Hjelp til min søster!

[Gjest søster33]

Skriver for første gang på dette forumet. Jeg har en søster som etter flere aborter og prøverørsforsøk ønsker å gå i gang med adopsjon.I går fikk hun informasjon fra Adopsjonsforum og i dag var det en ganske trist søster jeg hadde i den andre enden av røret. Hun prøvde å ringe Adopsjonsforum,men får ikke kontakt med dem før mandag.Kanskje noen av dere kan hjelpe henne med noen av de tingene hun lurer på i helgen.

Min søster er 32 år, gift med en på 38.Hun er skilt, har vært gift med denne mannen i 1 år og samboende i 1.Ønsker å adoptere så fort som mulig,og barn i den yngste aldersgruppen.

Så fikk hun lese om 3-årsregler, aldersgrenser, katolske land og deres syn på skilsmisse osv. Følte at så mange dører ble stengt,og at det kom til å bli en veldig lang ventetid. Kanskje mannen hennes da ble for gammel til å få barn i den yngste gruppen osv.

Det er sikkert mange her med stor kunnskap om emnet og gode råd. Hvilke dører kan åpnes for min søster? Blir takknemlig for så mange tilbakemeldinger som mulig. Min søster orket ikke selv skrive inn her, men synes det var greit at jeg ville gjøre det.

Det har vært tøffe tider i det siste for dem. Hadde vært så kjekt og kunne ringt dem med noen positive opplysninger. På forhånd takk.

[lindping]

Hei! Me holder på med vår 3. adopsjon og har fått litt erfaring.Det første me gjorde var å få tilsendt informasjonspakke fra Verdens Barn, Inor Adopt og Adopsjonsforum.Når du har motatt alle desse kan de begynne og sjå på alle kreterier landene stiller.Me havna på Korea til slutt,dette fordi barna er ca.4 til 6 mnd. ved henting. Det er ingen ting som taler for at de ikkje kan få tildelt ein liten baby.Aldersgrensa er langt over 40 år for ikkje å få eit lite barn og det er nok kvinna sin alder dei ser mest på da.Eg råder søstra di til å ta kontakt med sosialkontoret, dei er det som skal skrive sosialraporten og det er det første som skal gjerast,(ofte er det ventetid på dette.)Alt tar tid og det er bare til å begynne i ein ende.Prosessen kan begynne fordi om ein ikkje har våre gift så lenge, fordi det å sende papirene til giverlandet er det siste som blir gjordt.Samboerskap tillater mange land no etter kvart.Hels til søstra di og sei at som 34 åring , vil ho heilt sikkert få adoptere ein baby.Min mann er godt over 40, eg litt yngre men me er heilt sikker på å få et lite babybarn denne gangen og. Lykke til ,prosessen er lang og litt tolmodighet må ein ha, men når barnet er der er all frustrasjon og venting gløymt.

[Gjest Kinaadoptant]

Hei. Vet at f. eks. Korea er nøye på treårs regelen, men hvis de velger Kina som giverland, vil de etter all sansynlighet få et barn på rundt ett år, og det er jo veldig lite det også.

Fordelen med Kina er at det pr. datum går fort der. Prosessen i landet er veldig ryddig og landet er fantastisk å reise til (som sikkert mange andre også)

Alle tre adopsjonsforeningene har Kina som giverland, og den eneste forskjellen tror jeg, er at Inor adopt har en roligere reise til Kina enn de andre to foreningene som har fullt opplegg med masse sightseeing også etter man har fått barnet.

Gi din søster en klem, og hils henne med at det ordner seg. Foreningene er ellers de som best kan råde dem til hvilke land de fyller kriteringene til.Som sagt så tror jeg at Kina kan være et flott alternativ for dem.

hilsen fra en

[Gemini]

Hei. Vet at f. eks. Korea er nøye på treårs regelen, men hvis de velger Kina som giverland, vil de etter all sansynlighet få et barn på rundt ett år, og det er jo veldig lite det også.

Fordelen med Kina er at det pr. datum går fort der. Prosessen i landet er veldig ryddig og landet er fantastisk å reise til (som sikkert mange andre også)

Alle tre adopsjonsforeningene har Kina som giverland, og den eneste forskjellen tror jeg, er at Inor adopt har en roligere reise til Kina enn de andre to foreningene som har fullt opplegg med masse sightseeing også etter man har fått barnet.

Gi din søster en klem, og hils henne med at det ordner seg. Foreningene er ellers de som best kan råde dem til hvilke land de fyller kriteringene til.Som sagt så tror jeg at Kina kan være et flott alternativ for dem.

hilsen fra en

Stemmer det at det ikke er noen 3-års-regel for adopsjon fra Kina?

[Gemini]

Stemmer det at det ikke er noen 3-års-regel for adopsjon fra Kina?

Jeg fant i alle fall dette:

http://www.adopsjonsforum.no/artikkel.asp?id=13193

[Gjest Tror jeg]

Hei! Me holder på med vår 3. adopsjon og har fått litt erfaring.Det første me gjorde var å få tilsendt informasjonspakke fra Verdens Barn, Inor Adopt og Adopsjonsforum.Når du har motatt alle desse kan de begynne og sjå på alle kreterier landene stiller.Me havna på Korea til slutt,dette fordi barna er ca.4 til 6 mnd. ved henting. Det er ingen ting som taler for at de ikkje kan få tildelt ein liten baby.Aldersgrensa er langt over 40 år for ikkje å få eit lite barn og det er nok kvinna sin alder dei ser mest på da.Eg råder søstra di til å ta kontakt med sosialkontoret, dei er det som skal skrive sosialraporten og det er det første som skal gjerast,(ofte er det ventetid på dette.)Alt tar tid og det er bare til å begynne i ein ende.Prosessen kan begynne fordi om ein ikkje har våre gift så lenge, fordi det å sende papirene til giverlandet er det siste som blir gjordt.Samboerskap tillater mange land no etter kvart.Hels til søstra di og sei at som 34 åring , vil ho heilt sikkert få adoptere ein baby.Min mann er godt over 40, eg litt yngre men me er heilt sikker på å få et lite babybarn denne gangen og. Lykke til ,prosessen er lang og litt tolmodighet må ein ha, men når barnet er der er all frustrasjon og venting gløymt.

Så vidt jeg vet er Korea veldig nøye på treårsregelen når det gjelder ekteskap.

[mickymann]

Så vidt jeg vet er Korea veldig nøye på treårsregelen når det gjelder ekteskap.

Hei!

Fekk lyst til å svare på dette innlegget,fordi det kan gje inntrykk av at ho er sikra ein baby.Ho kan ytre ønske om dette, men ingen er sikra ein baby.Vi ytra også ønske om dette, men fekk ei nydlig jente på 15 mnd.I løpet av prosessen blei ikkje dette med baby så viktig, 15mnd. er jo også ganske ungt da.Valg av land har også mykje å sei,men adopsjonsforeningen hjelper til med å finne det landet som passer til kriteriene.De kan bare sette igang med prosessen så fort som mulig,sjølv om de ikkje har vore gift lenger.Kanskje de kan melde seg inn i ein lokalforening der de får råd og hjelp i løpet av prosessen,om de ikkje vil fortelle om adopsjonen så tidlig,kan de stole på at lokalforeningen ikkje snakker høgt om det. Og ja, det tar lang tid , med oppturer og nedturer,men de er heldig som har ei søster som er med i prosessen med støtte og trøst i ei lang ventetid som alltid ender godt!

[Kornell]

Så vidt jeg vet er Korea veldig nøye på treårsregelen når det gjelder ekteskap.

Hei!

Ang. Korea og tre års ekteskap: Man må ha vært gift i tre år ved tildeling av barn, dvs. at man kan sende papirene til Korea før man har vært gift i to år. Ventetiden der er jo litt over 1 år.Siden din søster allerede han vært gift i 1 år, så vil det ikke bli særlig lenger tid å vente på Korea. Verdens barn fomidler fra det landet.

[tobarnsmamma1365380422]

Da vi var i den siste adopsjonsprosessen, var det relativt lang ventetid i Kina. Allikevel gikk det bare 2 år fra vi startet til vi hadde vesla hos oss.-

Tror Kina krever 2 års ekteskap eller dokumentert samboerskap - stemmer ikke det? Ang. skilsmisse mener jeg bestemt at Kina er liberal der. Vi fikk ei jente på 12 mnd ved tildeling, de vi reiste sammen med fikk ei på 7 mnd. Det er da babyer??

Ønsk henne lykke til, søster33! Ventetiden virker grusom lang når en er i tenkefasen og kanskje sorgfasen over å ikke få egenfødte, men barna vi får ER VERDT Å VENTE PÅ! Lykke til med undersøkelser og landvalg. Jeg har ei fra India og ei fra Kina.

[tobarnsmamma1365380422]

Jeg glemte å si at jeg var i slutten av 30-årene og min mann godt over 40 da vi startet den siste prosessen. De vi reiste sammen med omtrent i samme aldersgruppe. Allikevel fikk vi så små jenter.

Hils søster med dette hvis hun fortsatt bekymrer seg med tanke på alder. Hun er jo bare 32!

[Gjest søster33]

Hei!

Fekk lyst til å svare på dette innlegget,fordi det kan gje inntrykk av at ho er sikra ein baby.Ho kan ytre ønske om dette, men ingen er sikra ein baby.Vi ytra også ønske om dette, men fekk ei nydlig jente på 15 mnd.I løpet av prosessen blei ikkje dette med baby så viktig, 15mnd. er jo også ganske ungt da.Valg av land har også mykje å sei,men adopsjonsforeningen hjelper til med å finne det landet som passer til kriteriene.De kan bare sette igang med prosessen så fort som mulig,sjølv om de ikkje har vore gift lenger.Kanskje de kan melde seg inn i ein lokalforening der de får råd og hjelp i løpet av prosessen,om de ikkje vil fortelle om adopsjonen så tidlig,kan de stole på at lokalforeningen ikkje snakker høgt om det. Og ja, det tar lang tid , med oppturer og nedturer,men de er heldig som har ei søster som er med i prosessen med støtte og trøst i ei lang ventetid som alltid ender godt!

Takker så mye for svar fra dere alle! Søsteren min føler seg litt mer optimistisk nå, tror jeg.Og det er jo helt naturlig at følelsene er sterke når det gjelder noe så viktig som muligheten for å bli foreldre.

Ellers så tror jeg at når min søster ønsker seg barn i den "yngste"aldersgruppen,håper hun på et barn som gjerne er under 2 år. Eller i hvertfall ikke så mye mer enn det.

[Gjest klem fra ny mamma]

Jeg er nylig hjemkommet med en gutt på 2 år, fra et land der de andre hentet barn under et år. Da vi fikk tildelingen syns vi at det var litt dumt at han var "så gammel", men vi var jo helt sikre på at vi ville ha ham likevel! Samtidig tenkte vi litt på det at vi skulle reise sammen med andre som skulle hente babyer (minste var under 1/2 år) og trodde kanskje at vi kom til å bli litt misunnelige. Så feil kan man ta! Gutten vår er så utrolig deilig, og så mye mer fart i enn de små babyene! Tåteflasker og gulping er sikkert sjarmerende nok det, men ingenting mot å løpe og ta hverandre med jublende latter, spise restaurantmat med hendene og sprute på pappa i badet!

Heldigvis tar det litt tid å adoptere, for så mange av oss er ikke helt ferdige med å jobbe oss gjennom noe som kan være vanskelig, og å innstille oss på en ny måte å få barn på. (Men det finnes jo grenser for hvor lang tid vi trenger...) Det er også en prosess å innstille seg på at barnet man får kanskje ikke er et spebarn og har en litt lengre historie man sannsynligvis ikke vet så mye om. Men når tildelingen kommer, er de fleste av oss overklare, og alder blir mindre viktig enn det kanskje var i starten. Og det finnes land som passer for din søster også!

Hils henne og si hun kan glede seg til en spennende men langtekkelig ventetid- og når dagen er kommet har det vært verdt alt sammen!

[trk1365380645]

Takker så mye for svar fra dere alle! Søsteren min føler seg litt mer optimistisk nå, tror jeg.Og det er jo helt naturlig at følelsene er sterke når det gjelder noe så viktig som muligheten for å bli foreldre.

Ellers så tror jeg at når min søster ønsker seg barn i den "yngste"aldersgruppen,håper hun på et barn som gjerne er under 2 år. Eller i hvertfall ikke så mye mer enn det.

Tror Etiopia (Adopsjonsforum)har liberale regler for hvem som får adoptere, de har kort ventetid akkurat nå (Vi brukte 15 måneder fra vi søkte barnevernet til vi reiste og hentet gutten vår) og det er mange babyer under året. Så det er kanskje en mulighet. Også er jo landet fantastisk fint med et behagelig folk, det er liten tidsforskjell og utrolig billig å leve der!

Hils din søster og si lykke til!

[thuva1365380402]

Hei!

Noen av landene man kan adoptere fra godtar man at man er skilt og gift på ny. Noen av landene godtar også samboerforhold, men man må være gift.

Vi har adoptert gjennom Verdens Barn, og jeg er selv skilt. Men vi hadde vært gift i 3 år da vi startet adopsjonsprosessen og vi kunne da velge Korea. Vi var 34 og 36 år ved henting. Vi hentet en gutt som var 3,5 mnd ved henting.

Vil bare få ønske din søster lykke til med adopsjonsprosessen.