Voksen med ADHD

[Gjest fortvila søster]

Er ganske fortvila nå. Min bror på 20 år er ferdig med skolen til sommeren. Har de to siste årene vært utplassert på arbeidsplass gjennom skolen. Arbeidsplassen skryter av ham, og vil gjerne han skal fortsette. Mens han er utplassert gjennom skolen har han tjent 35 kr timen.

Han har nå fått tilbud om å fortsette på arbeidsplassen. Min mor har vært i møte med trygdekontoret, for ansettelsesforholdet er visst et samarbeid mellom trygdeetaten og aetat. Og bedriften, trodde vi, men de skal visst ikke betale ham noe.

Er det vanlig at 20 åringer med ADHD blir tilbudt yrkesrettet attføring? Kan godt forstå at bedriften vi beholde ham så lenge andre betaler lønnen! Skal min kjære bror leve på yrkesrettet attføring for resten av livet??!! Attføringen tilsvarer ca 40 kr timen har jeg regnet ut. Det er ikke verdig for en ungdom som vil leve et normalt liv på linje med andre på sin alder....

Er så fortvila nå. Er sint og provosert. Synes tilbudet er skammelig. Han synes selv det er uverdig, og blir lite motivert for jobben når han sitter igjen med mye mindre enn en vanlig arbeidstaker.

Noen som har vært i samme situasjon?

[chanti]

Du kan ta kontakt med adhd foreningen . Der har de likemenn , nå også en gruppe som er voksne og selv har adhd . Der kan dere få veilednig på hvordan dere kan gå frem og hva en kan prøve i ulike situasjoner . Dere finner info , tlf.nr og mailadresse på www.mbd.no

[Evil?]

Normalt får bedriften fritak for lønn i en periode nettopp for at han skal få et tilbud og for at bedriften skal se at han duger til noe. Det er også en måte for ham å vise at han duger.

Det å ansette folk i dag er ikke noe man gjør i ørska, i Norge har vi et sterkt oppsigelsesvern. Normalt foretrekkes derfor friske folk som kan yte 110%, ikke sant.

Hensikten med attføring er å stimulere bedriftene til å ansette folk som er litt mer "risikable" enn som så.

MÅLET er at bedriften om et år eller to skal se at han er god til å jobbe til tross for sykdommen, slik at de ansetter ham på normal lønn.

For å se det fra bedriftens side: Hvorfor skal de ansette en med ADHD i fast stilling når det går hauger av hundre prosent friske folk arbeidsledige som IKKE trenger spesiell tilrettelegging? For å gjøre det må han overbevise over tid - f.eks at han fungerer selv med gradvis svakere tilrettelegging.

Istedet for å se på lønna hans nå sammenlignet med de andre friske arbeidstakerne må man sammenligne med hans alternativ, og ikke minst se på hvilke muligheter dette tiltaket gir ham på sikt nemlig full lønn.

Alternativet er å ta opp studielån for å fortsette studier på egen kostnad (siden han er yngre enn 26 år). Jeg vil anta at det er et enda mindre motiverende alternativ.

Det er vel da bedre med 40 kroner timen en periode nå mens han er veldig ung enn ingenting annet enn sosialstøtte i mange, mange år???

[Dorthe]

Normalt får bedriften fritak for lønn i en periode nettopp for at han skal få et tilbud og for at bedriften skal se at han duger til noe. Det er også en måte for ham å vise at han duger.

Det å ansette folk i dag er ikke noe man gjør i ørska, i Norge har vi et sterkt oppsigelsesvern. Normalt foretrekkes derfor friske folk som kan yte 110%, ikke sant.

Hensikten med attføring er å stimulere bedriftene til å ansette folk som er litt mer "risikable" enn som så.

MÅLET er at bedriften om et år eller to skal se at han er god til å jobbe til tross for sykdommen, slik at de ansetter ham på normal lønn.

For å se det fra bedriftens side: Hvorfor skal de ansette en med ADHD i fast stilling når det går hauger av hundre prosent friske folk arbeidsledige som IKKE trenger spesiell tilrettelegging? For å gjøre det må han overbevise over tid - f.eks at han fungerer selv med gradvis svakere tilrettelegging.

Istedet for å se på lønna hans nå sammenlignet med de andre friske arbeidstakerne må man sammenligne med hans alternativ, og ikke minst se på hvilke muligheter dette tiltaket gir ham på sikt nemlig full lønn.

Alternativet er å ta opp studielån for å fortsette studier på egen kostnad (siden han er yngre enn 26 år). Jeg vil anta at det er et enda mindre motiverende alternativ.

Det er vel da bedre med 40 kroner timen en periode nå mens han er veldig ung enn ingenting annet enn sosialstøtte i mange, mange år???

Er det rart vi med fysiske problemer havner på uføretrygd hvis alle bedrifter tenker slik. Og enda er folk missunnelige for at vi får den usle trygda.

Det var ikke kritikk til deg altså )

[Lady 2004]

Hei

Jeg er 30 år og går på yrkes rettet attføring. Skal ut på arbeids utprøving i vel 8 uker, og hva som venter meg etterpå, er svært usikkert.

Han er rett og slett nødt til å finne seg i å ha så lite, men det er bare for en periode.

Men skjønner godt at han blir frustrert.

Er også forberedt på at jeg må leve med en lav lønn i en periode, men kan selvfølgelig ikke la det gå over tid.

Da vil jeg jo tape på det. Jeg har selv adhd og vet hvor vanskelig det kan være å komme seg ut i jobb.

I mitt tilfelle er jeg rett og slett nødt til å innfinne meg med situasjonen slik den er idag, fordi jeg ikke har medisiner som ikke har hatt effekt.Og da er det mye som må tilrettelegges, og for å være helt ærlig, har jeg ikke mye tro på å få meg en jobb.

Syntes likevel han skal være glad for at han har en, for meg er uføre mest sannsynlig det neste steget.

[Gjest fortvila søster]

Min bror har allerede jobba ved denne arbeidsplassen i to år. Såkallt læretid, som ikke fører til fagbrev, men til et "del kompetanse bevis". Så bedriften kjenner min bror og vet hva han er god for. De skryter av ham og sier de er godt fornøyde med ham. Han har også forandra seg mye til det positive i løpet av disse to årene. Kan ikke forstå at yrkesrettet attføring er et alternativ, han har jo ikke tapt arbeidsevne?

Hvis dette kun er et alternativ for max 3 år, hva vil skje siden?

Hva skal han leve av? Han bor hjemme hos våre foreldre nå, men vil gjerne bo for seg selv. Det har han ikke mulighet for med den betalingen. Mine foreldre har vel ikke underholdningsplikt når han er over 18 år?

Det som er fortvila er at han er lite motivert for å gå på jobb når han får så lite igjen for det. Vi har støtta, muntra opp, virkelig stått på for å få han gjennom disse to årene. Og dette i påvente av noe bedre... så kommer dette.

Litt av en fremtid for en 20 år gammel frisk og oppgående gutt.

[Gjest Asper]

Du kan ta kontakt med adhd foreningen . Der har de likemenn , nå også en gruppe som er voksne og selv har adhd . Der kan dere få veilednig på hvordan dere kan gå frem og hva en kan prøve i ulike situasjoner . Dere finner info , tlf.nr og mailadresse på www.mbd.no

Har Aspergers Syndrom og jeg har fått beskjed om at jeg kanskje få forlenget attføringen jeg har gått på i 3 år fordi jeg skal i gang med ihvertfall 2 år med utdanning. Jeg får jo ca. 8000 i måneden i trygd, men jeg klarer meg og har litt ekstra. Jeg er 31 og bor i egen leilighet. Føler at jeg endelig har funnet en jobb jeg kan ha fast. Jeg får litt penger av foreldrene mine, men de har jeg spart til ferier og til musikkhobbyen min, jeg sparte penger i 1 1/2 år til bass og forsterker. Jeg har vært på attføring i 6 år sammenhengende nå, og jeg jobbet 2 1/2 år på en arbeidsmarkedsbedrift.

[Evil?]

Er det rart vi med fysiske problemer havner på uføretrygd hvis alle bedrifter tenker slik. Og enda er folk missunnelige for at vi får den usle trygda.

Det var ikke kritikk til deg altså )

Det var nettopp en undersøkelse på dette, hvor norge kom utrolig dårlig ut når det gjelder faktisk inkludering av yrkeshemmede.

Vi er flink på festtaler på direktørnivå men ikke på holdningsskapende arbeid hos lederne som faktisk skal ansette folk.

[Dorthe]

Det var nettopp en undersøkelse på dette, hvor norge kom utrolig dårlig ut når det gjelder faktisk inkludering av yrkeshemmede.

Vi er flink på festtaler på direktørnivå men ikke på holdningsskapende arbeid hos lederne som faktisk skal ansette folk.

Vi burde hatt en antidiskrimineringslov. I Norge er det ikke lov til å diskriminere noen pga farge, religion eller legning mens funksjonshemmede er det fullt lovlig å diskriminere.

[Evil?]

Vi burde hatt en antidiskrimineringslov. I Norge er det ikke lov til å diskriminere noen pga farge, religion eller legning mens funksjonshemmede er det fullt lovlig å diskriminere.

Det hjelper ikke med noen lov når du som 1 av 50 søkere til en jobb i en privat bedrift ikke får jobben. Du skal være VELDIG sikker på at du er den best kvalifiserte hvis du vil trekke dem for retten, og hvordan skal du bevise det? Kun offentlige etater er pliktig til å lage søkerlister og selv der er det ikke du som søker som har klagemulighet. Og hvis du hadde klagemuligheter, hvor byråkratisk ville ikke da en ansettelsesprossess bli?

Bedriften har behov for folk nå. Den de ansetter begynner i jobben, Du går til sak og får medhold i retten etter 6 mndr. Skal den som ble ansatt i første omgang få sparken?

Og bør en eventuell lov gjelde likt for en bedrift med 200 ansatte som for en bedrift med 5 ansatte?

Nei, jeg tror ikke forbud er veien å gå, det er holdningene som må endres. Og det gjøres best ved å la bedriftene selv se verdien av en inkluderende bedriftskultur.

[Dorthe]

Det hjelper ikke med noen lov når du som 1 av 50 søkere til en jobb i en privat bedrift ikke får jobben. Du skal være VELDIG sikker på at du er den best kvalifiserte hvis du vil trekke dem for retten, og hvordan skal du bevise det? Kun offentlige etater er pliktig til å lage søkerlister og selv der er det ikke du som søker som har klagemulighet. Og hvis du hadde klagemuligheter, hvor byråkratisk ville ikke da en ansettelsesprossess bli?

Bedriften har behov for folk nå. Den de ansetter begynner i jobben, Du går til sak og får medhold i retten etter 6 mndr. Skal den som ble ansatt i første omgang få sparken?

Og bør en eventuell lov gjelde likt for en bedrift med 200 ansatte som for en bedrift med 5 ansatte?

Nei, jeg tror ikke forbud er veien å gå, det er holdningene som må endres. Og det gjøres best ved å la bedriftene selv se verdien av en inkluderende bedriftskultur.

I USA og i Storbrittania har de klart det. De fleste med funksjonhemninger jobber og det er et eget arbeidskontor som ordner jobber for dem. Det er forbudt for arbeidgiver å ikke ansette folk og tilrettelegge arbeidsplassen.

Her får folk lange utdannelser og går ut med strålende karakterer og får fremdeles ingen jobb med begrunnelse av at de ikke har toalett som passer, 3 trappetrinn osv. Og det er fullt lovlig.

[Evil?]

I USA og i Storbrittania har de klart det. De fleste med funksjonhemninger jobber og det er et eget arbeidskontor som ordner jobber for dem. Det er forbudt for arbeidgiver å ikke ansette folk og tilrettelegge arbeidsplassen.

Her får folk lange utdannelser og går ut med strålende karakterer og får fremdeles ingen jobb med begrunnelse av at de ikke har toalett som passer, 3 trappetrinn osv. Og det er fullt lovlig.

Det som ikke er opplyst, og som ville vere interessant å vite noe om, er hvilke støtteordninger/subsidier/

skattelettelser bedriftene får i disse landene.

Jeg er sikker på at i det øyeblikk vi gir skikkelig med statstilskudd til bedrifter som ansetter yrkeshemmede, så vil vi få bedre statistikker her til lands også.

Vi har jo allerede i dag ordningen med lønnstilskudd, men det er vel bare snakk om størrelsesorden 50% av lønna i 18 mndr elns. Det er for lite.

[Dorthe]

Det som ikke er opplyst, og som ville vere interessant å vite noe om, er hvilke støtteordninger/subsidier/

skattelettelser bedriftene får i disse landene.

Jeg er sikker på at i det øyeblikk vi gir skikkelig med statstilskudd til bedrifter som ansetter yrkeshemmede, så vil vi få bedre statistikker her til lands også.

Vi har jo allerede i dag ordningen med lønnstilskudd, men det er vel bare snakk om størrelsesorden 50% av lønna i 18 mndr elns. Det er for lite.

Jeg kan sjekke om jeg finner noe på det amerikanske forumet jeg. Ikke akkurat nå men litt seinere.

[Evil?]

Min bror har allerede jobba ved denne arbeidsplassen i to år. Såkallt læretid, som ikke fører til fagbrev, men til et "del kompetanse bevis". Så bedriften kjenner min bror og vet hva han er god for. De skryter av ham og sier de er godt fornøyde med ham. Han har også forandra seg mye til det positive i løpet av disse to årene. Kan ikke forstå at yrkesrettet attføring er et alternativ, han har jo ikke tapt arbeidsevne?

Hvis dette kun er et alternativ for max 3 år, hva vil skje siden?

Hva skal han leve av? Han bor hjemme hos våre foreldre nå, men vil gjerne bo for seg selv. Det har han ikke mulighet for med den betalingen. Mine foreldre har vel ikke underholdningsplikt når han er over 18 år?

Det som er fortvila er at han er lite motivert for å gå på jobb når han får så lite igjen for det. Vi har støtta, muntra opp, virkelig stått på for å få han gjennom disse to årene. Og dette i påvente av noe bedre... så kommer dette.

Litt av en fremtid for en 20 år gammel frisk og oppgående gutt.

Yrkesretta attføring gis til dem som har problemer med å finne seg egnet arbeid på egenhånd pga sykdom, skade eller lyte (ADHD kommer inn under den definisjonen).

Det er mange ulike virkemidler under denne paraplyen, f.eks arbeidstrening eller skolegang, og i de ulike tiltakene har ulike finansieringsformer. En form er attføringspenger som beregnes fra tidligere inntekt evt et minstebeløp til de som ikke har hatt inntekt (det gis er garantibeløp til de som har en sykdom som er både alvorlig og varig og som oppstod ved fødsel eller i ung alder, men det er vanskelig å få definert ADHD inn under denne definisjonen). En annen form er lønnstilskudd (dvs. han får vanlig lønn mens bedriften får refundert sånn ca halvparten en periode).

[Evil?]

Jeg kan sjekke om jeg finner noe på det amerikanske forumet jeg. Ikke akkurat nå men litt seinere.

Hadde vert artig. :-)

[Dorthe]

Hadde vert artig. :-)

Jeg fant denne siden her

http://www.eeoc.gov/ada/adahandbook.html

Har ikke lest så nøye men det står i hvert fall hvordan ADA jobber.

[Evil?]

Jeg fant denne siden her

http://www.eeoc.gov/ada/adahandbook.html

Har ikke lest så nøye men det står i hvert fall hvordan ADA jobber.

Nå er ikke jeg noen racer i engelsk forretningsspråk, men såvidt jeg klarer åtolke dette:

http://www.eeoc.gov/ada/adahandbook.html#appendixa

så snakker vi om inntil $23.600 pr år i skattefradrag for tiltak som letter tilskomsten for funksjonshemmede. Med dagens kurs, 6,95, så betyr det inntil kr 164.000 pr år for tilrettelegging av bygninger, arbeidsplasser og uteområder.

I Norge har vi en tilsvarende ordning. Det gis normalt kr 250 pr dag i 12 uker (max kr 500 pr dag i 36 uker) i tilretteleggingstilskudd

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=arbeidsliv&path=hva_mrskjer_mrved_mrsykemelding&path_sub=tilskudd

Med 5 dagers uke blir det kr 15.000 (max kr 90 000), og det som en engangssum.

I tillegg har vi ordningen med lønnstilskudd, som gir inntil 75% av lønna i 6 mndr og ytterligere 18 mndr med inntil 40% av lønna.

Tar vi utgagspunkt i en begynnerlønn på kr 216.000 pr år (18.000 pr mnd), så gir det

kr 210.000 i støtte for en to års periode, altså kr 110.000 pr år i max to år.

Ikke til å undres over at de kommer så mye bedre ut på statistikken i USA!

[Evil?]

Nå er ikke jeg noen racer i engelsk forretningsspråk, men såvidt jeg klarer åtolke dette:

http://www.eeoc.gov/ada/adahandbook.html#appendixa

så snakker vi om inntil $23.600 pr år i skattefradrag for tiltak som letter tilskomsten for funksjonshemmede. Med dagens kurs, 6,95, så betyr det inntil kr 164.000 pr år for tilrettelegging av bygninger, arbeidsplasser og uteområder.

I Norge har vi en tilsvarende ordning. Det gis normalt kr 250 pr dag i 12 uker (max kr 500 pr dag i 36 uker) i tilretteleggingstilskudd

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=arbeidsliv&path=hva_mrskjer_mrved_mrsykemelding&path_sub=tilskudd

Med 5 dagers uke blir det kr 15.000 (max kr 90 000), og det som en engangssum.

I tillegg har vi ordningen med lønnstilskudd, som gir inntil 75% av lønna i 6 mndr og ytterligere 18 mndr med inntil 40% av lønna.

Tar vi utgagspunkt i en begynnerlønn på kr 216.000 pr år (18.000 pr mnd), så gir det

kr 210.000 i støtte for en to års periode, altså kr 110.000 pr år i max to år.

Ikke til å undres over at de kommer så mye bedre ut på statistikken i USA!

Glemte linken til dette med lønnstilskudd:

http://www.econ.no/oslo/econreports.nsf/Attachments/3F44A70B0D36C4CD41256B9E002CD26D/$FILE/Sammendrag+R2901.pdf

[Dorthe]

Nå er ikke jeg noen racer i engelsk forretningsspråk, men såvidt jeg klarer åtolke dette:

http://www.eeoc.gov/ada/adahandbook.html#appendixa

så snakker vi om inntil $23.600 pr år i skattefradrag for tiltak som letter tilskomsten for funksjonshemmede. Med dagens kurs, 6,95, så betyr det inntil kr 164.000 pr år for tilrettelegging av bygninger, arbeidsplasser og uteområder.

I Norge har vi en tilsvarende ordning. Det gis normalt kr 250 pr dag i 12 uker (max kr 500 pr dag i 36 uker) i tilretteleggingstilskudd

http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=arbeidsliv&path=hva_mrskjer_mrved_mrsykemelding&path_sub=tilskudd

Med 5 dagers uke blir det kr 15.000 (max kr 90 000), og det som en engangssum.

I tillegg har vi ordningen med lønnstilskudd, som gir inntil 75% av lønna i 6 mndr og ytterligere 18 mndr med inntil 40% av lønna.

Tar vi utgagspunkt i en begynnerlønn på kr 216.000 pr år (18.000 pr mnd), så gir det

kr 210.000 i støtte for en to års periode, altså kr 110.000 pr år i max to år.

Ikke til å undres over at de kommer så mye bedre ut på statistikken i USA!

Les denne siden her http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=arbeidsliv&path=hva_mrskjer_mrved_mrsykemelding&path_sub=hjelpemiddel

Ikke rart at små arbeidsplasser kvier seg for å ansette funksjonshemmede.

[Evil?]

Les denne siden her http://www.trygdeetaten.no/default.asp?strTema=arbeidsliv&path=hva_mrskjer_mrved_mrsykemelding&path_sub=hjelpemiddel

Ikke rart at små arbeidsplasser kvier seg for å ansette funksjonshemmede.

Tja, det virker jo veldig positivt, i og med at det ikke er noen beløpsgrense her.

Egenandelen på ca 28000 gjelder bare dersom arbeidstakeren blir funksjonshemmet etter å ha vert ansatt mer enn 6 mndr.

Det er vanskelig å sette noe beløp på denne støtteordningen som kan sammenlignes med den amerikanske, men skal vi opp i beløp må vi vel snakke om kostbart datautstyr eller spesiallaget truck eller noe sånt.

Jeg er selv ansatt i en verkstedsbedrift. Tenk hvjilket omfattende arbeids som måtte gjøres for å få friskluftsutstyr med slanger og hele pakka, sveiseutstyr med kabler og hele pakka, truck, verkstedsområde og yard (uteområde) tilpasset en rullestolbruker - da tenker jeg vi snakker store penger. Men det er vel mer sannsynlig at en rullestolbruker er omskolert til kontorjobb el.l. og kan skaffes en tilpasset arbeidsplass til rundt 50 000?