Hvorfor tenker jeg slik?

[Gjest Persann]

Hei

Jeg har skrevet en del om dette her før men føler at jeg liksom aldri har fått et svar jeg kan leve med.

Min sak er jo at jeg ønsker meg en kjæreste. Jeg er 23 år nå og føler at tiden liksom har flydd fra meg. I ungdomstiden var jeg en veldig usikker gutt og var det helt jeg ble 23 (er gutt). Så begynte jeg å gå hos psykolog og ting har blitt noe bedre men fremdeles er det noen løs tråder. Jeg har som sagt aldri hatt en kjæreste og synes at det er forferdelig. Da jeg var 17-20 så var mange av kompisene mine med jenter på kino, de klinte og hadde sex og diverse saker. De fant på ting sammen med jenter og er selvsikre på mange måter. Jeg for min del slet veldig med mange problemer og kom meg liksom aldri opp av myra. Det er først de siste månedene at ting har blitt bedre. Men jeg savner å ikke være annerledes enn andre gutter. De fleste har jo hatt damer og slikt mens jeg sliter med det. Nå var det mange som skrev at du må vente på den rette og at jeg burde ikke være desperat fordi folk kan se på en om en det. Jeg vet ikke hva jeg skal si om meg selv der. Jeg hadde stengt inne disse følelsene og led. Men etter noe oppmuntrende samtaler med psykologen der jeg fikk troen på meg selv utløste også en lengsel etter det motsatte kjønn. En jeg kan være sammen med, kose med, finne på ting sammen med. Helt plutselig fikk jeg rare følelser i meg, følelser som tidligere ikke har vært der. Videre så kommer jeg fra en innvandrerfamilie og her blir jeg nesten presset til å snart gifte meg. Men det vil ikke jeg ennå siden jeg føler at det ikke er det riktige for meg. Det har jeg sagt fra om og de respekterer det. Jeg har lyst til å finne partner selv, helst norsk og stifte meg noie selv. Likevel er det noe som aldri stemmer.

En annen ting jeg ikke skjønner er at jeg liker alle jenter jeg møter. Jeg har liksom ikke en idè om hva jeg vil ha. det blir dumt å si det sånn men det eneste jeg vet sikkert er at jenta må være snill og ta meg for den jeg er. Det er jo ikke direkte dumt men blir for enkelt. Jeg ser ikke på meg selv som en stygg person. Jeg er lav og har tynt med hår men har lært å leve med det. Utseendemessig er jeg helt normal. Kanskje ikke den jentene snur seg etter for i gata men fornøyd likevel.

Det er så mye rart som foregår i hodet mitt. Hver gang jeg er på kino med venner så blir jeg lei meg når jeg ser andre gutter med jenter på kino. Jeg ønsker også å ha med en jente på kino men må nøye meg med de guttevennene jeg har. Det er så dumt å tenke slik men det er nå tilfelle. Jeg har mine perioder der jeg føler at jeg klarer meg uten en jente men så kommer denne lengselen tilbake og det er ikke deilig. Videre så har jeg en del venner som heller ikke har dame men som tenker slik, de viser det ihvertfall ikke så jeg vet ikke om de tenker på det. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke får dette ut av hodet. Jeg også tenker på å at den rette vil dukke opp en dag men samtidig føler jeg at livet går for fort fram og at jeg liksom er på en halvdistanse. For å komme meg mer ut blant folk meldte jeg med i SOS Rasisme, dette gjorde jeg fordi jeg da tvang meg selv til å oppsøke et nytt miljø på egenhånd og der jeg følte at jeg gjorde noe nyttig. Det var en deilig følelse å komme inn blant ukjente mennesker og presentere seg selv.

Jeg vet ikke om jeg har et problem eller om jeg gjør det til et. Deler av min barndom ble ødelagt fordi mamma fikk Parkinsons syndrom og hu ble nesten gal. Pappa ble strengere og jeg fikk ikke utfoldet meg på mange måter. Jeg har tenkt og tenkt og lurer på om denne lengelsen etter kvinne samvær kanskje munner ut i at jeg kanskje ikke fikk nok kjærlighet som liten at jeg da vil bruke det som en erstatning?

Jeg har blitt kjent med jenter via internett og noen av de har jeg også møtt. Men det har aldri blitt til noe. En kompis av meg gjør det samme og han har det greit. han har datet en del og har en dame på gang nå.

Nå er ikke dette innlegget ment som et sutreinnlegg men mer som en utflod av følelser som kommer ut akkurat nå mens jeg tenker på det.

Er det noen som skjønner meg og som kan gi et lengre svar på det?

Det hadde i såfall vært meget vennlig fordi jeg skjønner ikke noe av dette. Jeg tok det opp med psykologen og han mente at jeg ikke måtte tenke på den tiden som hadde gått men heller tenke på den tiden jeg har nå og bygge videre på det.

Skjønner dere noe?

[Gjest pasa21]

Mens jeg leste gjennom innlegget ditt tenkte jeg på at du kunne prøve spraydate o.l men leste senere at du hadde gjort det...

Nå er ikke jeg noe ekspert men det eneste rådet jeg kan komme med er at du ikke må ha for store forhåpninger når du går på date og blir kjent med nye mennesker for da vil det føles tyngre hvis det ikke fungerer mellom dere. Du kan bli kjent med flere gjennom internett og date flere samtidig uten å ha store forhåpninger og luke ut de som ikke er noe for deg....

Det at du ikke vet hva du leter etter i en alder av 23 tror jeg ikke er så uvanlig, men en teknikk du kan prøve er å tenke på de kvalitetene du hvertfall IKKE kunne tenke deg hos en jente istedenfor å prøve å finne ut hva du vil ha, da kommer du nok litt nærmere svaret....

Lykke til videre

PS: du kan prøve å poste dette innlegget på samlivs forumet, kanskje du vil få litt mer respons der