Hvordan gå fram slik at faren betaler også?

[sjakktrekk]

Har en konfirmant nå. Han har aldri hatt kontakt med faren sin, men jeg har hørt at jeg kan kreve at faren betaler halvparten av hva det koster å konfirmere seg.

Hvordan gjør jeg det? Tar trygdekonteret seg av alt, tar jeg bare vare på kvitteringer og leverer der og så krever de inn pengene av faren? Jeg slipper å konfrontere "mannen" selv?

[skorpionfisken]

Jeg kan ikke tenke meg at det er så lettvint.

Selvfølgelig burde dere dele på utgiftene men praksis er vel verre. Skal han dele på utgiftene skal han vel være med å planlegge/bestemme hvor store disse utgiftene skal være. For ikke å snakke om at han og hans familie må delta fullt ut.

Dersom det er hans plikt å betale halvparten og det går via trygdekontoret, noe jeg aldri har hørt om, så må det vel finnes faste satser for slikt?

Hvis man vet at man får dekket halvparten kan man jo plutselig finne ut at man vil være råflott. En konfirmasjon kan jo koste alt fra 2000,- til 200 000,-.

Jeg tror det første du må gjøre er å ta en prat med mannen. Kanskje han overrasker deg og stiller opp frivillig?

[Gemini]

Se s 6 her:

http://www.trygdeetaten.no/Trygdeetaten/Pub/barnebidrag_og_ektefellebidrag_bm.pdf

[Dorthe]

Slik gjorde i hvert fall jeg det og etter et år fikk jeg 2 200 kr inn på kontoen.

[sjakktrekk]

Jeg kan ikke tenke meg at det er så lettvint.

Selvfølgelig burde dere dele på utgiftene men praksis er vel verre. Skal han dele på utgiftene skal han vel være med å planlegge/bestemme hvor store disse utgiftene skal være. For ikke å snakke om at han og hans familie må delta fullt ut.

Dersom det er hans plikt å betale halvparten og det går via trygdekontoret, noe jeg aldri har hørt om, så må det vel finnes faste satser for slikt?

Hvis man vet at man får dekket halvparten kan man jo plutselig finne ut at man vil være råflott. En konfirmasjon kan jo koste alt fra 2000,- til 200 000,-.

Jeg tror det første du må gjøre er å ta en prat med mannen. Kanskje han overrasker deg og stiller opp frivillig?

Min første reaksjon da jeg leste at jeg skulle prate med han og han kanskje overrasker meg fikk meg faktisk til å le...og det høyt og...

Jeg mener; mannen bor i øyeavstand til foreldrene mine der sønnen min stadig vekk er. Han kan stå på verandaen hos besteforeldrene sine og se over til faren sin og familien hans - uten at noen i det hele tatt vinker til han engang om de se han på verandaen...

Jeg får kvalmefornemmelser når du mener jeg skal snakke med mannen. Han er ingen mann - han vil ikke ha noe med sønnen sin å gjøre.

Det er ikek en metafor, han snur faktisk ryggen til sønnen sin (det var sjokkerte lærere på skolen som informerte meg om det da de så det. Sønnen min sto og så på at faren og lillebroren kom, og han ventet vel et "hei" ihvertfall. Men neida - faren sa ingenting, bare snudde ryggen til han)

Syns du fortsatt jeg skal ta hensyn til hvor mye han skal betale? Det er faktisk ikke jeg som ikke ville ha kontakt mellom far og sønn. Dette har faren klart valgt selv.

Og jeg har ikke råd til noe kjempedyrt selskap selv, men jeg syns han skylder sønnen sin å betale halvparten uansett...

[skorpionfisken]

Min første reaksjon da jeg leste at jeg skulle prate med han og han kanskje overrasker meg fikk meg faktisk til å le...og det høyt og...

Jeg mener; mannen bor i øyeavstand til foreldrene mine der sønnen min stadig vekk er. Han kan stå på verandaen hos besteforeldrene sine og se over til faren sin og familien hans - uten at noen i det hele tatt vinker til han engang om de se han på verandaen...

Jeg får kvalmefornemmelser når du mener jeg skal snakke med mannen. Han er ingen mann - han vil ikke ha noe med sønnen sin å gjøre.

Det er ikek en metafor, han snur faktisk ryggen til sønnen sin (det var sjokkerte lærere på skolen som informerte meg om det da de så det. Sønnen min sto og så på at faren og lillebroren kom, og han ventet vel et "hei" ihvertfall. Men neida - faren sa ingenting, bare snudde ryggen til han)

Syns du fortsatt jeg skal ta hensyn til hvor mye han skal betale? Det er faktisk ikke jeg som ikke ville ha kontakt mellom far og sønn. Dette har faren klart valgt selv.

Og jeg har ikke råd til noe kjempedyrt selskap selv, men jeg syns han skylder sønnen sin å betale halvparten uansett...

NOEN burde i allefall prate med ham. En ting er konfirmasjonen, det er en bagatell her ser jeg. En annen ting er at mannen ikke har folkeskikk. Noen burde slå i bordet overfor ham.

Tror jeg ville slått i bordet overfor ham, om ikke direkte så kanskje via andre som kjenner ham. Har han virkelig venner som vet hvordan han oppfører seg og som likevel ikke sier fra til ham at sånn oppfører man seg ikke.

Ikke overfor barn man kjenner, og i allefall ikke overfor egne barn.

Hvilken kvinne tør å få barn med en som overser sine tidligere barn? Kan du snakke med henne?

[sjakktrekk]

NOEN burde i allefall prate med ham. En ting er konfirmasjonen, det er en bagatell her ser jeg. En annen ting er at mannen ikke har folkeskikk. Noen burde slå i bordet overfor ham.

Tror jeg ville slått i bordet overfor ham, om ikke direkte så kanskje via andre som kjenner ham. Har han virkelig venner som vet hvordan han oppfører seg og som likevel ikke sier fra til ham at sånn oppfører man seg ikke.

Ikke overfor barn man kjenner, og i allefall ikke overfor egne barn.

Hvilken kvinne tør å få barn med en som overser sine tidligere barn? Kan du snakke med henne?

Det var mye rart rundt alt da sønnen min ble unnfanget for å si det sånn...

Da sønnen "vår" var nesten 3 år var det faktisk ingen andre enn familien hans og noen naboer som i det hele tatt visste at han hadde en sønn.

Han har vel muligens fått høre det av noen. Men han kan vel ikke tvinges til å være far heller.

Han syns kanskje det var flaut å få unge med ei på 17 år...

Jeg vet faktisk ikke hvorfor han ikke vil ha noe med min sønn å gjøre. Jeg har prøvd å få en dialog med han, men fikk beskjed om at han tar kontakt selv hvis han vil...

Jeg har prøvd å få kontakt med han flere ganger i årenes løp, men han vegrer seg for å prate med meg.

Så jeg har faktisk gitt opp å få han i tale. Nå gidder jeg ikke mer.

Allerhelst har jeg bare lyst til å henge ut drittsekken med fullt navn og det hele, han fortjener en omgang juling. Ingen mann oppfører seg mot ungen sin sånn som han har gjort.

Men likefullt er hverdagen vår slik at min eldste sønn ikke har noen far som bryr seg, og da bryr ikke jeg meg noe om å tyne litt penger ut av han heller. Han har aldri betalt mer enn han må fordi det blir trukket av lønna hans.

Og som sagt: uansett blir det ikke så store beløpet han må ut med... Kanskje et par tusen eller litt mer... Og det har han jaggu råd til...

Har ingen moralske skrupler overfor han.

[sjakktrekk]

NOEN burde i allefall prate med ham. En ting er konfirmasjonen, det er en bagatell her ser jeg. En annen ting er at mannen ikke har folkeskikk. Noen burde slå i bordet overfor ham.

Tror jeg ville slått i bordet overfor ham, om ikke direkte så kanskje via andre som kjenner ham. Har han virkelig venner som vet hvordan han oppfører seg og som likevel ikke sier fra til ham at sånn oppfører man seg ikke.

Ikke overfor barn man kjenner, og i allefall ikke overfor egne barn.

Hvilken kvinne tør å få barn med en som overser sine tidligere barn? Kan du snakke med henne?

Jeg har faktisk prøvd å snakke med samboeren hans ja. Men jeg er redd det er hun som holdt igjen de første årene ved å være sykelig sjalu...

Det kan virke som det er hun som ikke vil at far og sønn skal ha noe kontakt. Ihvertfall var det slik før de to fikk barn sammen.

Nå føler jeg det er for seint.

[zitamor]

Hei!

Min stesønn skal nå konfirmere seg. I den anledning har vi (mest jeg) tilbudt oss å betale halvparten. Da måtte hun også invitere min fam.!Den "rette" måten er at bidragsmottaker betaler alt. Og deretter sender h*n kvitteringer til trygdekontoret. De vurderer hvor mye bidraspliktig må betale. Hvor lang tid det tar er usikkert. Hadde jeg vært deg, hadde jeg ordnet konfirmasjonen sånn som jeg ville ha det. Invitert pappaen med fam. og smilt på konfirmasjonsdagen. Dagen til konfirmanten må for alt i verden ikke bli ødelagt...! Kos dere. Send deretter alle kvitteringer til tr.ktr. Og vent på svar. Jo mer du irriterer deg over faren, jo mer "deprimert" blir du. Og konfirmanten.

Det her ble vel litt rotete skrevet. Men håpe du blir hjulpet.

Ønsker deg lykke til.

Klem fra tobarnsmor med to stesønner.

[noami]

Det var mye rart rundt alt da sønnen min ble unnfanget for å si det sånn...

Da sønnen "vår" var nesten 3 år var det faktisk ingen andre enn familien hans og noen naboer som i det hele tatt visste at han hadde en sønn.

Han har vel muligens fått høre det av noen. Men han kan vel ikke tvinges til å være far heller.

Han syns kanskje det var flaut å få unge med ei på 17 år...

Jeg vet faktisk ikke hvorfor han ikke vil ha noe med min sønn å gjøre. Jeg har prøvd å få en dialog med han, men fikk beskjed om at han tar kontakt selv hvis han vil...

Jeg har prøvd å få kontakt med han flere ganger i årenes løp, men han vegrer seg for å prate med meg.

Så jeg har faktisk gitt opp å få han i tale. Nå gidder jeg ikke mer.

Allerhelst har jeg bare lyst til å henge ut drittsekken med fullt navn og det hele, han fortjener en omgang juling. Ingen mann oppfører seg mot ungen sin sånn som han har gjort.

Men likefullt er hverdagen vår slik at min eldste sønn ikke har noen far som bryr seg, og da bryr ikke jeg meg noe om å tyne litt penger ut av han heller. Han har aldri betalt mer enn han må fordi det blir trukket av lønna hans.

Og som sagt: uansett blir det ikke så store beløpet han må ut med... Kanskje et par tusen eller litt mer... Og det har han jaggu råd til...

Har ingen moralske skrupler overfor han.

Hvordan er det med besteforeldrene hans og evt tanter&onkler på farssiden da? Ikke noe med saken å gjøre men blir litt nysgjerrig slik du har fremstilt faren.... synes den slags oppførsel er helt trist, feigt og forkastelig

Og om ikke nærmeste familie gjør noe så...

[sjakktrekk]

Hvordan er det med besteforeldrene hans og evt tanter&onkler på farssiden da? Ikke noe med saken å gjøre men blir litt nysgjerrig slik du har fremstilt faren.... synes den slags oppførsel er helt trist, feigt og forkastelig

Og om ikke nærmeste familie gjør noe så...

...ingen bryr seg... De viser ihvertfall ikke at de bryr seg. Det triste er at jeg hadde veldig god kontakt med dem før, men etter at sønnen min ble født ble det slutt på alt det der...

Så det blir meg og min famile. Og ingen som sier noe til faren eller den familien.

Den ene tanten hans var med i dåpen, men hun er ikke aktuell å be i konfirmasjon heller... Trist, ja...

[Dorthe]

Jeg kan ikke tenke meg at det er så lettvint.

Selvfølgelig burde dere dele på utgiftene men praksis er vel verre. Skal han dele på utgiftene skal han vel være med å planlegge/bestemme hvor store disse utgiftene skal være. For ikke å snakke om at han og hans familie må delta fullt ut.

Dersom det er hans plikt å betale halvparten og det går via trygdekontoret, noe jeg aldri har hørt om, så må det vel finnes faste satser for slikt?

Hvis man vet at man får dekket halvparten kan man jo plutselig finne ut at man vil være råflott. En konfirmasjon kan jo koste alt fra 2000,- til 200 000,-.

Jeg tror det første du må gjøre er å ta en prat med mannen. Kanskje han overrasker deg og stiller opp frivillig?

Det er ikke faste satser. Faren behøver ikke å ha et ord med i laget men må betale etter økonomisk evne.

Jeg visste ikke engang adressen til faren da jeg hadde konfirmasjon så jeg sendte bare kravet inn til bidragsfogden.