, men du kan da ikke mene at det å bli deprimert og nedstemt gjør at en ektefelle med god samvittighet kan forlate en?

Er du single???

Når livet hennes tydeligvis ikke dreier seg om NOE annet enn å gå å vente på et barn, til de grader så hun faktisk synker ned i depresjoner, skjønner jeg at han ikke orket mer.

Hva med å vise ham at hun er glad i ham, har det bra med ham, og at hun faktisk kunne greid seg med bare ham i livet sitt? På den måten jeg fikk inntrykk av her viste hun jo klart at han ikke på lang nær var nok, eller det viktigste for henne.

Det er ikke særlig gøy med en person som er så overfokusert på noe slik, de mister også litt evnene til å ta hensyn og være med aktivt i hverdagens liv, og gleder!

[Niobe]

Når livet hennes tydeligvis ikke dreier seg om NOE annet enn å gå å vente på et barn, til de grader så hun faktisk synker ned i depresjoner, skjønner jeg at han ikke orket mer.

Hva med å vise ham at hun er glad i ham, har det bra med ham, og at hun faktisk kunne greid seg med bare ham i livet sitt? På den måten jeg fikk inntrykk av her viste hun jo klart at han ikke på lang nær var nok, eller det viktigste for henne.

Det er ikke særlig gøy med en person som er så overfokusert på noe slik, de mister også litt evnene til å ta hensyn og være med aktivt i hverdagens liv, og gleder!

Det der tror jeg bare det er par som har opplevd å ikke få barn som vet noe om . Jeg har venner som har vært gjennom veldig tunge perioder i forbindelse med spontanaborter, adopsjon o.l.

Selvfølgelig går det ut over forholdet, men da må det jo være greit å vita at man har hverandre, og kan dra lasset sammen! I neste om gang kunne det jo være HAN som hadde det tungt.

Man skal støtte hverandre, ikke gå i fra hverandre! Det ER vanskelig, men hvem sa at livet er lett?

[Gjest lailleo]

Det der tror jeg bare det er par som har opplevd å ikke få barn som vet noe om . Jeg har venner som har vært gjennom veldig tunge perioder i forbindelse med spontanaborter, adopsjon o.l.

Selvfølgelig går det ut over forholdet, men da må det jo være greit å vita at man har hverandre, og kan dra lasset sammen! I neste om gang kunne det jo være HAN som hadde det tungt.

Man skal støtte hverandre, ikke gå i fra hverandre! Det ER vanskelig, men hvem sa at livet er lett?

Man skal støtte hverandre ja, til en viss grad. Og det skal ikke være slik at det er bare den ene som får støtte mens den andre bare synker ned i problemene.

Tror forholdet ikke hadde vart i lengden uansett om slike ting tar knekken på forholdet.

[laban]

Når livet hennes tydeligvis ikke dreier seg om NOE annet enn å gå å vente på et barn, til de grader så hun faktisk synker ned i depresjoner, skjønner jeg at han ikke orket mer.

Hva med å vise ham at hun er glad i ham, har det bra med ham, og at hun faktisk kunne greid seg med bare ham i livet sitt? På den måten jeg fikk inntrykk av her viste hun jo klart at han ikke på lang nær var nok, eller det viktigste for henne.

Det er ikke særlig gøy med en person som er så overfokusert på noe slik, de mister også litt evnene til å ta hensyn og være med aktivt i hverdagens liv, og gleder!

Klart det ikke er noe gøy.

Alle som lider av depresjon, burde ta seg sammen.

[Gjest bulgogi]

Du sier det jo selv at du ikke fungerte som vanlig. Kan skjønne han ikke gadd mer da.

Når det å vente på et barn skal være det viktigste i livet, mer viktig enn at du og han er sammen, da er det ikke særlig gøy å være sammen med deg heller vil jeg anta.

Fatter ikke at man kan synke ned i depresjoner, og miste all livsgnist på grunn av noe slikt. Du må lære deg livets gleder, sørge for å ha det bra også uten barn. Ellers greier du neppe å holde på noen mann.

Vet ikke om du kan få barn selv, men antar ikke det?

For det er nemlig det dette handler om!!! Hun som startet tråden har garantert masse skyldfølelse over at det gikk galt, tenker "hadde jeg bare...." osv. Hun sier jo selv at mye handler om henne. Da synes jeg det er direkte frekt og svare henne på denne måten. Hade du gjort det dersom en venn/ kollega hadde fortalt deg dette "face to face"? Eller er det bare på nettet du er så uhøflig? Et gammelt uttykk heter "man sparker ikke dem som ligger nede". Tenk litt på den.

[Gjest lailleo]

For det er nemlig det dette handler om!!! Hun som startet tråden har garantert masse skyldfølelse over at det gikk galt, tenker "hadde jeg bare...." osv. Hun sier jo selv at mye handler om henne. Da synes jeg det er direkte frekt og svare henne på denne måten. Hade du gjort det dersom en venn/ kollega hadde fortalt deg dette "face to face"? Eller er det bare på nettet du er så uhøflig? Et gammelt uttykk heter "man sparker ikke dem som ligger nede". Tenk litt på den.

For meg virker det ikke som hun hadde skjønt at det kunne være henne som var skylden. Tror neppe det skader for henne å få litt mer selvinnsikt. Vi vil jo alle at det skal gå bra i neste forhold?

[Gjest lailleo]

Klart det ikke er noe gøy.

Alle som lider av depresjon, burde ta seg sammen.

Man burde ta seg litt sammen FØR man synker så dypt.

Verden er faktisk ikke fokusert rundt en enkelt person, og man må tåle litt motgang.

[carla1365380461]

For meg virker det ikke som hun hadde skjønt at det kunne være henne som var skylden. Tror neppe det skader for henne å få litt mer selvinnsikt. Vi vil jo alle at det skal gå bra i neste forhold?

For noe sprøyt - du er ute i ett oppdrag, nemlig å sparke en som ligger nede. Du burde skamme deg.

Til Fullstendig knust: Prøv å ikke la deg såre av slike ondskapsfulle innlegg. Jeg føler veldig med deg i sorgen, og det er tydelig at de fleste andre også gjør.

Mange gode tanker fra