3.adopsjon og tanker om litt av hvert

[Tubby1365380674]

Hei alle her inne.

Det er lenge siden jeg har vært her,kanskje et par år eller så.Da under et annet nick. Fikk lyst og skrive noen tanker og refleksjoner som går litt på noen av inleggene som har vært og så noen spørsmål da vi vurderer en 3. adopsjon.

Vi har 2 flotte barn som nå er 7 og 9 1/2 snart. De var begge 4 når vi fikk dem. Det er tre år siden vi kom hjem med minste og tankene om en ny adopsjon har meldt seg.

Vi fikk altså store barn, det har gått kjempefint.Vi tenkte mye på skolestart og mobbing og alt som kunne skje.Det har vært unødvendig bekymring. Pr. i dag så tror jeg ingen av barna har opplevd noe problem pga opprinnelse , bakgrunn eller hudfarge. Tvert i mot har de i perioder vært interessante fordi de har en spennede bakgrunn. Det at de var så store og at vi har brukt mye tid på å snakke om hjemlands osv, se bilderm.m har gjort til at de ved skolestart gjerne ville fortelle , vise bilder osv til klassekamerater. Dette virket spennede på de andre barna.Litt morsomt med den misnte da han begynt skole i fjor høst. Han ville ha med album, musikk og noen leker og fortalte vellvillig til den første gruppen( de delte klassen i to) Men da det var den andre gruppen sin tur var igrunn vår pode ferdig han, så da måtte læreren pent ta over å fortelle de ande spente elevene.

En dag hadde vi besøk av en kamerat av eldstmann. Vår gutt proklamerte høyt at han ønsket seg en storebror eller søster. Jeg sa det var litt vanskelig, men da svarte gjesten(kameraten) at vi kunne vel kanskje hente et barn på et barnehejem, og så¨var den saken løst. Det var helt naturlig.

så at noen nevnte dette med identitet/hvor kommer jeg fra, norsk. osv..Vi har jo i mange innlegg sett at vi som adopterer er veldig opptatt av at barna våre er norske. Det er vi også popptatt av,og det er de jo, men barna våre sier selv alltid at de kommer fra ****** eller at de er *****. Når de har spurt har vi snakket om at de både er norske og ***** Jeg føler ikke vi skal stresse dette så veldig. Vi legger vekt på at det er det de føler seg innvendig som bestemmer, ikke det ytre eller hva andre mener.Og de er faktisk privilgerte og kan være enten****, norske eller begge deler.Tror de synes det er greit.De husker så mye fra sitt fødeland, de er stolte av det, synes det er spennedne, og de ser at de skiller seg ut i forhold til foreldrene og de fleste andre norske, selv om vi også snakker om at det å være norsk er mangfoldsig. Men de har noe med seg, som både er synlig og usynlig,det er tydelig ,og de vil ikke slippe det. DEt trenger de da heller ikke tenker jeg.

Vi kan altså ha våre meninger om hva man skal være, føle osv. Men det er jo barnet som bestemmer og vet hva det føler. Jeg blir ofte overrasket av ders klarsynthet og bestemthet, kanskje passer det ikke helt med det vi tenkte, men sånn er det . vi kan tro at det er best å få små barn , eller middels store bran, vi kan tro det blir tøft med skolestrat osv. Ofte blir det ike slik vi tenkte. Ofte blir det problem av ting vi ikke tenkte på, og ingenting av de problemene vi trodde skulle komme kom. Det finnes ingen fasit.

Vi vurdere altså en 3. adopsjon, ikke fordi alt går smertefritt i vårt hjem, eller fordi vi har vannvittig mye overskudd, eller aldri sliter med dårlig samvittighet,eller fordi vi har barn som bare er stolte av sin hudfarge eog aldri er usikre ,nei bare fordi vi har lyst ,og tror vi klarer det.

Men så tenker jeg, vil dette føre til at våre etterhvert store, tenkende barns kamerater/venner vil komme å si at det er jo ikke ders ordentlige bror eller søster. Nå er de i en helt annen alder enn da vi fikk nummer to. Vil det bli en ny runde med voldsom sjalusi, slik som sist, og som fremdeles er gjeldenede innimellom eller vil den litt større aldersforskjellen gjøre dette annerledes.Og hva med pengene, klarer vi dette ennå en gang?

Vi har ingen høy inntekt noen av os, ingen prosjekter vi kan utsette, og ikke så mnye å spare. Vet det ikke finnes fasit her heller, men jeg hører gjerne på erfaringene ders om dere har noen.

Og til slutt . ja det hadde vært gøy om vi som hadde større barn torde å dele utfordringene i hverdagen innimelom. Jeg har anbsolutt behov for det uten at det blir for pesonliug og gjenkjennbart. Men jeg ser også stadig at det jeg trodde hadde med bakgrunn å gjøre ikke sikkert har med det å gjøre. Mange har de samme utfordringene selv om de ikke har adopteret.

Hilsen ,meg, tubby mamma

[Mamta]

Hei, Tubby!

Så flott at du deler noen av de erfaringene dere har gjort, både mht. å adoptere eldre barn og spørsmålene omkring barnas identitetsopplevelse. Jeg tror du har rett i at endel utfordringer vi som foreldre tilskriver barnets bakgrunn som adoptert, ikke nødvendigvis har med det å gjøre i det hele tatt. Dette ser jeg bedre etterhvert som barna vokser til. DEt er godt å se at andre foreldre med bio-barn opplever noen av de samme utfordringene som vi med adoptivbarn gjør.

Når det gjelder dette med adopsjon av et tredje barn og tilvenning/sjalusi osv. Jeg tror man bare må være forberedt på at det vil bli en ny runde med sjalusi og tilpasning for alles del, med alt hva det innebærer. Vi hentet vår tredje Gudegave i India i desember ifjor og var innstilt på en tøff overgang. En familieforøkelse _er_ krevende, uansett barnas alder, men vi syns likevel det har gått over all forventing. Søskenjalusi er det imellom dem alle tre, men ikke mer enn håndterlig.

Ønsker dere lykke til med en evt. tredje adopsjon - og del gjerne mer av deres erfaringer med store barn!

Hilsener fra

[hegemy]

Hei, tubby!

Eg har ingen råd å gje omkring ein eventuell tredje adopsjon, men vil gjerne spørja litt om det fyrste du nemner, om å få store barn, skulestart mm.

Vår jente var nesten fire år då ho kom til oss for eit halvt år sidan. Ho greier seg kjempefint sosialt, er ei super sprudlande og kjekk jente, som sjarmerer seg veg over alt. Me føler at tilknytinga og alt slikt går kjempefint.

Det eg er meir usikker på er skulestart om berre eitt år og tre månader frå no. Då har ho vore heime i mindre enn to år, og har hatt ni månader med foreldre i permisjon og eitt år i barnehage.

Ho verkar å vera heilt normalt utrusta intellektuelt, men slit med språket. Ho pratar berre norsk no, men temmeleg utydeleg, og med mange tale- og grammatikkfeil. Me kommuniserer heilt greitt om det daglege, nære, men abstraksjonsnivået er veldig lågt. Pga språkvanskane får me dermed ikkje til å diskutera alt slikt som jamaldringane hennar er opptekne av, om naturen, om korleis verda fungerer, mm.

Korleis har språkutviklinga gått med dykkar store barn?

Du skriv at de hadde tvil kring skulestart mm - kan du utdjupa det?

Vurderte de å utsetja skulestart?

Har du andre tips og råd?

Om du vil skriva til meg privat, kan du nå meg på [email protected]

Helsing frå

[Tubby1365380674]

Hei, tubby!

Eg har ingen råd å gje omkring ein eventuell tredje adopsjon, men vil gjerne spørja litt om det fyrste du nemner, om å få store barn, skulestart mm.

Vår jente var nesten fire år då ho kom til oss for eit halvt år sidan. Ho greier seg kjempefint sosialt, er ei super sprudlande og kjekk jente, som sjarmerer seg veg over alt. Me føler at tilknytinga og alt slikt går kjempefint.

Det eg er meir usikker på er skulestart om berre eitt år og tre månader frå no. Då har ho vore heime i mindre enn to år, og har hatt ni månader med foreldre i permisjon og eitt år i barnehage.

Ho verkar å vera heilt normalt utrusta intellektuelt, men slit med språket. Ho pratar berre norsk no, men temmeleg utydeleg, og med mange tale- og grammatikkfeil. Me kommuniserer heilt greitt om det daglege, nære, men abstraksjonsnivået er veldig lågt. Pga språkvanskane får me dermed ikkje til å diskutera alt slikt som jamaldringane hennar er opptekne av, om naturen, om korleis verda fungerer, mm.

Korleis har språkutviklinga gått med dykkar store barn?

Du skriv at de hadde tvil kring skulestart mm - kan du utdjupa det?

Vurderte de å utsetja skulestart?

Har du andre tips og råd?

Om du vil skriva til meg privat, kan du nå meg på [email protected]

Helsing frå

Hei hegemy

Så fint at det går bra med jenta deres også.

Vi utsatte skolestart for et av barna våre, men ikke for det andre. Føler akkurat som deg at knapt 2 år ble litt for lite. Den vi utsatte skolestarten for fylte år sent på året og ble hentet hjem sent på året. Skolestart ville derfor blitt 1 år og 9 mnd etter hjemkomst. i tilegg hadde h*n dårlig språk i utg, pkt og tydeligheten var svært dårlig), og nedsatt hørsel fant vi etterhvert ut. Vi følte dessuten at h*n trengte 2 år i barnehage, og ikke fulltid.Vi kontaktet ppt etter et år for å vurdere språkutv. De anbefalte utsetting av skolstart. Det har fungert veldig bra. Noen ganger synes h*n at det er dumt at h*n ikke går en klasse over, skulle jo egentlig det sierh*n, og noen få ganger har det vært spørsmål om hvorforh*n ventet et år av medelever.Men vi har sgt at det var mest rettferdig at h*n fikk vente et år for å få bedre tid til å lære norsk. De andre hadde jo hatt 6 år, mens h*n bare ville fått 1 1/2 år. Dessuten fokuserer vi på at h* vil jo være eldst i klassen og få lov til å kjøre moped før alle de andre i klassen, gå på kino med 15 år grense osv. Det er jo litt stas.Men dette har ikke vært noe problem. I dag har h*n et svært godt språk, spurte bestandig når det var noe som h*n ikke forstod, har tydeligvis gode evner på språk, skriving , lesing osv. Trass i hørselproblem/dren osv.H*n er ordrik, og kreativ med språket. Det er litt morsomt fordi i og med det utydelige språket søkte vi råd, men det har aldri blitt noe problem.

Det andre barnet derimot har det vært motsatt. H*n lærte vedlig fort det meste og vi tenkte at dett går greit , h*n var vedlig tydelig i uttalen og slikt.Vi vurdete ikke utsetting av skolestart da h*n fungerte utrolig godt på alle måter, var svært sosial, populær, utadvendt, motorisk langt fremme osv. Veldig empati. Men et havlt år før skolestart tok vi en språktest og vi så at h*n slet på en del områder i språket, slik vinhadde merket en stund. Trengte vedlig støtte av det visuelle. Men ppt mente det ikke var nødvendig med utsetting fordi det var mest lek i 1.klase. Skoleårt har gått kjmpefint, men litt språkrot og mangel på ord merker vi ennå etter 3 år. Det gjorde vui ikke på det andre barnet. En annen grunn til at vi ikke valgte å utsette skolestrt for den minste er at h*n er født tidlig på året og ble hentet tidlig på året. H* fikk defor 2 år i barnehage likevel, og 2 1/2 år hejmme før skolestart. Omtrent det samme som den eldste , men da med et år utsettelse.

Vår erfaring er at drøyt 2 år har vært riktig og viktig hjemme, men her er vel ingen fasit her heller. Ta kontakt med ppt, få en språktest og vurdering på dette i god tid før skolestart, så får dere vurdere det. Vi har god erfaring med begge deler. Men det er et poeng at hvis barnet er født tidlig på året vil aldrssforskjelle bli veldig stor, opptil 2 år mellom den yngste og eldste i klassen dersom noen har bursdag sent på året. For vår del ble dt bar et år mellom yngste og eldste i klassen, og bare 3 mpåneder mellom h*n og de 2-3 neste i klassen. Håper dette var til noe hjelp.

Hilsen Tubbymamma.