Om karakterer, movivasjon og belønning

[Gjest sussilo]

Vi praktiserte det i fjor på han som da var 8-klassing etter hans eget ønske og forslag, 100,- pr sekser og 50 pr 5-er. Det fløy mange 50 lapper for det gjalt alle prøver og slikt.

Nå er han i 9-ende og drittlei alt som har med skole å gjøre.

Hva gjør man da?

Det nytter ikke å lokke med penger for å få innsatsen opp. Det nytter ikke å true med straff. Det nytter ikke å snakke fornuft heller.

Vi (jeg) har vært kjemperestriktiv på dette med piersing som har vært et evig mas det siste året. Det har endt nå med at faren har lovet ham at han får en piersing i øyenbrynet dersom han forbedrer innsatsen på skolen. Han kom lykkelig hjem og fortalte om det, men det ser ikke ut til at innsatsen har økt selv for det lokkemidlet.

Hvordan i all verden få poden til å skjønne at det er faktisk hans eget ansvar hvor han havner på videregående, og hva han skal gjøre resten av livet.

I hvert fall ikke ved å gi ham penger for gode karakterer....

[Gjest sussilo]

Teorier avler atferd.... Det er tøys å tro at man ikke kan ta stilling til noe fordi man ikke har opplevd det selv. Venninnen min, for eksempel, ble gravid som 17 åring og vurderte ikke en gang å ta abort. Hvorfor ikke ? Jo fordi hun hadde tenkt gjennom saken lenge før hun ble gravid og hadde tatt et standpunkt, abort var for henne å ta liv. Det synspunktet beholdt hun da "krisen" var et faktum.

Man kan mene mye om valget hennes, naturligvis - og om det å ikke bruke prevensjon. Det er ikke poenget her - synes bare det er ganske tøysete å ikke ville høre fra småbarnsforeldre fordi "bare vent, de forandrer seg nok"...

Og spesielt om en sånn sak som dette, da... Det er den letteste sak av verden å ta stilling til. Det er et verdispørsmål. rett og slett. Hva er viktigst for meg - at ungen min får gode karakterer, eller at han lærer å ta ansvar for egne handlinger, selv om det betyr dårligere karakterer og kanskje mange omveier til "målet" ? Mener man det første, belønner man karakterer - mener man det andre, gjør man det ikke.

[Gjest sussilo]

Teorier avler atferd.... Det er tøys å tro at man ikke kan ta stilling til noe fordi man ikke har opplevd det selv. Venninnen min, for eksempel, ble gravid som 17 åring og vurderte ikke en gang å ta abort. Hvorfor ikke ? Jo fordi hun hadde tenkt gjennom saken lenge før hun ble gravid og hadde tatt et standpunkt, abort var for henne å ta liv. Det synspunktet beholdt hun da "krisen" var et faktum.

Man kan mene mye om valget hennes, naturligvis - og om det å ikke bruke prevensjon. Det er ikke poenget her - synes bare det er ganske tøysete å ikke ville høre fra småbarnsforeldre fordi "bare vent, de forandrer seg nok"...

Og spesielt om en sånn sak som dette, da... Det er den letteste sak av verden å ta stilling til. Det er et verdispørsmål. rett og slett. Hva er viktigst for meg - at ungen min får gode karakterer, eller at han lærer å ta ansvar for egne handlinger, selv om det betyr dårligere karakterer og kanskje mange omveier til "målet" ? Mener man det første, belønner man karakterer - mener man det andre, gjør man det ikke.

Forresten - broren min gikk ut med sinnsykt elendige karakterer fra videregående skole. Nå sitter han i toppledelsen i en stor bedrift. Karakterer er ikke det eneste som teller her i verden...

[laban]

Teorier avler atferd.... Det er tøys å tro at man ikke kan ta stilling til noe fordi man ikke har opplevd det selv. Venninnen min, for eksempel, ble gravid som 17 åring og vurderte ikke en gang å ta abort. Hvorfor ikke ? Jo fordi hun hadde tenkt gjennom saken lenge før hun ble gravid og hadde tatt et standpunkt, abort var for henne å ta liv. Det synspunktet beholdt hun da "krisen" var et faktum.

Man kan mene mye om valget hennes, naturligvis - og om det å ikke bruke prevensjon. Det er ikke poenget her - synes bare det er ganske tøysete å ikke ville høre fra småbarnsforeldre fordi "bare vent, de forandrer seg nok"...

Og spesielt om en sånn sak som dette, da... Det er den letteste sak av verden å ta stilling til. Det er et verdispørsmål. rett og slett. Hva er viktigst for meg - at ungen min får gode karakterer, eller at han lærer å ta ansvar for egne handlinger, selv om det betyr dårligere karakterer og kanskje mange omveier til "målet" ? Mener man det første, belønner man karakterer - mener man det andre, gjør man det ikke.

Poenget mitt var at jeg vet hva de aller, aller fleste mener om dette så lenge man ser på det som et verdispørsmål. Da er det, som du skriver, veldig enkelt å ta stilling til. Dette verdistandpunktet trenger jeg ikke å lese 40 ganger.

De som setter igang med slike belønningstiltak, mener heller ikke at dette er ideologisk riktig. De aller fleste er enige i at dette ikke er noen god løsning. Du leser nedenfor her at man f.eks. forsøker å holde den hemmelig. Problemet er at den, i motsetning til all verdens holdningskampanjer, ofte viser seg å virke! Man har kanskje forsøkt både det ene og det andre, og måttet kapitulere. Typen hensikten helliger middelet, fordi man ser at ungdommen kaster bort sjansene sine. De som har jobbet seg gjennom disse erfaringene, ønsket jeg å høre fra, uansett løsningen de hadde landet på.

Og jeg er enig med deg i at gode karakterer slett ikke er alt. Men enkelte dører åpner de.

[Bård]

Mange kjente som fikk penger for karakterer da vi gikk på ungdomsskolen.

Det forandret seg imidlertid da vi begynte på videregående.

Personlig syns jeg en sånn form for belønning er helt bak mål.

Ville mye heller gitt poden et beløp som tilsvarer det hun/han TROR hun/han kommer til å prestere (gjerne med X krover for en 5'er og Y kroner for en 6'er) og deretter heller si: "Jeg/vi er glad i deg uansett hvordan det går, og karakterene er det jo først og fremst du selv som har interesse av at skal bli gode. Lykke til på eksamen!".

[Gjest vestpå]

Då eg var russ i 1990, fekk eg pengar av pappa, x kroner for 6'arar, x kroner for 5'arar (hugsar ikkje summen). Men saka var at eg visste det ikkje på førehand!

Fyrst då eg kom heim med den endelege karakterutskrifta bladde han opp.

Dette vart dermed ikkje motivasjon for å gjera det bra, men vart godt motteke lell!

[PREETI]

Viktig, Dorthe, det du skriver om "ut fra deres forutsetninger". Ikke alle er like. Jeg var overlykkelig når min sønn fikk middels bra karakterer, han gjorde så godt han kunne. Begge døtrene får toppkarakterer, de har vel lettere for å lære. Det viktigste er som sagt at dem gjør så godt dem kan. Belønning eller ikke, strengt talt ikke nødvendig. Det er dem selv det gjelder, deres framtid.

Jeg gikk ut av 10. nå i år

På eksamen fikk jeg 1000 kr (6er i muntlig) og 500 kr (5er i skriftlig)

Ellers fikk jeg en sum for st.punktskarakterene og tentamen. Fikk litt penger for større prøver som jeg fikk god karakter på.

I min klasse oppfattet jeg at de aller fleste fikk penger for karakterene.