lokalforeningene

[Gjest Jeg bare lurer]

"Jeg vet at det finnes månedlige gupper/barselgrupper. Men det er bare for nye adoptivforeldre."

jeg mente ikke at du skulle gå på barseltreffet, men jeg nevnte det som et eksempel på en ting vår lokalforening har dratt i gang, på etterspørsel fra medlemmer. Det var ikke noe lokalforeningen hadde tenkt på selv, men det ble oppfattet som en god ide, da det ble foreslått. Det jeg mente var at om du selv vet hva du har behov for, så kan du foreslå det for lokalforeningen din. En lokalforening kan ikke gjette seg til medlemmenes behov!

"Det med negativ tilbakemelding, var en annen person som hadde fått, og som anbefalte meg å ikke snakke/ta opp dette. Jeg har jo også følt det ,som sagt , meg ikke vel på møtene osv. Og har til slutt tidt still om alt til nye adopsjonsforeldre, for å ikke skremme dem , vært "snill"."

Det er trist at du opplever det slik, for også nye adoptivforeldre har godt av å lære og se at alt ikke nødvendigvis er rosenrødt. På foreldreforberedende kurs blir vi forberedt på dette, og det er så vidt jeg vet en av de største kritikkene kursholderne får - det at kurset har for negativt fokus. Kommende adoptivforeldre ønsker ikke å fokusere på mulige problemer, det er riktig, men det virker ille om lokalforeningen forsøker å skjule at det finnes problemer.

"Mitt/vårt problem ER kjent fra første stund, og situasjonen var/ble veldig vanskelig på alle mulige måter da barnet ble sykt. Men medmennskelighet er jo noe vanlige mennsker er utstyrt med . eller hva?"

Medmenneskelighet er noe de aller fleste er utstyrt med, ja, men jeg begynner etter hvert å lure på hva det er du savner fra din lokalforening. Er det at konkrete mennesker i styret skal vise medfølelse og "ta seg av din familie", eller er det kontakt med likesinnede du savner? Føler du at det ikke er plass for deg i det "lykkelige felleskapet" av adoptivforeldre, at du blir utestengt fordi dere har problemer?? Jeg tror kanskje vi snakker forbi hverandre?

Det bør absolutt være plass for dem som sliter også, men akkurat som det nok ikke er særlig interessant for deg og høre om alle de lykkelige historiene, så er det kanskje like vanskelig for de med "lykkelige historier" å forholde seg til deres mindre lykkelige historie. Jeg sier ikke at vi andre skal stenge ørene for dere med andre erfaringer, men selv føler jeg at jeg har veldig lite å bidra med overfor dem som sliter, bortsett fra råd om hvem de bør kontakte, og en "skulder å gråte på", om du forstår? Jeg er ingen god diskusjonspartner, for jeg har aldri opplevd problemene, og det er kanskje slik disse menneskene du har truffet i lokalforeningen også føler det?

"Jeg trodde de som satt i styret var på noen møter/kurs for å få litt mere greie på adopsjon."

Sitter man noen år i en lokalforening, er det nok noen som kommer bort i et kurs, ja, men det er ikke noe man automatisk får når man melder seg inn styret i en lokalforening, nei. Men mange av dem som engasjerer seg, har nok en "utvidet interesse" for adopsjon, så kanskje sitter lokalstyrene på en del mer kompetanse enn "en vanlig adoptant, ja".

"Etter det jeg vet går man på forberedende kurs for å holde kurs for andre bl.annet. Men det er ikke sikkert man lærer å være medmennske for andre.eller medmennskelighet."

Medmenneskelighet er nok ikke tema for de kursene som holdes for de som skal holde foreldreforberedende kurs, nei, det er nok mer forventet at man skal ha det som basis selv...

"Skal man måtte si ifra at man ønsker medmennskelighet?? At man har behov for kontakt??"

Ja, i enkelte tilfeller tror jeg det er nødvendig å si i fra at man ønsker kontakt, nødvendig å strekke ut en hånd. Det du synes er åpenbart, trenger ikke nødvendigvis være det for andre, og ikke alle er like flinke til å lese andres signaler heller.

"Jeg har engasjert meg i mye og jeg har vært med på mange, mange, møter og treff. Men jeg tror ikke jeg kommer noe lenger. Livet får bare gå sin gang, Vi lever forsatt."

Som sagt, for meg er det veldig, veldig uklart hva du ønsker fra din lokalforening. Først fikk jeg inntrykk av at du ønsket kontakt med likesinnede, men nå begynner jeg etterhvert å lure på om det er selve _styret_ i lokalforeningen du synes har sviktet, og at det er selve styret du skulle ønske at viste mer medmennskelighet med deg og din situasjon?

Jeg tror de aller fleste som har syke barn, enten de er adopterte eller ei, opplever at det er vanskelig å få forståelse for sin situasjon, og hva de sliter med, hos folk som ikke har samme problemene. Selføgelig kan vi være medmennesker i en slik situasjon, men kanskje er ikke vanlige adopsjonstreff en egnet arena for å ta opp slike problemer. Som regel er barna til stede, man får ikke roen over seg, og man ønsker kanskje heller ikke å snakke om slikt med barna til stede. Kanskje er det nettopp derfor du ikke har fått respons?

Som sagt, det er vanskelig å gi råd når jeg ikke forstår hva du mener, og hva det egentlig er du savner i lokalforeningen.

Ja, jeg mener at lokalforeningen bør være det leddet som formidler kontakt med andre i samme situasjon, men nei, jeg synes ikke at man kan forvente at styret i lokalforeningen skal fungere som støtte og sjelesørere for alle adoptanter som sliter. Huff, det høres litt ille ut når jeg sier det slikt, beklager! Men det jeg mener at de som sitter i styret i lokalforeningen kan selvfølgelig gi råd og støtte, de skal være medmennesker og ikke utelate noen fra fellesksapet. Men styret kan ikke ta ansvar for å følge hver og en opp, personlig.

Selv har jeg alltid valgt venner ut fra at vi trives sammen som personer, at vi har noe felles. For meg blir det feil å ha venner hvor det eneste vi har til felles er at vi har adoptert. Om du skjønner?

Jeg håper fremdeles du kan få kontakt med noen likesinnede, og mener fremdeles at du bør gå via lokalforeningen din, eller adopsjonsforeningen sentralt, for å oppnå denne kontakten.

Dette ble veldig rotete, beklager! :-)

Beste hilsen fra

Ang "barseltreff". Jeg er ikke ute etter eller har behov for "grupper for syke barn" hvis det er det du mener.For det blir for vidt.

Jeg bare synes det noen ganger kan være for rosenrødt. Vi har hatt en rosenrødt adopsjon vi også.!! Og er lykkelig for det man har fått.Jeg elsker ungene mine og vi har det helt topp etter forholdene.

Jeg har ikke søkt støtte for oss. Det kan man ikke regne med i en lokalforening. Det er det andre er kan/vil ta seg av, hvis man trenger det.

Det jeg var ute etter var bare det rosenrøde. og at det ikke finnes andre, hører man ikke om.--det er aldri noe tema på møtene.

Jeg har heller ikke tatt opp vår sak på et møte eller noen treff.

Det er jo også slik at de som er på møtene er for det meste "ny-adopterte"

Det blir feil å tenke slik , hvis du tror at det er noe slikt man mener, ang. "sjelesørger"

Men takk for mange velmenende ord og råd, men jeg tror at vi har snakket forbi hverandre et par ganger og det har man kanskje lett for i et slikt forum her.

[Gjest Jeg bare lurer]

Har lest igjennom innleggene i tråden og er enig med snø i at det er noe uklart hva slags støtte du egentlig ønsker.

Jeg lurer på om det du trenger er følelsesmessig støtte - noen som kan lytte til deg og som kan møte deg i den sorgen, smerten, slitenheten og ensomheten jeg vil tro du bærer på når barnet ditt er så sykt, og du kanskje også er alene om den daglige omsorgen(?). Det er en enorm påkjenning å være i din situasjon, og ikke det minste rart eller 'utidig' at du har behov for støtte og forståelse.

Hvis det er følelsesmessig støtte du trenger, er ikke lokalavdelingen det rette forumet å søke hjelp hos. Jeg tror det vil være et bedre alternativ for deg å forsøke å finne en terapeut som du kan ha tillit til - en som er skolert for å støtte mennesker følelsesmessig, som kan lytte og gi deg medfølelse og forståelse - en du kan lette deg for slik at byrdene ikke blir så tunge og ensomme å bære.

I tillegg lurer jeg på om AFF - Adoptivforeldreforeningen - kan være til nytte for deg? De jobber spesielt med å støtte foreldre og barn som har utfordringer utover det vanlige. Jeg vet ikke om barnet ditt har en sykdom som gjør at du kan finne likesinnede i AFF, men her er i hvert fall link til nettsidene deres:

http://www.adoptivforeldre.no/cgi-bin/index.cgi

Ønsker deg alt godt og håper at du finner noen som kan gi deg den støtten og forståelsen du søker etter.

Viser til siste svar til snø, at støtte og forståelse får jeg andre steder fra, det er det andre som kan gi hvis man trenger det. Det er selvfølgelig ikke en lokalforening som kan gi, og det er heller ikke det jeg er ute etter.

Takk for velmenende ord og takk for tipset om AFF. Det er sikkert et OK sted å lese om ting og tang.