Den uendelige ventetiden knuste ekteskapet

[serendipity]

Patettisk å måtte ha egen identitet på et debatt forum.. så lavt vil jeg nok aldri synke nei.. hvorfor skulle jeg det?

Kjærringene her inne har ikke noe liv ellers eller? Siden de har egne navn her?

Ja det ville jo omtrent være som å undergrave seg selv!!!

Du er jammen intelligent.....

Og sannerlig en av kjærringene her er du også.

[Gjest du store min!]

Men i jøsse navn da. Hvem har sagt at man må hate hverandre når man blir skilt. Dessuten synes jeg ikke du er særlig sympatisk i din uttalelse. Når folk har det vondt er det ikke kjeft de trenger enten du er enig eller uenig.

Svaret mitt var til skorpionfisken, som sier hun "ville truet med å plage mannen resten av livet dersom han ikke gikk med på adopsjonen før han stakk". Det sier meg at den skillsmissen NEPPE ville medfør et hyggelig samarbeid i etterkant.

Jeg ser ikke på det som en helt heldig situasjon for et adoptivbarn nei. Det er barnets beste i fokus, er det ikke?

[maiken76]

Du spør: Hva gjør man i en slik situasjon?

Jeg har ikke vært akkurat der. Men jeg har adoptert, og jeg er skilt, men skilsmissen kom heldigvis lenge etter adopsjonen.

Er det sånn at dere er kommet langt i prosessen? Godkjent i Norge og utland og bare venter på tildeling? Har dere fått tildeling?

Jeg vet at hvis vi hadde fått tildeling og bare ventet på å hente barnet så hadde jeg truet ham med å plage ham resten av livet om han ikke ble med for å hente barnet før han stakk til den andre kvinnen.

Hadde tildelinga vært like rundt hjørnet hadde jeg gjort det samme. Vært kynisk snill og medgjørlig. Lovet skilsmisse og smidighet og at han slipper bidrag og alt godt bare han kjørte gjennom denne adopsjonsprosessen med meg. Han måtte gjerne flytte til henne uoffisielt bare jeg fikk barnet mitt.

Joda jeg vet jeg ikke er riktig vel bevart. Du vil nok sikkert ikke gjøre det samme. De fleste er i mange tilfeller mer fornuftig enn jeg er.

Det var barnedelen. Jeg ville uansett hatet ham for å forlate meg midt i en adopsjonsprosess.

Og jeg ville ikke hatt ham tilbake. Ikke på vilkår. Han er ferdig med deg, og du må gjøre alt du kan for å få ham ut av systemet.

Jeg vet det er tungt. Ras, hyl, slå og knus noe verdifullt (helst hans ting) i veggen, snakk stygt om ham til alt og alle, men få det ut og vekk. Bitterhet gagner deg ikke og plager ikke ham. Han forlater deg når du trenger ham mest, da er han ikke skittvatnet verdt.

Sender en stor trøsteklem, vet at det er grusomt det du går igjennom.

Er det folk som deg som får lov å adoptere? Skrekk og gru...

[Gjest lailleo]

Ja det ville jo omtrent være som å undergrave seg selv!!!

Du er jammen intelligent.....

Og sannerlig en av kjærringene her er du også.

Du forstår vel ikke det jeg mener engang du tipper jeg. Det viktigste i livet må jo være å bruke et fast nick på DOL så de andre kjærringene kan kjenne igjen en? Hallo? Hva er vitsen, livet leves ikke her inne...

[serendipity]

Du forstår vel ikke det jeg mener engang du tipper jeg. Det viktigste i livet må jo være å bruke et fast nick på DOL så de andre kjærringene kan kjenne igjen en? Hallo? Hva er vitsen, livet leves ikke her inne...

????? Nei, intelligent er det sjelden noen beskylder meg for å være :-)

[Gjest lilja (tidl.)]

Har egentlig ikke noe å komme med for å trøste deg.

Men du kommer uten tvil videre! Du kommer til å hente fram ressurser du ikke ante du hadde, og om en tid eller to så kommer du opp til overflaten igjen.

Eksen min har ikke vært med på noen av "våre" to hentereiser. Derimot etablerte han et nytt forhold mens vi var i vår andre adopsjonsprosess (og levde herrens glade dager da jeg var og hentet den lille) - og slapp bomben knapt tre måneder etter at minsten kom hjem. Men det er JEG som sliter med dårlig samvittighet overfor ungene - fordi jeg trodde jeg adopterte dem til en trygg og stabil framtid, og ikke så noen som helst varsellamper lyse...

Det eneste jeg kan si, er at hvis noen for ett år siden hadde fortalt meg hvordan dette siste året skulle bli, så hadde jeg aldri vært i stand til å se for meg meg selv i noenlunde oppreist stilling.

Dette klarer du. Det er pyton, men du har en hel framtid foran deg. Det er nok vanskelig å se det fra denne synsvinkelen nå, men jeg er ikke i tvil om at du kommer til å klare deg. Og du kommer til å være TI ganger sterkere når du har arbeidet deg gjennom det!

Alt godt til deg!! *klem*

[Gjest nybakt enslig mamma]

Jeg vet ikke hva jeg skal si, annet enn at du har min dypeste medfølelse! Dette var virkelig vondt å høre.

Det er viktig at du nå tar deg tid til å bearbeide sorgen, og å finne nytt forfeste. Kanskje kan denne siden være til litt hjelp.

http://hjertesorg.tripod.com

Jeg vet at dette kanskje er for tidlig å høre akkurat nå, men det finnes også mulighet for å adoptere som enslig, dersom du på et senere tidspunkt i livet skulle ønske dette. Selv om det overhodet ikke var slik du planla det, finnes det altså andre muligheter senere.

Akkurat nå har du sikkert mer enn nok med sorgen din.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper at gleden en dag snart vil komme tilbake til deg.

Forsiktig klem fra

[Gjest En nybakt mamma]

Du sier det jo selv at du ikke fungerte som vanlig. Kan skjønne han ikke gadd mer da.

Når det å vente på et barn skal være det viktigste i livet, mer viktig enn at du og han er sammen, da er det ikke særlig gøy å være sammen med deg heller vil jeg anta.

Fatter ikke at man kan synke ned i depresjoner, og miste all livsgnist på grunn av noe slikt. Du må lære deg livets gleder, sørge for å ha det bra også uten barn. Ellers greier du neppe å holde på noen mann.

Vet ikke om du kan få barn selv, men antar ikke det?

Jeg håper virkelig ikke du selv er godkjent som adoptivforeldre, laileo, med et slikt menneskesyn og en slik mangel på grunnleggende psykologisk kunnskap som du viser.

[Gjest gi deg]

Din ektemann fant kanskje en annen måte å få barn på - brutalt sagt.

1. Gi opp dine adopsjonstanker eller -planer for barnets skyld.

2. Skaff deg en hobby, en katt eller en hund og kanskje en ny mann i livet.

3. Gi deg med å synes synd på deg selv.

Lykke til!

[Gjest nybakt enslig mamma]

Jeg vil bare føye til at du må bare overse de mange ekle innleggene fra en syk person her på forumet. Veldig trist at han/hun får holde på slik. Men ikke bry deg om ham/henne.

[trk1365380645]

Har ingenting å si til deg som kan gjøre den jævlige situasjonen bedre. Håper bare at du klarer å komme over det og gå videre med ditt liv. Han er uansett ikke verdt det!

Stor klem

[Gjest lailleo]

Jeg håper virkelig ikke du selv er godkjent som adoptivforeldre, laileo, med et slikt menneskesyn og en slik mangel på grunnleggende psykologisk kunnskap som du viser.

Nei er du gæærn, jeg greier da lage egne barn.