Blandet ekteskap - barneoppdragelse

[Gjest en erfaring rikere]

Hei,

Det vil alltid være "forskjeller" uansett - enten de går på religion, hårfarge, eller "homofile foreldre". Man kan ikke oppfra ungene basert på hva "andre kanskje mener". Da er det bedre å gi ungene nok selvtillit til at de ikke blir mobbet.

Det er jo heller ikke uvanlig å tilhøre et annet livssyn enn kristendommen i Norge.

====

Det er jo meget bra at dere tenker på dette allerde nå, og det vil nok ta tid å løse problemet. At de lærer å be "på muslimsk" er ikke verre/bedre enn at mange lærer å be "på kristensk" - og en løsning *kan* være en kombinasjon: at de ber, men at du samtidig forklarer dem at andre mener noe annet.

Jeg tror også det er viktig å se på "det generelle" i denne konflikten - i prinsippet ville det ikke vært forskjellig hvis han var en dypt troende kristen, og du var ateist eller hindu. Dette er en helt regelmessig "konflikt om oppdragelse", som alle foreldre har. Jeg tror det er mer fruktbart å se konflikten på den måten, enn å fokusere på om han er muslim/kristen/ateist.

Med vennlig hilsen

Er du gift?

Eller har barn?

Hvor meget av ditt - det som er viktig for deg - er du villig til å avstå fra fordi dine barns mor ikke er enig?

Kan du gifte deg med en dypt religiøs person som vil oppdra barna dine til sin tro?

[Sør]

Er du gift?

Eller har barn?

Hvor meget av ditt - det som er viktig for deg - er du villig til å avstå fra fordi dine barns mor ikke er enig?

Kan du gifte deg med en dypt religiøs person som vil oppdra barna dine til sin tro?

Hei,

Hvis det ble aktuelt, så ville jeg selvsagt "forhandlet" om slike ting. Jeg tror det ville endt opp med at barnet fikk forklart at mor og far trodde på forskjellige ting, men respekterte hverandre.

Men bemerk at her er det to personer med forskjellige religioner som har giftet seg med hverandre. Da må de jo ha kunnet forutse slikt, og være innstilt på å kunne "gi og ta".

Dog er jo selvsagt problemstillingen den samme om man hadde giftet seg med en rasist, en Frp'er, en marxist, en kristen-fundamentalist - det er egentlig bare en helt "vanlig uenighet om barneoppdragelse".

Med vennlig hilsen

[Gjest en erfaring rikere]

Hei,

Hvis det ble aktuelt, så ville jeg selvsagt "forhandlet" om slike ting. Jeg tror det ville endt opp med at barnet fikk forklart at mor og far trodde på forskjellige ting, men respekterte hverandre.

Men bemerk at her er det to personer med forskjellige religioner som har giftet seg med hverandre. Da må de jo ha kunnet forutse slikt, og være innstilt på å kunne "gi og ta".

Dog er jo selvsagt problemstillingen den samme om man hadde giftet seg med en rasist, en Frp'er, en marxist, en kristen-fundamentalist - det er egentlig bare en helt "vanlig uenighet om barneoppdragelse".

Med vennlig hilsen

Visst!

I teorien har du rett!

Men dersom en vantro som deg selv giftet deg med en troende og praktiserende som er på vei til Himmelen - mens du, stakkars, ennå ikke har sett lyset og er på vei i motsatt retning...

I teorien er dette ikke noe problem. Men i dagliglivets små og store valg og avgjørelser, og sammen med det kjæreste vi har, barna...

Ikke engang du ville lykkes! Men så er hun det flotteste og vakreste du har møtt, og så er du så full av forhåpninger at du tar sjansen likevel - og vips - så er at barn underveis...hva da, Sør! Hva gjør du da?

[Gjest Terakotta]

Tja - hva har det med "norsk" å gjøre? I Tyrkia og Frankrike er religion forbudt i skolen - dvs det er *mer* religion i norsk skole enn i tyrkisk.

Hele konseptet "norsk" (for å definere én type oppførsel) er ganske så "marxistisk" (jada, jeg bruker ordet noen ganger!) fordi det ligger implisitt at alle nordmenn skal oppføre seg mer eller mindre likt.

Og hva med alle oss som da ikke har "norsk oppførsel" - er vi "mindre nordmenn"?

Med vennlig hilsen

Tja - det er vel ikke så veldig mange i en gjennomsnittsklasse - eller barnehage el. som er så veldig religiøse -etter min erfaring. De blir ofte sett på som "spesialtilfeller" - fritak fra KRL, gym etc. - Det enkleste for et barn ville vært å slippe å få "tredd religion" nedover øra av fivrige foreldre - som så klart mener at det er rett for sitt barn - barna bør få velge den dagen de fyller 18 - er nå min mening...

[Gjest en erfaring rikere]

Forslag:

Sett inn samme problemstillingen eller noe annet du tenker på i en islamsk chattekanal - og se hvilke svar som kommer. Eller enda bedre:

Sett inn problemstillingen slik en muslimsk mann ser det og og se hvilket svar du får.

_Da_ vil du få en anelse om hvilke råd _han_ får blant kamerater og religiøse ledere når problemer oppstår. Så skal du tenke over om han vil følge dem eller ikke.

Jeg antar, ut fra det du allerede har sagt om ham, at han vil føle seg forpliktet til å følge deres råd. Derfor bør du allerede nå sjekke hvilke disse rådene er, og ta stilling til om du kan eller vil leve etter dem!

Uansett - lykke til!!