håpløse mødre

[Gjest oppgitt over mødre]

Nå skal jeg fortelle dere om våre håpløse mødre.

Min mor er lesbisk og har nå fått det for seg at hun er rette person til å stå på barrikadene og tale homofiles rettigheter.

I og for seg en god sak dette, men da vi for en stund siden søkte om adopsjon tok vi opp dette med VB og de anbefalte oss å holde det skjult i fare for at giverlandet ikke ville gi oss barn.

I går hadde jeg en lengre samtale med min mor og gjentok dette - som jeg har fortalt flere ganger før. Hun reagerte med å bli rasende og sa at det ikke kunne være lov. Saken er at norsk lov og giverlandets lov er forskjellig. Dett må man som adoptanter respektere, men det mente min mor var feil.

Det hele endte med at jeg fortalte at hvis hun nå skulle stå på barrikadene så kom våres kontakt med henne til å bli sjeldnere fordi nå er det å få adoptert barn det som er viktigst for meg. Hun hadde ingen forståelse for dette, og det er heller ikke lett for meg.

Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for jeg orker ikke miste muligheten til å få barn pga en mor som får et "kall".

Siden VB har gitt oss så klar beskjed vet vi jo hva giverlandet mener. Vi

klarte å unngå temaet da vi hadde samtaler med barnevernet, men frykten ligger jo der til vi faktisk har et barn. Og siden har vi jo ønsker om å adoptere flere barn.

Så til den andre håpløse mora.

Min svigermor har fått med seg at ventetiden i giverlandet har forandret seg mye siden vi startet prosessen. Hennes teori er at de drar ut tiden mest mulig for å få oss til å betale mer. Jeg har fortalt flere ganger at det ikke er tilfelle og at Norske myndigheter en nøye på at ting skal gå riktig for seg.

Hun tror selvsagt bare at jeg er naiv siden vi er førstegangsadoptanter.

Hadde hun holdt meningen sin for seg selv hadde jeg taklet det, men nå har jeg flere ganger opddaget at hun forteller dette til venner, familie og andre hun kommer inn på temaet adopsjon med.

Jeg synes disse ryktene hun setter igang er farlige, de kan skalde VB, deres forhold til giverlandet og adopsjonsholdninger generellt.

Jeg har prøvd å si det til henne hvor alvorlige rykter det er hun setter i gang, men det preller av på henne.

Nå har jeg fått ut litt gruff!

Tror dere disse mødrene virkelig kan skade saken for oss og i værste tilfelle gjøre at vi ikke får adoptere?

Hilsen fortvilet og

[Gjest annen adoptant med håpløs mor.-]

Hei.

Jeg skjønner godt at du er redd og fortvilet over både den ene og den andre,,men iom at dere har skrevet sosialrapporten, så tror jeg det er liten grunn til å være redd for at noe vil skje med søknaden deres.

Dessuten så er det jo mora di som er lesbisk, ikke du. Dermed så skulle det jo ikke være noen grunn til å fortvile.

Lesbiske får ikke adoptere i dag, men BARN av lesbiske/homofile kan jo det..........

Håper alt ordner seg for dere, og at du får styrke til å heve deg over disse håpløse mødrene

Trøstehilsen fra en

[juki]

Kjære deg,

Som førstegangs (annen, tredje) adoptant bekymrer en seg for mye. Men Husk det er DERE som skal adoptere. Hvis dere oppfyller kravene og får godkjenning i Norge så går det helt sikkert greitt! Lykke til!

Har forøvrig stor forståelse for din situasjon. Hvis din svigermor virkelig tror det du sier, anbefaler jeg deg å få henne til å ringe adopsjonsforeningen - kanske litt saklig informasjon derfra kan hjelpe!

[Gjest lykketil]

Huff stakkars deg...tror som de andre her at siden sosialrapporten er skrevet så blir ikke det noe problem. Ellers ville jeg latt være å snakke med disse mødrene om adopsjonsprosessen. Neste gang dere skal adoptere sier dere ingen ting før alt er i boks. Og ikke bruk energi på å diskutere med svigermor som har sine egne teorier. Svar på det hun spør om men ikke diskuter med henne. huff, jeg blir helt svett på dine vegne....

[nanchang]

Hadde en morsom sjef tidligere, når det var fullstendig håpløse kunder, og vi akket oss over disse, så sa hun "bare jatt med dem til sykebilen kommer".

Hvis disse håpløse to bringer temaet adopsjon på bane, så er det en veldig fin teknikk å late som du fikk et helt plutselig anfall av distrehet og brutalt skifte samtaleemne, liksom at du er blitt helt døv på adopsjonsøret.

[ahg]

Skjønner at du blir fortvila, og samtidig må jeg nesten smile litt også. Det var da svært til mødre :-)

Som de andre, tror jeg du kan ta det helt med ro. Det er DU som skal adoptere, og du er verken lesbisk eller sprer feilaktige rykter.

Jeg vil tippe at moren din reagerer på ikke å bli akseptert for den hun er (i giverlandet), og at hun føler behov for å markere seg. Kunne det hjelpe at du forsikrer henne at DU aksepterer henne som hun er, og at du kun ligger lavt med hennes legning fordi giverlandet ikke har den toleransen dere ønsker? Så klart moren din kan bli en flott mormor - hennes seksuelle legning har da ikke noe med det å gjøre (synes jeg i hvert fall). Om myndighetene i giverlandet ikke tror det, så nytter det nok dessverre lite å bli rasende. Man får heller synes synd på dem som tenker så snevert. Ville det være mulig for deg og moren din å alliere dere hoderystende til giverlandets holdninger, være enig om at det er helt irrelevant for hennes skikkethet som mormor at hun er lesbisk, og at det er det å få barnet som tross alt er viktigst i dette tilfellet?

Når det gjelder svigermor, så kan du vel ikke gjøre stort annet enn å si klart fra hva du mener (bestemt og tydelig mens du ser henne rett i øynene). Har forresten mannen din vært TYDELIG med henne? Uansett, vil hun ikke, så vil hun ikke. For meg virker det absurd at du skulle måtte stå til rette for svigermors uttalelser, når de vitterlig ikke er dine. Liker Jukis forslag om å be henne ringe VB, slik at hun kan få en uttalelse fra foreningen selv. Et forslag til fra meg: Takk henne for at hun er opptatt av at dere ikke skal bli lurt, og presiser at den beste støtten hun kan gi dere nå, er å være positiv.

Ut fra måten du skriver på, virker du både samvittighetsfull og ansvarsbevisst. Det må da være veldig gode egenskaper å ha som mor :-)

Håper det roer seg med mødrene, og at dere kommer til en forståelse og fredsslutning med dem. Ellers får dere holde passelig avstand til adopsjonsprosessen er gjennomført, og ikke gi mer næring til konfliktene.

Oppmuntringsklem fra

[Gjest lesbisk singel mamma]

Hei.

Jeg skjønner godt at du er redd og fortvilet over både den ene og den andre,,men iom at dere har skrevet sosialrapporten, så tror jeg det er liten grunn til å være redd for at noe vil skje med søknaden deres.

Dessuten så er det jo mora di som er lesbisk, ikke du. Dermed så skulle det jo ikke være noen grunn til å fortvile.

Lesbiske får ikke adoptere i dag, men BARN av lesbiske/homofile kan jo det..........

Håper alt ordner seg for dere, og at du får styrke til å heve deg over disse håpløse mødrene

Trøstehilsen fra en

En liten rettelse: det er ikke ulovlig for en lesbisk kvinne å adoptere i dag. Det er lesbiske i parforhold som ikke får lov å adoptere. Sålenge hun er enslig. (Dette sa til og med Svarstad Haugland i sin tid!)

Sosialkontorene har faktisk ikke anledning til å spørre om legning. Bortsett fra når det gjelder Kina, som er strenge på dette.

[Gjest malun]

Skjønner at du blir fortvila, og samtidig må jeg nesten smile litt også. Det var da svært til mødre :-)

Som de andre, tror jeg du kan ta det helt med ro. Det er DU som skal adoptere, og du er verken lesbisk eller sprer feilaktige rykter.

Jeg vil tippe at moren din reagerer på ikke å bli akseptert for den hun er (i giverlandet), og at hun føler behov for å markere seg. Kunne det hjelpe at du forsikrer henne at DU aksepterer henne som hun er, og at du kun ligger lavt med hennes legning fordi giverlandet ikke har den toleransen dere ønsker? Så klart moren din kan bli en flott mormor - hennes seksuelle legning har da ikke noe med det å gjøre (synes jeg i hvert fall). Om myndighetene i giverlandet ikke tror det, så nytter det nok dessverre lite å bli rasende. Man får heller synes synd på dem som tenker så snevert. Ville det være mulig for deg og moren din å alliere dere hoderystende til giverlandets holdninger, være enig om at det er helt irrelevant for hennes skikkethet som mormor at hun er lesbisk, og at det er det å få barnet som tross alt er viktigst i dette tilfellet?

Når det gjelder svigermor, så kan du vel ikke gjøre stort annet enn å si klart fra hva du mener (bestemt og tydelig mens du ser henne rett i øynene). Har forresten mannen din vært TYDELIG med henne? Uansett, vil hun ikke, så vil hun ikke. For meg virker det absurd at du skulle måtte stå til rette for svigermors uttalelser, når de vitterlig ikke er dine. Liker Jukis forslag om å be henne ringe VB, slik at hun kan få en uttalelse fra foreningen selv. Et forslag til fra meg: Takk henne for at hun er opptatt av at dere ikke skal bli lurt, og presiser at den beste støtten hun kan gi dere nå, er å være positiv.

Ut fra måten du skriver på, virker du både samvittighetsfull og ansvarsbevisst. Det må da være veldig gode egenskaper å ha som mor :-)

Håper det roer seg med mødrene, og at dere kommer til en forståelse og fredsslutning med dem. Ellers får dere holde passelig avstand til adopsjonsprosessen er gjennomført, og ikke gi mer næring til konfliktene.

Oppmuntringsklem fra

Dette synes jeg var et flott svar. Støtter det!

[Gjest annen adoptant med håpløs mor]

En liten rettelse: det er ikke ulovlig for en lesbisk kvinne å adoptere i dag. Det er lesbiske i parforhold som ikke får lov å adoptere. Sålenge hun er enslig. (Dette sa til og med Svarstad Haugland i sin tid!)

Sosialkontorene har faktisk ikke anledning til å spørre om legning. Bortsett fra når det gjelder Kina, som er strenge på dette.

Ja- ordla meg helt feil der. Beklager det !

Mente selvsagt lesbisk i parforhold. Dessuten også at dersom man adopterer fra Kina som enslig må man skrive under på at man ikke er lesbisk. Stemmer ikke dette ?

Vennlig hilsen