Ussel (?) svigermor. JEG BLIR GAL!

[Mumlegåseegg]

Hvorfor er det tilsynelatende slik at svigermødre bare SKAL være noe herk?

Jeg har i snart 7 år forsøkt å være fredsmegler mellom min mann og hans mor. Dama er over 60 år, men oppfører seg utrolig merkelig.

Jeg har åpnet meg veldig for henne; tenkt at hun er da bare et menneske, og at det finnes noe godt i henne også, slik det gjør i de fleste mennesker.

Jeg har stilt opp for henne; hjulpet henne med datamaskin når hun ønsket det, selv sent på kvelden. Når hun ønsker hjelp til noe, skal det skje omgående! Jeg har skrevet flere brev for henne, bla. avverget inkassosak, hjulpet henne med å få trygd etter avslag fra trygdekontoret, osv. Hun har fått mat til kattene sine flere ganger, da snakker vi om brett med boksemat og sekker med tørrfòr.

Aldri har det vanket noe til gjengjeld, men jeg har ikke forventet noe heller. Overraskelsen var derfor stor, da hun plutselig kom med fullt hagemøblement til oss, riktignok brukt, og det skulle egentlig kastes, men dog. Vi ble glade, for vi har dårlig råd, og jeg er for tiden sykemeldt og under omskolering pga. fibromyalgi.

Jeg og gubben har fire barn til sammen, tre av dem er mine, en har vi sammen, en har han helt utenfor; skjønner?

Mine-din-vår. Det fungerer utmerket, og vi er veldig bevisste på å aldri gjøre forskjell på barna.

Svigermor, derimot, kunne ikke brydd seg mindre om mine unger, hun viser så tydelig at hun rent ut avskyr dem, og det må hun få lov til, men jeg aksepterer ikke at hun viser det for ungene!

I går ville min manns datter og min yngste overnatte hos henne -det er ikke så ofte min manns datter er på besøk, og i det siste har vi hatt et godt forhold til svigermor også, så selvsagt sa vi ja, det var da bare koselig!

Min eldste datter reagerte, synes selvsagt ikke noe om å være alene med trege foreldre og en innpåsliten lillebror, men det gikk da greit, og vi koste oss hjemme.

I dag skulle vi hente dem, og spørsmålet om de kunne bli en natt til, dukket opp.

Da syntes jeg at i såfall burde den eldste jenta mi få lov, mente jeg, og at den yngste kunne være hjemme i kveld.

Da ble det leven, skal jeg fortelle dere!

Jeg er dypt sjokkert enda; hun vegret seg totalt, og kom med noe smørerier om at jeg skulle bestemme alt, og at jeg ikke likte min manns datter, og stakkars mannen min, han var så kuet av meg og fløy rundt som et pisket skinn.....

*?*

Jeg ble så paff! Hadde mest lyst til å reise meg og gå derfra!

men OK, tenkte jeg, får roe meg ned, og være diplomatisk. Så jeg sa til jentene mine, at da får begge bli med hjem. Jeg sa også til min manns datter at hun måtte velge selv, ville hun overnatte, så fikk hun selvsagt lov til det.

Hun sa at hun gjerne ville ha min eldste datter der, hvorpå svigermor freser ut at ;"nei, det kan isåfall bare være det samme, når man ikke kan bestemme i sitt eget hus, engang!"

Jeg så på henne og spurte hva hun mente, og fikk slengt i trynet at JEG ikke brød meg om hva min manns datter ønsket.... Men hva med mine barn, da? Jeg kan da ikke forskjellsbehandle dem fordi hun ønsker at hennes barnebarn skal få si vilje????

Det vil si, min stedatter sa klart og tydelig at hun ØNSKET min eldste datter der, men det ville ikke svigermor høre snakk om, nei!

Snakker om å kaste stein i glasshus! Hun har så og si aldri gjort noe eller gitt noe til vår felles sønn, som OGSÅ er hennes barnebarn, men øser gaver og tid over min stedatter, det gjør hun. Er ikke DET forskjell, da?

Og kommer med påstander det ikke finnes belegg for; som at JEG forskjellsbehandler mine og hans særkullsbarn? Hva er det for slags tull, når hun ikke engang klarer å komme med noe konkret tilfelle?

Hun brølte faktisk til meg, i barnas påsyn, og vi bare gikk derfra fort som f....

Så kom hun løpende ut, og ropte at hun skulle ha igjen hagemøblene vi hadde fått!

Jeg må nesten le...

Er det virkelig mulig?

Min mann sa da vi kom hjem; skjønner du hvorfor jeg ikke ville ha kontakt med henne?

Og nå skjønner jeg det meget godt.

Hun har tre sønner, og nå er det to av dem som ønsker å kutte all kontakt...

Måtte bare få det ut, takk for at du gadd å lese frustrasjonen min!

[snø]

Jeg har i en tråd sagt at jeg tror noen konstruerer svigermorprobelemer, men hadde jeg hatt en sånn svigermor som du beskriver, så hadde det rabla for meg!!

All min forståelse....

Beste hilsen fra

[Gjest Daisy]

Vet ikke hva jeg skal si til det der, jeg. Men det var hvertfall litt action som du sa

[Gjest malun]

Jeg har i en tråd sagt at jeg tror noen konstruerer svigermorprobelemer, men hadde jeg hatt en sånn svigermor som du beskriver, så hadde det rabla for meg!!

All min forståelse....

Beste hilsen fra

Jeg skriver under på den!

*og takker Gud for min svigermor, som bare er litt pratsom*

[Gjest halina]

Det finnes flotte svigermødre, det finnes masete svigermødre, slitsomme svigermødre, håpløse svigermødre - og så finnes det slike som din svigermor - som bare er ubeskrivelig!

Jeg skjønner din mann - hans kommentar om at han ikke vil ha noe med henne å gjøre. Og jeg tror han har rett. Det er det som må til, for at DERE skal ha det godt! Jeg syns vel ikke det er nødvendig å kutte kontakten helt, men begrense den til minimum. Høflige besøk tre ganger i året.

Svigermoren din er sannsynligvis maktsyk, ikke ussel. Og sånne folk er det best å holde seg unna! Trøst deg med at mannen din er mer enn enig med deg, han vil ikke komme til å kjempe for kontakt.

[Mr Kahn]

Svigermødrenes frustrasjon, slik du beskriver den, er ofte trigget av sjalusi; du har tatt hennes plass i sønnens liv. Hvis du skal klare å fylle den plassen, så må du være en blåkopi av henne, eller helst være henne. Og enda ville det aldri være bra nok!

Svigerforldre, eller foreldre for den saks skyld, bør tas med små doser, og helst med lange mellomrom. En dag vil du selv bli en svigermor, og da er det kanskje viktig å huske hvordan din svigermor behandlet deg. Hvis alle svigermødre bare kunne huske hvordan de selv ble mottatt og behandlet, så ville snart myten om svigertroll- og drager være en saga blott.

Ha en god påske.

[Gjest -også mamma]

Når jeg blir gammel og svigermor skal min svigerdatter værsgod få krysse av på et skjema jeg har tenkt å lage, på hvordan hun vilvi skal ha det. Type:

1: Når det gjelder besøk, vil du:

a) at jeg ringer først

stikker innom uten å ringe, på en snarvisitt

c) at besøk avtales god tid i forveien.

Skjønner at du sliter med din svm. Hadde det vært meg hadde jeg nok kuttet kontakten. Slik oppfører man seg ikke overfor andre mennesker.

Min svm/ svf blir også litt for too much i blant, men ikke i nærheten av dette.

[amber sun]

Jeg har i en tråd sagt at jeg tror noen konstruerer svigermorprobelemer, men hadde jeg hatt en sånn svigermor som du beskriver, så hadde det rabla for meg!!

All min forståelse....

Beste hilsen fra

Tiltredes.

[Mumlegåseegg]

Svigermødrenes frustrasjon, slik du beskriver den, er ofte trigget av sjalusi; du har tatt hennes plass i sønnens liv. Hvis du skal klare å fylle den plassen, så må du være en blåkopi av henne, eller helst være henne. Og enda ville det aldri være bra nok!

Svigerforldre, eller foreldre for den saks skyld, bør tas med små doser, og helst med lange mellomrom. En dag vil du selv bli en svigermor, og da er det kanskje viktig å huske hvordan din svigermor behandlet deg. Hvis alle svigermødre bare kunne huske hvordan de selv ble mottatt og behandlet, så ville snart myten om svigertroll- og drager være en saga blott.

Ha en god påske.

Takk for kloke ord; jeg tror jammen du har rett!

Det rareste er, at hun lirte av seg hvor manipulerende og slem jeg var mot sønnen hennes, og etterpå sier han til meg at *hun snakket ikke om deg, men om seg selv*....

En God Påske til deg, også!

[Gjest anonym pga tema]

Dette er som å høre min mors svigermor, altså min farmor.

Nå som jeg er godt voksen, har jeg skjønt at hun må ha hatt en personlighetsforstyrrelse.

Etter at jeg trakk den konklusjonen, har også min mor fortalt meg at hun var innlagt på psykiatrisk flere ganger.

[mrxx]

Synes du er tålmodig, som ikke har reagert før og ikke tente på alle pluggene under det siste besøket.

Heretter gir du faen i hele mennesket. Ha minimalt med kontakt med henne, så hun kanskje skjønner hva hun holder på med. Ta igjen hver gang hun prøver seg på motbydeligheter, si at du ikke tålererer slik oppførsel.

Det må da være måte på av idioti.

Nå har du prøvd med det gode og det har ikke hjulpet, så da er det ingen vits i å fortsette med det. Innta en lunken holdning til henne.

Kjør hagemøblene tilbake, sett dem på gårdsplassen og reis igjen uten å snakk med henne.

[Gjest malun]

Svigermødrenes frustrasjon, slik du beskriver den, er ofte trigget av sjalusi; du har tatt hennes plass i sønnens liv. Hvis du skal klare å fylle den plassen, så må du være en blåkopi av henne, eller helst være henne. Og enda ville det aldri være bra nok!

Svigerforldre, eller foreldre for den saks skyld, bør tas med små doser, og helst med lange mellomrom. En dag vil du selv bli en svigermor, og da er det kanskje viktig å huske hvordan din svigermor behandlet deg. Hvis alle svigermødre bare kunne huske hvordan de selv ble mottatt og behandlet, så ville snart myten om svigertroll- og drager være en saga blott.

Ha en god påske.

Min svigermor husker heldigvis sin jæ¤# svigermor veldig godt.

Så hun er veldig grei å ha med å gjøre, selv om hun bor rett i nærheten av oss.

Men jeg tror nok det er en del svigerdøtre som kunne ha senket skuldrene og git svigermor litt slingringsmonn, også. Det er liksom greit å rakke ned på svigers uansett.

[Anki]

Herregud, for ei kjerring!

Reagerte på en ting du skrev: "

Svigermor, derimot, kunne ikke brydd seg mindre om mine unger, hun viser så tydelig at hun rent ut avskyr dem, og det må hun få lov til, men jeg aksepterer ikke at hun viser det for ungene!"

Jeg ville faktisk ikke syns det var greit i det hele tatt jeg da. Innerst inne må hun jo få mene akkurat hva hun vil, men å gi uttrykk for det overfor noen av dere er slemmere enn hva jeg syns man bør tillate. Jeg har en sønn fra et tidligere forhold, og vi har ingen felles unger ennå, men heldigvis gir ikke svigermora mi blaffen i sønnen min. Men det skulle bare mangle også da. han er en like naturlig del av vår familie som mannen min og jeg er.

[Anki]

Min svigermor husker heldigvis sin jæ¤# svigermor veldig godt.

Så hun er veldig grei å ha med å gjøre, selv om hun bor rett i nærheten av oss.

Men jeg tror nok det er en del svigerdøtre som kunne ha senket skuldrene og git svigermor litt slingringsmonn, også. Det er liksom greit å rakke ned på svigers uansett.

Helt enig med deg. Syns enkelte bare sitter og leter etter feil ved svigermora si... Ikke myntet på Mumlegåsegg altså.