perfeksjonisme?

[Gjest anonym i dag og for alltid]

Jeg føler hele tiden at jeg må kunne mer enn jeg kan. Lese avisa f.eks liker jeg, men også der "må" jeg lese det som er viktig for å føle at jeg henger med. Må lese den og den boka, se det og det. Lære og kunne ditt og datt.

Hvordan skal jeg klare godta at jeg ikke kan lese absolutt alt, få med meg alt osv. Det er slitsomt. Jeg klarer ikke henge med som jeg ønsker og føler meg bare enda verre.

Skolearbeid jeg gjør blir jeg aldri fornøyd med, uansett. Toppkarakterer, men klarer ikke føle at det er bra nok det heller.

Noen som kan gi meg noen råd om hvordan senke kravene?

Går til behandling for anorkesi og depresjoner.

[Gjest Saigon]

Dette er et problem du kan ta opp i terapien. Behandleren din har nok tanker om hvordan du kan få senket kravene og metoder for å få prosessen i gang.

[Gjest anonym i dag og for alltid]

Dette er et problem du kan ta opp i terapien. Behandleren din har nok tanker om hvordan du kan få senket kravene og metoder for å få prosessen i gang.

Har tatt opp noe av det, men noe tør jeg ikke si engang. Skammer meg sånn.

[Gjest arvoton]

Hei Anonym!

Jeg kjenner meg godt igjen i meget av det du skriver. For en tid tilbake hadde jeg mange av de samme tendensene og følelsene som du beskriver.

Jeg var ekstremt opptatt av å organisere, planlegge, og systematisere. Jeg la detaljerte planer for hver dag, med skarpt avgrensede tidsperioder for studier, trening, og sosialt samvær lagt til helgene.

For skolearbeidet hadde jeg utarbeidet et meget detaljert system for å føre notater og beskjeder, samt å katalogisere dem og større arbeider. Dersom jeg gjorde en mindre skrivefeil på et håndskrevet ark, kastet jeg heller hele arket og skrev det på nytt, enn å rette opp den ene feilen.

Jeg brukte flere timer daglig på å studere, hovedsakelig skolearbeide, men også emner som jeg var interessert i, eller som jeg mente at jeg burde være interessert i, men egentlig bare studerte for tvangens og påtatthetens skyld, samt på å lese nyheter.

For tiden sliter jeg med ganske andre problemer, og mitt nåværende liv er diametralt motsatt av hva det pleide å være. Likevel kan jeg fortsatt merke en tendens til perfeksjonisme hos meg selv i det lille jeg foretar meg, som en blek skygge fra fortiden. Mine tanker og råd er derfor kanskje egentlig ikke verdt noe særlig, men jeg gir deg dem likevel, i tilfelle de skulle være interessante.

* Sett funksjonalisme høyere enn perfeksjonisme. Disse to er ikke bestandig innbyrdes forenelige. Mens funksjonalisme styrker evnen til å fullføre en oppgave, kan perfeksjonisme være kilde til både frustrasjon og senhet.

* Skap en ny oppfatning av relevans. For deg er ikke all kunnskap like viktig, ei heller er alle oppgaver (på skolen, o.l.). Prioriter kunnskap og arbeid som angår dine interesser, din fremtid, eller dine omgivelser.

* Spesialiser deg på et eller flere emner som du interesserer deg for. I en moderne verden med raskt voksende kunnskapskilder blir det større behov for spesialister, og mindre behov for generalister.

[Gjest tamtidiam]

Hvis du allerede går i behandling vil det være naturlig å bringe dette opp i timene.

Det du beskriver her, sammen med anoreksien, er typiske ting som går på å føle at en har kontroll.