Første Foreldremøte i bhg

[nedtelling]

I kveld var det våres første foreldremøte i barnehagen.

Vi var jo litt spente og håpet å treffe de fleste av foreldrene (ihvertfall en av de).. Men det var sååå dårlig oppmøte (pga kveldens landskamp kanskje?) 2 avdelinger hadde foreldremøte samtidig.. I vår engels avd så er det 18 barn.. Totalt var det 13 foreldre og da var det ihvertfall 3 familier med både mamma og pappa som kom!

Synes ikke dere også at dette var lite? Jeg har jo egentlig ikke peiling eller har erfaring på dette området, men må innrømme at jeg syntes det var heller labert!

Men temaene var gode.. Kosthold i bhg og fottøy! En av foreldrene er barnefysioterapeut og vi snakket om tøfler, kontra sandaler og det å gå i bare strømpelesten.

[nanna]

Det der var bra oppmøte sammenliknet med "vår" barnehage. Og gode ting å ta opp. Her har de bare snakket om sin egen fortreffelighet og hva de eldste barna har bedrevet. Vi fikk rett og slett bare en oppsummering av hva de har gjort - intet annet.

[Dorthe]

Det var mange. Tror at normalt ca 6-8 foreldre møtte opp da minstemann gikk i barnehagen.

På skolen er det obligatorisk frammøte og jeg fikk et skikkelig kjeftebrev i posten etter å ha blitt syk og sagt ifra.

[nedtelling]

Det var mange. Tror at normalt ca 6-8 foreldre møtte opp da minstemann gikk i barnehagen.

På skolen er det obligatorisk frammøte og jeg fikk et skikkelig kjeftebrev i posten etter å ha blitt syk og sagt ifra.

Men det blir jo bare 13 av foreldrene fra 2 avdelinger.. I vår avdeling er det 18 barn og i den minste så er det ca 15 tror jeg!

Og så var det 2 fra en og samme familie også.. det vil så at mange foreldre ikke kom i det hele tatt.. 7 familier totalt.

Bhg sa at de var litt spente på hvor mange som kom fordi de hadde ikke bedt om å få bekreftelse på hvem som kom og ikke.

Årsaken til at mange ikke kom har jo jeg ingenting med.. men jeg synes det var skuffende lite oppmøte..

Hmm,, må nok bare godta dette og håpe på bedre oppmøte neste gang. :-)

[Dorthe]

Men det blir jo bare 13 av foreldrene fra 2 avdelinger.. I vår avdeling er det 18 barn og i den minste så er det ca 15 tror jeg!

Og så var det 2 fra en og samme familie også.. det vil så at mange foreldre ikke kom i det hele tatt.. 7 familier totalt.

Bhg sa at de var litt spente på hvor mange som kom fordi de hadde ikke bedt om å få bekreftelse på hvem som kom og ikke.

Årsaken til at mange ikke kom har jo jeg ingenting med.. men jeg synes det var skuffende lite oppmøte..

Hmm,, må nok bare godta dette og håpe på bedre oppmøte neste gang. :-)

Det er vanlig at det kommer få. Jeg kan tildels skjønne hvorfor. På alle møtene, blir det stort sett sagt det samme. Det blir kjedelig etterhvert for det er stort sett reprise hver gang. Skiftetøy, merking av klær, rydding av plasser, opplegg fram til sommer/jul og dårlige unnskyldniger for det foreldrene er misfornøyd med som bl.a mat, klesskift i barnehage, lite utetid osv.

Foreldresamtaler er derimot mye mer interessante.

Og jeg har stort sett møtt opp hver eneste gang, ikke fordi jeg har lyst men fordi jeg synes jeg må ) Men jeg har i hvert fall vært der.

[laban]

Mener du 13 foreldre fra 2 avd., altså 13 foreldre fra ca. 35 barn? I så fall er jeg stort sett vant til bedre oppmøte i vår barnehage, selv om det ikke nødvendigvis er noen spesielle temaer som tas opp. Evt. at de som ikke kan denne gangen, har sagt fra til personalet.

Men slike møter har en tendens til å komme til samme tidspunkt. Både skolen og barnehagen finner plutselig ut at nå er det snart påske, så det er tid for møte eller foreldresamtale eller hva det nå er. Det kan gå uker uten at det skjer noe som helst, og så er det plutselig foreldremøte både på skolen og i barnehagen i samme uka. Med flere barn kan det da fort bli problemer med å få kabalen til å gå opp.

Selv har jeg nettopp vært på konferansetime på ungdomsskolen og foreldresamtale i barnehagen, begge i samme uke og begge lagt slik at arbeidsdagen blir forkortet. Heldigvis er det bare barnehagen som også inviterer til påskefrokost i samme uke...

[Gjest neofix]

Hmmmm...

Tror ikke jeg hadde giddet gå på et møte som hadde tema kosthold i barnehagen og fottøy...

Jeg foretrekker møter som faktisk handler om mine barn. Sitte å prate om forskjellen på sandaler og tøfler blir for meg så.... *gjesp* .... ufattelig uinteressant. Ikke noe jeg ville brukt tid på, nei.

[nanchang]

I mine barnløse år var jeg misunnelig på de som kunne gå på foreldremøter i barnehagen, akkurat som de hadde og var del av et fellesskap jeg var avskåret fra. Men her har jeg blitt skuffet egentlig. Er veldig fornøyd med barnehagen vi brukte først, og der vi bor nå. Så ungene trives i barnehagen og jeg er fornøyd med de tilsatte og den jobben de gjør, og det er jo det aller viktigste.

Kommer på foreldremøte, sitter rundt bordet andre foreldre, noen kjenner hverandre godt, noen litt, og noen kjenner veldig få eller kanskje ingen. Og hva skjer? Fellesskap? Nei, taushet, folk er så redde for å prate, sitter bare der. Jeg er skravlete, og syns at praten kan godt gå selv om folk ikke kjenner hverandre så godt. Bare sitte sånn rundt bordet og stort sett holde kjeft, det er ikke noe for meg. Dette har jeg opplevd i begge barnehagene.

Så det synes jo jeg er kjedelig, og når i tillegg en del av informasjonen fra tilsatte er generell - husk på godt med skifteklær nå i denne årstiden (vi har godt med skifteklær, men det glipper sjølsagt noen ganger)

- syns at personalet heller skal ta opp denne type saker direkte med de foreldre det gjelder framfor å være så generelle på sånt.

For ikke å snakke om diskusjonene om det skal være lov å ta med leiker, hvilke leiker, en eller flere leiker og hva slags leiker - det blir mye åndssløvt her.

Jeg skjønner jo personalets behov for å ha slike møter.

[nedtelling]

Hmmmm...

Tror ikke jeg hadde giddet gå på et møte som hadde tema kosthold i barnehagen og fottøy...

Jeg foretrekker møter som faktisk handler om mine barn. Sitte å prate om forskjellen på sandaler og tøfler blir for meg så.... *gjesp* .... ufattelig uinteressant. Ikke noe jeg ville brukt tid på, nei.

Det hadde kommet klager fra noen foreldre som var lei av at barnet deres ikke hadde sko på og dermed var våte på bena da de hentet henne. Derfor så kom det opp tema om skotøy,

Når det gjelder kostholdet så var det visstnok en fortsettelse på det tema de tok opp sist! Bhg ønsket tips ang hva vi som foreldre mente at barna burde spise..

Det ble også diskusjon hvorvidt de ulike matvanene var sunne eller ikke.

Det ble også tatt opp hvordan vi som foreldre ønsket å feire når det er bursdager i bhg. Mange har reagert på at det er kaker! Når alle var samlet så var det jo en fin mulighet til å komme frem til en tilfredstillende løsning for alle

- Synes dette var fine grunner til å komme på foreldremøtet jeg!

Dessuten så var det muligheter til å spørre om det man måtte lure på da!

[Gjest neofix]

Det hadde kommet klager fra noen foreldre som var lei av at barnet deres ikke hadde sko på og dermed var våte på bena da de hentet henne. Derfor så kom det opp tema om skotøy,

Når det gjelder kostholdet så var det visstnok en fortsettelse på det tema de tok opp sist! Bhg ønsket tips ang hva vi som foreldre mente at barna burde spise..

Det ble også diskusjon hvorvidt de ulike matvanene var sunne eller ikke.

Det ble også tatt opp hvordan vi som foreldre ønsket å feire når det er bursdager i bhg. Mange har reagert på at det er kaker! Når alle var samlet så var det jo en fin mulighet til å komme frem til en tilfredstillende løsning for alle

- Synes dette var fine grunner til å komme på foreldremøtet jeg!

Dessuten så var det muligheter til å spørre om det man måtte lure på da!

Når det gjelder konkret det møtet du var på så aner jeg jo ikke - siden jeg ikke var tilstede. :-)

Men fottøy inne (som jeg regner med det var snakk om, de går vel ikke uten sko ute) - er ikke det opp til foreldrene? De som vil at barna går i sokkelesten sender ikke med tøfler eller sandaler. De som foretrekker sandaler sørger for at ungene har det...

Sånn fungerer det hos oss i allefall - å sitte generelt å diskutere hva ungene skal ha på føttene syns jeg virker meningsløst.

Likeså mat-diskusjoner. Barnehagen må jo gjerne be om tips, og evt justere seg hvis det f.eks. fremkommer at maten er for salt, eller andre ting. Men å lage det til et tema.... det å starte diskusjoner om hva som er sunt og usunt er så meningsløst! Sånt diskuteres jevnlig på foreldre/småbarn også - og konklusjonen er at det er umulig å bli "enige" om hva som er sunt kosthold.

I min venninnes barnehage har de ikke mat, de har med matpakker, og der klarte de å bruke 3 foreldremøter til å diskutere hva slags pålegg ungene skulle ha i matpakka....... Meningsløst.

[guri]

Hei på deg:-)

Synes både fottøy og kosthold måtte være interessante temaer jeg:-)

Hva sa fysioterapeuten om tøfler kontra sandaler?

mvh

[Gjest ChiengMai]

Jeg er av den typen som hver gang jeg ser oppslag om foreldremøte friskt tenker at dette må jeg få med meg, og så vips er møtekvelden over uten at jeg var der.

Jeg vet ikke helt, men jeg ser liksom ikke helt det store behovet for å være på slike møter i barnehagen, hvis de da ikke skal ta opp et tema jeg syns er spesielt interessant.

Grunnen er ganske enkel: Hver dag når ungene blir hentet i barnehagen tas viktige ting og informasjon vi trenger opp. For meg blir det meningsløst å sitte på et møte og høre om fottøy fordi dette er et problem for noen få unger. Jeg regner jo med at personalet i barnehagen snakker med de andre foreldrene og at foreldrene snakker med personalet om de tingene man føler for å ta opp der og da.

Selv syns jeg behovet for foreldremøte er større i skola der man ikke daglig snakker med lærerne.

[Gjest førskolelærer og snart mamma]

Det er vanlig at det kommer få. Jeg kan tildels skjønne hvorfor. På alle møtene, blir det stort sett sagt det samme. Det blir kjedelig etterhvert for det er stort sett reprise hver gang. Skiftetøy, merking av klær, rydding av plasser, opplegg fram til sommer/jul og dårlige unnskyldniger for det foreldrene er misfornøyd med som bl.a mat, klesskift i barnehage, lite utetid osv.

Foreldresamtaler er derimot mye mer interessante.

Og jeg har stort sett møtt opp hver eneste gang, ikke fordi jeg har lyst men fordi jeg synes jeg må ) Men jeg har i hvert fall vært der.

Som førskolelærer som enda ikke har vært på sitt første forldremøte som forelder, vil jeg gjerne si noe om foreldremøter i barnehagen...

For oss som jobber i barnehagen er det vanskelig å legge opp et møte som tilfredsstiller alle: Noen er helt nye i barnehagesammenheng, mens andre har kanskje hatt flere barn i samme barnehage over mange år. Noen foreldre er flinke til å snakke med personalet, noen får med seg det som står på lapper og i planer, og noen gjør det ikke. Så det er en stor utfordring til oss å lage gode møter for alle, og ofte klarer vi det ikke.

I den barnehagen jeg jobber nå, bestemte vi oss for å prøve å gjøre det litt annerledes enn vanlig sist gang: En skrev et "kåseri" om hvordan en dag kan være for henne, med vekt på det morsomme og fine, men også med beskrivelse av stress- situasjoner og frustrasjoner. Etterpå delte vi foreldrene i grupper, og hadde laget problemstillinger omkring ulike tema, f.eks: Hva vil dere at barnehagen skal gjøre når barnet ikke vil at mor/far skal gå om morgenen? Mao prøvde vi å finne ut hva foreldrene ønsket av OSS, samtidig som vi håpet at diskusjonene kunne være interessante for alle foreldre. Personalet deltok på hver sin gruppe, men skulle si minst mulig. På den måten fikk vi et innblikk i hva foreldrene vil at vi skal gjøre, og det gjør jobben vår lettere.

Når vi valgte denne måten, tok vi utgangspunkt i at foreldrene leser planer og skriv de får, slik at vi slipper å si det til dem, og at det er deres ansvar hvis de ikke følger med. Vi lot også diskusjoner om leketøy og sjokoladepålegg ligge, mest fordi det ikke er noe stort problem i barnehagen nå, og fordi vi mente at vi heller kan ta det opp med de foreldrene det evt måtte gjelde senere.

Men selv om det kan være kjedelig, kan den type saker være viktig for trivselen i en barnehage. Noen barn blir gira av sjokoladepålegg- da kan det være anstrengende hvis de spiser det til lunsj hver dag. Beybladene har nettopp fått ferie fra barnehagen, fordi barna som ikke hadde beyblader ble utestengt, og presset på foreldrene for å kjøpe det ble veldig stort.

Jeg skjønner at foreldremøter kan være kjedelige. Samtidig skal det innrømmes at det ikke er så inspirerende å lage til når man vet at det ikke kommer så mange... Men det er vår jobb, og jeg håper at mange vil ha glede av foreldremøtene i min barnehage også i fremtiden...

[Dorthe]

Som førskolelærer som enda ikke har vært på sitt første forldremøte som forelder, vil jeg gjerne si noe om foreldremøter i barnehagen...

For oss som jobber i barnehagen er det vanskelig å legge opp et møte som tilfredsstiller alle: Noen er helt nye i barnehagesammenheng, mens andre har kanskje hatt flere barn i samme barnehage over mange år. Noen foreldre er flinke til å snakke med personalet, noen får med seg det som står på lapper og i planer, og noen gjør det ikke. Så det er en stor utfordring til oss å lage gode møter for alle, og ofte klarer vi det ikke.

I den barnehagen jeg jobber nå, bestemte vi oss for å prøve å gjøre det litt annerledes enn vanlig sist gang: En skrev et "kåseri" om hvordan en dag kan være for henne, med vekt på det morsomme og fine, men også med beskrivelse av stress- situasjoner og frustrasjoner. Etterpå delte vi foreldrene i grupper, og hadde laget problemstillinger omkring ulike tema, f.eks: Hva vil dere at barnehagen skal gjøre når barnet ikke vil at mor/far skal gå om morgenen? Mao prøvde vi å finne ut hva foreldrene ønsket av OSS, samtidig som vi håpet at diskusjonene kunne være interessante for alle foreldre. Personalet deltok på hver sin gruppe, men skulle si minst mulig. På den måten fikk vi et innblikk i hva foreldrene vil at vi skal gjøre, og det gjør jobben vår lettere.

Når vi valgte denne måten, tok vi utgangspunkt i at foreldrene leser planer og skriv de får, slik at vi slipper å si det til dem, og at det er deres ansvar hvis de ikke følger med. Vi lot også diskusjoner om leketøy og sjokoladepålegg ligge, mest fordi det ikke er noe stort problem i barnehagen nå, og fordi vi mente at vi heller kan ta det opp med de foreldrene det evt måtte gjelde senere.

Men selv om det kan være kjedelig, kan den type saker være viktig for trivselen i en barnehage. Noen barn blir gira av sjokoladepålegg- da kan det være anstrengende hvis de spiser det til lunsj hver dag. Beybladene har nettopp fått ferie fra barnehagen, fordi barna som ikke hadde beyblader ble utestengt, og presset på foreldrene for å kjøpe det ble veldig stort.

Jeg skjønner at foreldremøter kan være kjedelige. Samtidig skal det innrømmes at det ikke er så inspirerende å lage til når man vet at det ikke kommer så mange... Men det er vår jobb, og jeg håper at mange vil ha glede av foreldremøtene i min barnehage også i fremtiden...

Jeg har tilsammen 18 års erfaring med unger i barnehagen så det er ikke så rart at jeg kan mesteparten utenat. Jeg kritiserer ikke personalet fordi jeg forstår at det er vanskelig.

Faktisk har jeg vært med på noen der foreldrene ble rådspurt om hva som kunne bli bedre. De har vært interessante og vellykkede.

Uff, nå er det skoleforeldremøtene, jeg har tretten års fartstid derfra også. Jeg skulle aldri fått unger med så stor aldersforskjell ;o)

[Gjest neofix]

Som førskolelærer som enda ikke har vært på sitt første forldremøte som forelder, vil jeg gjerne si noe om foreldremøter i barnehagen...

For oss som jobber i barnehagen er det vanskelig å legge opp et møte som tilfredsstiller alle: Noen er helt nye i barnehagesammenheng, mens andre har kanskje hatt flere barn i samme barnehage over mange år. Noen foreldre er flinke til å snakke med personalet, noen får med seg det som står på lapper og i planer, og noen gjør det ikke. Så det er en stor utfordring til oss å lage gode møter for alle, og ofte klarer vi det ikke.

I den barnehagen jeg jobber nå, bestemte vi oss for å prøve å gjøre det litt annerledes enn vanlig sist gang: En skrev et "kåseri" om hvordan en dag kan være for henne, med vekt på det morsomme og fine, men også med beskrivelse av stress- situasjoner og frustrasjoner. Etterpå delte vi foreldrene i grupper, og hadde laget problemstillinger omkring ulike tema, f.eks: Hva vil dere at barnehagen skal gjøre når barnet ikke vil at mor/far skal gå om morgenen? Mao prøvde vi å finne ut hva foreldrene ønsket av OSS, samtidig som vi håpet at diskusjonene kunne være interessante for alle foreldre. Personalet deltok på hver sin gruppe, men skulle si minst mulig. På den måten fikk vi et innblikk i hva foreldrene vil at vi skal gjøre, og det gjør jobben vår lettere.

Når vi valgte denne måten, tok vi utgangspunkt i at foreldrene leser planer og skriv de får, slik at vi slipper å si det til dem, og at det er deres ansvar hvis de ikke følger med. Vi lot også diskusjoner om leketøy og sjokoladepålegg ligge, mest fordi det ikke er noe stort problem i barnehagen nå, og fordi vi mente at vi heller kan ta det opp med de foreldrene det evt måtte gjelde senere.

Men selv om det kan være kjedelig, kan den type saker være viktig for trivselen i en barnehage. Noen barn blir gira av sjokoladepålegg- da kan det være anstrengende hvis de spiser det til lunsj hver dag. Beybladene har nettopp fått ferie fra barnehagen, fordi barna som ikke hadde beyblader ble utestengt, og presset på foreldrene for å kjøpe det ble veldig stort.

Jeg skjønner at foreldremøter kan være kjedelige. Samtidig skal det innrømmes at det ikke er så inspirerende å lage til når man vet at det ikke kommer så mange... Men det er vår jobb, og jeg håper at mange vil ha glede av foreldremøtene i min barnehage også i fremtiden...

Det du beskriver her er en av grunnene til at jeg misliker disse foreldremøtene.

Jeg misliker å bli satt til gruppearbeid under pedagogisk kyndig ledelse. Jeg misliker "morsomme" kåserier om de ansattes hverdag.

Jeg misliker også dikt, sanger, revy og drama. På foreldremøter.

Nå høres jeg fryktelig negativ ut, så la meg forklare.

Hvis MITT barn gjør noe spesielt, så forventer jeg å få høre om det. Dvs hvis mitt barn blir "hyper" av sjokoladepålegg, så regner jeg med at jeg får tilbakemelding om det direkte. Det trenger ikke flettes inn i en morsom sang fremført av ansatte i kostymer - det er nok at man sier det til meg ved henting i barnehagen.

Min primære fokus i barnehagen er barna - mitt barn først og fremst. Jeg er ikke så fryktelig interessert i å høre hvordan de ansatte opplever, føler og kåserer om sin hverdag. Hvis det er problemer med MITT barn spesielt, forventer jeg at det tas opp med meg konkret.

Er det problemer i barnegruppa (f.eks. beyblades, osv) så forventer jeg at det tas opp - enten på foreldremøtet - men på en saklig måte - vennligst ikke skriv revy om temaet - eller gjennom et informasjonsskriv til foreldrene.

Jeg misliker å bli behandlet som en førskoleunge - derfor liker jeg ikke gruppearbeid og sang og kåseri. Når vi kommer i barnehagen på møte så forventer vi å bli møtt av VOKSNE mennesker - og vi forventer å bli behandlet med respekt. Og alt for ofte syns jeg de ansatte i barnehagen ikke klarer det. De snakker "barnehagespråk" til oss, behandler oss som barn, tror at den eneste måten de kan nå fram til oss på er gjennom fargerike ark med klistremerker, morsomme sanger, eventyr og gruppearbeid.

Hvis jeg vil dikte sanger og klippe og lime så gjør jeg det sammen med ungene mine. Et møte før ha en viss struktur, en viss saklighet, en form, en MENING! Svært ofte får man inntrykk av at møtene avholdes fordi det står på planen.... ikke fordi man egentlig har noe å ta opp! Sløsing med tid.

[Gjest ChiengMai]

Det du beskriver her er en av grunnene til at jeg misliker disse foreldremøtene.

Jeg misliker å bli satt til gruppearbeid under pedagogisk kyndig ledelse. Jeg misliker "morsomme" kåserier om de ansattes hverdag.

Jeg misliker også dikt, sanger, revy og drama. På foreldremøter.

Nå høres jeg fryktelig negativ ut, så la meg forklare.

Hvis MITT barn gjør noe spesielt, så forventer jeg å få høre om det. Dvs hvis mitt barn blir "hyper" av sjokoladepålegg, så regner jeg med at jeg får tilbakemelding om det direkte. Det trenger ikke flettes inn i en morsom sang fremført av ansatte i kostymer - det er nok at man sier det til meg ved henting i barnehagen.

Min primære fokus i barnehagen er barna - mitt barn først og fremst. Jeg er ikke så fryktelig interessert i å høre hvordan de ansatte opplever, føler og kåserer om sin hverdag. Hvis det er problemer med MITT barn spesielt, forventer jeg at det tas opp med meg konkret.

Er det problemer i barnegruppa (f.eks. beyblades, osv) så forventer jeg at det tas opp - enten på foreldremøtet - men på en saklig måte - vennligst ikke skriv revy om temaet - eller gjennom et informasjonsskriv til foreldrene.

Jeg misliker å bli behandlet som en førskoleunge - derfor liker jeg ikke gruppearbeid og sang og kåseri. Når vi kommer i barnehagen på møte så forventer vi å bli møtt av VOKSNE mennesker - og vi forventer å bli behandlet med respekt. Og alt for ofte syns jeg de ansatte i barnehagen ikke klarer det. De snakker "barnehagespråk" til oss, behandler oss som barn, tror at den eneste måten de kan nå fram til oss på er gjennom fargerike ark med klistremerker, morsomme sanger, eventyr og gruppearbeid.

Hvis jeg vil dikte sanger og klippe og lime så gjør jeg det sammen med ungene mine. Et møte før ha en viss struktur, en viss saklighet, en form, en MENING! Svært ofte får man inntrykk av at møtene avholdes fordi det står på planen.... ikke fordi man egentlig har noe å ta opp! Sløsing med tid.

Problemer som f.eks beyblades bør tas opp med hver enkelt det gjelder når problemene dukker opp, ikke på et foreldremøte kanskje flere måneder etter at populariteten har dalt til nullpunktet igjen.

I vår barnehage henger det oppslag om slikt mens det er "ferskt".

Ellers er jeg enig i mye av det neofix skriver.

[ahg]

Som førskolelærer som enda ikke har vært på sitt første forldremøte som forelder, vil jeg gjerne si noe om foreldremøter i barnehagen...

For oss som jobber i barnehagen er det vanskelig å legge opp et møte som tilfredsstiller alle: Noen er helt nye i barnehagesammenheng, mens andre har kanskje hatt flere barn i samme barnehage over mange år. Noen foreldre er flinke til å snakke med personalet, noen får med seg det som står på lapper og i planer, og noen gjør det ikke. Så det er en stor utfordring til oss å lage gode møter for alle, og ofte klarer vi det ikke.

I den barnehagen jeg jobber nå, bestemte vi oss for å prøve å gjøre det litt annerledes enn vanlig sist gang: En skrev et "kåseri" om hvordan en dag kan være for henne, med vekt på det morsomme og fine, men også med beskrivelse av stress- situasjoner og frustrasjoner. Etterpå delte vi foreldrene i grupper, og hadde laget problemstillinger omkring ulike tema, f.eks: Hva vil dere at barnehagen skal gjøre når barnet ikke vil at mor/far skal gå om morgenen? Mao prøvde vi å finne ut hva foreldrene ønsket av OSS, samtidig som vi håpet at diskusjonene kunne være interessante for alle foreldre. Personalet deltok på hver sin gruppe, men skulle si minst mulig. På den måten fikk vi et innblikk i hva foreldrene vil at vi skal gjøre, og det gjør jobben vår lettere.

Når vi valgte denne måten, tok vi utgangspunkt i at foreldrene leser planer og skriv de får, slik at vi slipper å si det til dem, og at det er deres ansvar hvis de ikke følger med. Vi lot også diskusjoner om leketøy og sjokoladepålegg ligge, mest fordi det ikke er noe stort problem i barnehagen nå, og fordi vi mente at vi heller kan ta det opp med de foreldrene det evt måtte gjelde senere.

Men selv om det kan være kjedelig, kan den type saker være viktig for trivselen i en barnehage. Noen barn blir gira av sjokoladepålegg- da kan det være anstrengende hvis de spiser det til lunsj hver dag. Beybladene har nettopp fått ferie fra barnehagen, fordi barna som ikke hadde beyblader ble utestengt, og presset på foreldrene for å kjøpe det ble veldig stort.

Jeg skjønner at foreldremøter kan være kjedelige. Samtidig skal det innrømmes at det ikke er så inspirerende å lage til når man vet at det ikke kommer så mange... Men det er vår jobb, og jeg håper at mange vil ha glede av foreldremøtene i min barnehage også i fremtiden...

Jeg har lyst til å komme med en liten motvekt til neofix.

Personlig er jeg så 'barnslig' at jeg liker at ikke alt skal være så saklig og 'voksent' bestandig. Det kan bli så inderlig tørt og kjedelig. Hvorfor ikke gjøre ting litt mer levende en gang iblant? Vi er som voksne så vant til ensidig dyrking av vår venstre hjernehalvdel at jeg synes det er deilig med litt avveksling. Kåseri - ja takk, gjerne for meg. Spesielt hvis det er levende framstilt. Gruppearbeid har jeg heller ikke noe imot, selv om jeg tror det kan være svært varierende hva som kommer ut av det.

Jeg har vært på noen foreldremøter etter hvert (i 3 ulike barnehager), og jeg har aldri hatt noen følelse av ikke å bli behandlet som en voksen.

Jeg synes også det kan være interessant å høre om problemstillinger som tas opp - selv om de ikke angår mine barn direkte - og hvilke synspunkter andre foreldre har. Da kan jeg bli oppmerksom på ting jeg ikke har tenkt over eller lagt merke til, og jeg kan få innspill som gir meg noe nytt å tenke på.

Jeg respekterer fullt ut at noen ønsker strengt saklige møter med temaer som er relevante for dem personlig. Og jeg skjønner godt at man kan bli lei av å høre om de samme tingene om og om igjen.

Samtidig har jeg også full forståelse for at det ikke er lett for barnehagepersonalet å få til møter som treffer alle.

Og jeg er altså av den typen som synes det er morsomt hvis de prøver noe som er litt kreativt.

[Gjest førskolelærer og snart mamma]

Det du beskriver her er en av grunnene til at jeg misliker disse foreldremøtene.

Jeg misliker å bli satt til gruppearbeid under pedagogisk kyndig ledelse. Jeg misliker "morsomme" kåserier om de ansattes hverdag.

Jeg misliker også dikt, sanger, revy og drama. På foreldremøter.

Nå høres jeg fryktelig negativ ut, så la meg forklare.

Hvis MITT barn gjør noe spesielt, så forventer jeg å få høre om det. Dvs hvis mitt barn blir "hyper" av sjokoladepålegg, så regner jeg med at jeg får tilbakemelding om det direkte. Det trenger ikke flettes inn i en morsom sang fremført av ansatte i kostymer - det er nok at man sier det til meg ved henting i barnehagen.

Min primære fokus i barnehagen er barna - mitt barn først og fremst. Jeg er ikke så fryktelig interessert i å høre hvordan de ansatte opplever, føler og kåserer om sin hverdag. Hvis det er problemer med MITT barn spesielt, forventer jeg at det tas opp med meg konkret.

Er det problemer i barnegruppa (f.eks. beyblades, osv) så forventer jeg at det tas opp - enten på foreldremøtet - men på en saklig måte - vennligst ikke skriv revy om temaet - eller gjennom et informasjonsskriv til foreldrene.

Jeg misliker å bli behandlet som en førskoleunge - derfor liker jeg ikke gruppearbeid og sang og kåseri. Når vi kommer i barnehagen på møte så forventer vi å bli møtt av VOKSNE mennesker - og vi forventer å bli behandlet med respekt. Og alt for ofte syns jeg de ansatte i barnehagen ikke klarer det. De snakker "barnehagespråk" til oss, behandler oss som barn, tror at den eneste måten de kan nå fram til oss på er gjennom fargerike ark med klistremerker, morsomme sanger, eventyr og gruppearbeid.

Hvis jeg vil dikte sanger og klippe og lime så gjør jeg det sammen med ungene mine. Et møte før ha en viss struktur, en viss saklighet, en form, en MENING! Svært ofte får man inntrykk av at møtene avholdes fordi det står på planen.... ikke fordi man egentlig har noe å ta opp! Sløsing med tid.

Beklager at det er flere enn ditt barn i barnehagen! Barnehagepersonalet er faktisk nødt til å se på barnagruppen som helhet i foreldremøtesammenheng... Og ditt barn fungerer heller ikke uavhengig av de andre barna, nesten alt som skjer i barnehagen henger sammen. Så det angår faktisk ditt barn hvis det blir uro pga sjokoladepålegg, selv om ditt barn bare spiser leverpostei! Jeg skjønner at man ønsker relevante problemstillinger når man bruker tid på møter, og jeg tror at personalet i mange barnehager gjør sitt beste for at flest mulig skal kunne engasjere seg. Men det krever også at foreldrene ønsker å engasjere seg, og klarer å se mer enn bare sitt eget barns behov.

Ellers er det med smaken som med baken, så hvordan man foretrekker at møter er lagt opp er nok forskjellig fra person til person. Men i min barnehage fikk vi mange flere positive tilbakemeldinger når vi gjorde det på denne måten enn på "vanlig kjedelig møtevis"...