Nå sprekker jeg

[Dorthe]

Jo, men de problemene (eller samme type) kunne jo oppstå om ham kom fra Gudbrandsdalen.

Tenk deg at du kun trivdes på Løkka, og han mente at det var nødvendig å skyte ulv og gå 30 km på ski i -20 grader før frokost.

Poenget er vel at hvis man er forskjellige, så må man gi plass til hverandres "forskjellighet". Men det krever jo at man lar den andre være forskjellig.

Enten det er snakk om religion, eller om valget mellom 30km på ski og en kopp ekspresso.

Med vennlig hilsen

Nei, du har rett i at jeg ikke ville trives i Gudbrandsdalen. Men likevel er det større problemer med å gifte seg med en ikke-nordmann. Bare nyansene i språket kan være et problem, humor f.eks og barneoppdragelse. Det var mye hard jobbing ;o)

[Sør]

Nei, du har rett i at jeg ikke ville trives i Gudbrandsdalen. Men likevel er det større problemer med å gifte seg med en ikke-nordmann. Bare nyansene i språket kan være et problem, humor f.eks og barneoppdragelse. Det var mye hard jobbing ;o)

Hei,

Jo, men når man vet om nyansene, så tar man jo hensyn til det.

Dessuten kan jeg tenke meg at "språknyansene" kan være like store mellom deg/meg og en "j*vla hestk**" av en nordlending! ;-)

Jeg mener ikke å undervurdere kulturforskjeller, men heller å påpeke at det er veldig lett å gi dem skylden for mange ting som egentlig er helt normale samlivsproblemer.

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Hei,

Jo, men når man vet om nyansene, så tar man jo hensyn til det.

Dessuten kan jeg tenke meg at "språknyansene" kan være like store mellom deg/meg og en "j*vla hestk**" av en nordlending! ;-)

Jeg mener ikke å undervurdere kulturforskjeller, men heller å påpeke at det er veldig lett å gi dem skylden for mange ting som egentlig er helt normale samlivsproblemer.

Med vennlig hilsen

Nei, jeg vet forskjellen på det. Det største problemet vårt den gangen, var vel at han var vant til at mennene gikk på kafe hver kveld og konene satt hjemme med ungene. Den gangen gjorde ikke nordmenn slikt overhode og jeg som er av det rastløse slaget, ble rasende hver dag.

Men nå har jeg jo overlevd det i 21 år, noe som er helt utrolig.

[Gjest bebba]

Men denne mannen har bodd mesteparten av livet i Norge, og han forstår nok at han noen ganger misforstår. Likeledes må Khaditja innse at hun noen ganger kommer til å misforstå, og at man må forstå at noen ganger forstår man ikke!

Selvsagt er det vanskeligheter ved kultur-forskjeller. Derimot er det en tendens til å forklare helt vanlige samlivsproblemer med "kulturforskjeller". Selv om "naboene" (som er vokste opp 200 meter fra hverandre) har akkurat samme samlivsproblem.

Poenget er at man ikke behøver å være et geni for å forstå at slikt kommer. Er man klar over at "vi snakker ikke alltid samme språk" så er man forbredt.

Vidrere, jeg tipper at det hadde vært like store "kulturforskjeller" mellom meg og en evt. partner fra et indremisjonsmiljø i Nordland - selv om begge er "norske".

Med vennlig hilsen

Jeg har vært gift med en som kom fra helt like forhold, og etter at jeg ble skilt har jeg hatt kjærester fra ulike land og kulturer. Det er vanskeligere å være oppmerksom på nyansene i språk og koder når man overhodet ikke forstår dem. Det er ikke bare språk, det er også kulturelle koder og omgangsmåter. Det at jeg ville falle for en gudbrandsdøl med treski på beina er lite tenkelig, men om så var hadde jeg hatt lettere med å forstå kodene og hva jeg ikke likte eller likte. De som får problemer i flerkulturelle forhold er ikke nødvendigvis dumme eller lite gjennomtenkte, men de har en vanskelig utfordring.

[Sør]

Jeg har vært gift med en som kom fra helt like forhold, og etter at jeg ble skilt har jeg hatt kjærester fra ulike land og kulturer. Det er vanskeligere å være oppmerksom på nyansene i språk og koder når man overhodet ikke forstår dem. Det er ikke bare språk, det er også kulturelle koder og omgangsmåter. Det at jeg ville falle for en gudbrandsdøl med treski på beina er lite tenkelig, men om så var hadde jeg hatt lettere med å forstå kodene og hva jeg ikke likte eller likte. De som får problemer i flerkulturelle forhold er ikke nødvendigvis dumme eller lite gjennomtenkte, men de har en vanskelig utfordring.

Du skriver: "De som får problemer i flerkulturelle forhold er ikke nødvendigvis dumme eller lite gjennomtenkte, men de har en vanskelig utfordring."

Det har jeg heller ikke påstått, men de fleste i monokulturelle forhold får da også "vanskeligheter", uten å være "dumme eller lite gjennomtenkte".

Du ble jo også skilt i ditt monokulturelle forhold.

Med vennlig hilsen

[Gjest bebba]

Du skriver: "De som får problemer i flerkulturelle forhold er ikke nødvendigvis dumme eller lite gjennomtenkte, men de har en vanskelig utfordring."

Det har jeg heller ikke påstått, men de fleste i monokulturelle forhold får da også "vanskeligheter", uten å være "dumme eller lite gjennomtenkte".

Du ble jo også skilt i ditt monokulturelle forhold.

Med vennlig hilsen

Ja jeg ble skilt etter over tyve års ekteskap. Jeg ble gift i en helt annen tid og et helt annet samfunn. De problemene i ekteskapet har jeg ikke tenkt å liste opp her, men de var av en helt annen type enn de flerkulturelle kjæresteforholdene jeg har hatt.

[Sør]

Ja jeg ble skilt etter over tyve års ekteskap. Jeg ble gift i en helt annen tid og et helt annet samfunn. De problemene i ekteskapet har jeg ikke tenkt å liste opp her, men de var av en helt annen type enn de flerkulturelle kjæresteforholdene jeg har hatt.

Hei,

Det var ikke kritikk av at du ble skilt, men å påpeke at alle typer forhold har vanskeliheter, men når man er i et flerkulturelt forhold, så er det veldig lett å overfokusere på flerkulturaliteten, mens i virkeliheten er problemene "helt vanlige".

Med vennlig hilsen

[Gjest bebba]

Hei,

Det var ikke kritikk av at du ble skilt, men å påpeke at alle typer forhold har vanskeliheter, men når man er i et flerkulturelt forhold, så er det veldig lett å overfokusere på flerkulturaliteten, mens i virkeliheten er problemene "helt vanlige".

Med vennlig hilsen

Problemene kan være helt vanlige,dvs. at det er mange som har dem. Det er likevel ikke riktig å tro at det ikke er forskjell på problemer i flerkulturelle forhold og der hvor begge to er vokst opp i samme kultur. Det er forskjell på kulturer, det er forskjell på menn og kvinner osv. Det å høre en lærer si at h*n ikke ser om det er hvite eller fargede elever i klassen er en fornærmelse mot elevene, egentlig det samme som å si at h'n vet ikke navnene på dem. Hudfarge og kulturell bakgrunn er en stor del av personligheten og bør respekteres. Det er ikke meningen at vi skal være like alle sammen. Det er f.eks. mye vanskeligere å huske navnene på en gruppe barn som har alle sammen en ulik kulturell bakgrunn og det er ikke mulig og assosiere navnet med noen ting. Det har alltid vært det første og viktigste for meg å lære navnene og nasjonaliteten for å kunne la barnet få følelse av at jeg ser det som et individ. Barna setter også veldig pris på at jeg snakker om landet og kulturen deres.