Halv barnehageplass?

[Gjest Hilsen en alenemamma]

Jeg har fått halv barnehageplass til min datter fra høsten (da 20 mnd). Jeg har da vært hjemme med henne 5,5 mnd. Planen er å spre permisjonen min utover, slik at jeg bare jobber halvt så lenge jeg kan.

Men: Selv om hun elsker å leke med andre barn, så syns jeg halvtids plasser er lagt opp på en lite gunstig måte. Jeg ønsker at hun var der bare noen timer hver dag. Isteden er det lagt opp til henholdsvis 3 og 2 hele dager annenhver uke. Dette er altfor lange dager for henne føler jeg.

Burde jeg heller prøve å få tak i halvtids dagmamma, og takke nei til den halve barnehageplassen? Føler meg i tvil om hva jeg skal gjøre.

[Melissa]

Hei, hei :-)

Har selv vært hjemme med en liten gutt i litt over to mnd nå, og kommer til å være hjemme på fulltid med ham lenge ennå! Forstår godt at du synes at det kan bli lange dager for datteren din i barnehage, og ville om jeg var deg heller fått tak i en dagmamma som kan passe henne kortere dager.

Det at de har få hele dager enn mange korte er nok fordi dette er det mest ønskelige for de fleste vil jeg tro. Svært få har arbeidsplasser hvor de kan velge å gå korte dager i mindre stilling.Ihvertfall så mye at det tilsvarer 50%. Da er det lettere å gå f.eks i 50% stilling og så jobbe to/tre hele dager i uka.

Beste hilsen fra

[Gjendine]

Vår datter begynte i barnehage (50%) etter å ha vært hos oss i 7 mnd.

Etter en forholdsvis lang innkjøring så gikk det veldig bra. Lange dager ble det, men i og med at det bare var 2 og 3 dager i uken så fikk hun god tid til å hente seg inn.

Hun var 1 år og 7 måneder da hun begynte i barnehagen.

Ville ikke råde deg til verken det ene eller andre, men bare fortelle at det gikk bra for oss med barnehage.

[Gjest hos oss]

Jeg ville gått for barnehageplassen. Bruk lang tid på tilvenning hvis det trengs, og ha litt korte dager de første ukene. Deretter klarer hun fint hele dager annenhver dag. (har ikke egen adopsjonserfaring, men svarer på grunnlag av generell barnehageerfaring :-)

[Dorthe]

Jeg har da virkelig hatt halv barnehageplass til minstemann noen timer hver dag. I Oslo Kommune.

[JAN03]

Våre barn har vore hos dagmamma og i barnehagen. Dersom du kjenner ei dagmamma veldig godt kan dette vere ei god løysing. For oss var det ikkje det, men vi hadde ingen alternativ.

Kva gjer du når dagmammaen får vond rygg, brekk beinet eller liknande?????

Vår barnehage er veldig aktiv og brukar skogen og nærmiljøet mykje. Eg trur dei berre har heile dagar for at dei skal vere friare i forhold til sitt opplegg. Då treng dei ikkje stresse tilbake for at ein av barna skal hentast.

Har ikkje erfaring med adoptivbarn i barnhage, men det er ikkje lenge igjen no.

Heile dagar har gått fint for våre "magebarn". Med lang tilvenning og annakvar dag går nok dette bra.

Det som er positivt med heile dagar i barnehagen er at du får heile fridagar saman med gullet. Dette er deilig på varme sommardagar og fine vinterdagar.

Lykke til.

[Gjest heldagsutflukter]

Jeg har da virkelig hatt halv barnehageplass til minstemann noen timer hver dag. I Oslo Kommune.

Ja, vi hadde også det for en del år siden. Har inntrykk av at det er vanligere å ta med alle barna ut av barnehagen på turer etc nå, kanskje hver uke. Da kan de ikke ha barn som leveres senere en f.eks 9 og hentes tidligere enn f. eks 15.

Så jeg tror det er forskjellig fra barnehage til barnehage. Det må jo være et system som "går opp" mht antall barn tilstede og bemanning osv.

[mettewa]

Min datter har fått plass i kortidsbarnehage, fra 0800-1300 hver dag. Du har ikke et sånt tilbud i din kommune, da? Eventuelt en barnepark? For oss er dette ihvertfall et godt tilbud.

Når det gjelder halve plasser, blir de gjerne lagt opp som den plassen du har fått. Halve plasser blir delt på to barn, og da blir det naturlig å dele på den måten.

Lykke til! :-)

[Lisette]

Hei,

Her er det også slik at delt plass i barnehage betyr hele dager eks 2-3 dager pr uke.

Hvis du kan få det til, KAN det være en idé å levere barnet når barnehagen åpner og hente f.eks. 16:15. Det er en helt vanlig barnehagedag (I tid), også for de små barna. Ofte er det denne tiden vi bringer/henter vårt barn.

Ved å levere såpass tidlig, KAN barnet spise frokost i barnehagen, samtidig som at barnet får med seg starten etterhvert som avdelingen fylles opp i løpet av morgentimene.

I tillegg er mange barn mest opplagt de første timene, og det er lettest (Vil jeg tro) for barnet ditt å delta/komme inn i lek fra morgenen av, spesielt siden barnet ikke skal være i barnehagen hver dag. Det KAN vanskelig for barn å finne tilhørighet, venner å leke med, komme inn i samlek, - når barnet ikke kommer hver dag. Selvfølgelig har personalet et ansvar her, men det er uansett ikke så lett alltid, hvis den/de barnet ditt lekte med på mandag, slettes ikke vil se på deg en gang på onsdag samme uke. Men, denne problemstillingen er kanskje mer synlig med litt større barn.

Vi har valgt bort deltid i barnehagen, noe pga det jeg nevner ovenfor, men også pga; Det er ikke så lang tid siden vi kom hjem m vår yngste (Jan-04), og vi synes, for vårt barn, at det blir for tidlig å begynne i barnehage til høsten. Jeg tar utvidet permisjon, og søker parkplass istedet.

Løsningen for deg, som skal jobbe halvtid, måtte være å ha full barnehageplass og ha barnet ditt i barnehage kortere tid hver dag. Eks bringe kl 09:00 og hente kl 14:00. De dagene du må/vil jobbe litt lenger har du mulighet til det, og barnet ditt er trygt i barnehagen.

Det er jo et økonomisk spørsmål, men kanskje det lar seg gjøre?

[ahg]

Vi valgte å si ja til heltidsplass, men brukte den deltid i begynnelsen for begge våre barn. Det ga en fleksibilitet som vi syntes var god å ha, men det er selvfølgelig et økonomisk spørsmål også.

Personlig synes jeg det er godt å ha barna i barnehage. Den stenger ikke pga sykdom, de har et profesjonelt opplegg, det er mange spennende aktiviteter, og barna har mange lekekamerater å velge mellom. Det gir en trygghet som jeg synes betyr mye i hverdagen.

Våre barn har begge trivdes veldig godt i barnehagen. De begynte deltid etter ca 1/2 år hjemme, hhv 24 mnd og 19 mnd gamle. De har ikke blitt overveldet av hvor mange det er å forholde seg til i barnehagen, men der er det sikkert forskjeller fra barn til barn. Det blir selvfølgelig roligere forhold hos en dagmamma.

Lykke til med din avgjørelse.

[colkin]

Hei!

Så flott at du tok opp dette spørsmålet, og at så mange svar har kommet. Jeg er også alenemamma, og får forhåpentligvis mitt barn nr 2 om noen måneder. (c:

Jeg har også gått og

"grublet" over denne problemstillingen en tid, og synes det er fint å se hvordan andre har løst dette.

Lykke til med avgjørelsen!

[Dorthe]

Ja, vi hadde også det for en del år siden. Har inntrykk av at det er vanligere å ta med alle barna ut av barnehagen på turer etc nå, kanskje hver uke. Da kan de ikke ha barn som leveres senere en f.eks 9 og hentes tidligere enn f. eks 15.

Så jeg tror det er forskjellig fra barnehage til barnehage. Det må jo være et system som "går opp" mht antall barn tilstede og bemanning osv.

Det er to år siden og jeg leverte halv elleve og hentet klokka fire.

[Gjest Hilsen en alenemamma]

Vi valgte å si ja til heltidsplass, men brukte den deltid i begynnelsen for begge våre barn. Det ga en fleksibilitet som vi syntes var god å ha, men det er selvfølgelig et økonomisk spørsmål også.

Personlig synes jeg det er godt å ha barna i barnehage. Den stenger ikke pga sykdom, de har et profesjonelt opplegg, det er mange spennende aktiviteter, og barna har mange lekekamerater å velge mellom. Det gir en trygghet som jeg synes betyr mye i hverdagen.

Våre barn har begge trivdes veldig godt i barnehagen. De begynte deltid etter ca 1/2 år hjemme, hhv 24 mnd og 19 mnd gamle. De har ikke blitt overveldet av hvor mange det er å forholde seg til i barnehagen, men der er det sikkert forskjeller fra barn til barn. Det blir selvfølgelig roligere forhold hos en dagmamma.

Lykke til med din avgjørelse.

Helst ville jeg nok også gjort det slik, hatt full plass og så bare brukt den kortere dager.

Men det er jo dels et økonomisk spørsmål, og dels søkte jeg jo bare halv plass og har fått tilbud om dette. Jeg må si fra om få dager om jeg vil ta plassen eller ikke. Jeg er veldig i tvil. Har mest lyst på dagmamma da isteden, men er dette så lett å få da? Bor i Oslo.

[ahg]

Helst ville jeg nok også gjort det slik, hatt full plass og så bare brukt den kortere dager.

Men det er jo dels et økonomisk spørsmål, og dels søkte jeg jo bare halv plass og har fått tilbud om dette. Jeg må si fra om få dager om jeg vil ta plassen eller ikke. Jeg er veldig i tvil. Har mest lyst på dagmamma da isteden, men er dette så lett å få da? Bor i Oslo.

Jeg vet ingenting om hvor lett det er å få dagmamma i Oslo. Det er sikkert lokale variasjoner. Kanskje noen andre her på forumet vet mer om det. Jeg ville uansett sørget for å ha mulighet til å sjekke om dagmammaen er bra - at hun har gode referanser, og at hun kommer godt overens med barnet ditt. Begynn i god tid å søke/lete, slik at du ikke kommer i tidsklemme og blir tvunget til å si ja til en person du ikke har hundre prosent tillit til.

Foreslår uansett at du ringer barnehagekontoret og forklarer din situasjon, og spør hvilke muligheter det er for å endre på det plasstilbudet du har fått. Kan plassen oppgraderes til full tid - evt etter en stund, finnes det korttidsbarnehager som du kan komme på venteliste til, er det andre foreldre med deltidsplass som kunne tenke seg å dele dager - at dere kan avtale dere imellom? Siden du er alenemor med et adoptivbarn blir du kanskje prioritert framfor en del andre?

Hvis den primære bekymringen din er lengden på barnehagedagen, har ikke vi opplevd problemer med det. Ungene våre kan selvsagt ha vært trøtte og slitne etter en lang barnehagedag, men det er ikke 'farligere' enn at de er søvnige og grinete og bør legges tidlig. Noen ganger slitsomt, men ellers helt ufarlig etter min mening. Hvis du er bekymret for at barnet opplever at det blir for mange timer uten deg, så tror jeg små barn har en helt annen opplevelse av tid enn oss voksne. De lever her og nå, og jeg tror de er svært lite bevisst om hva som er kort eller lenge. Enten er du der, eller så er du der ikke. Om det gjelder x eller y timer, tror jeg ikke barnet har noen særlig fornemmelse av.

Hvis det er opplegget ditt på jobben som er bøygen - dvs at du ikke kan få til en ordning med 2 eller 3 hele dager pr uke, blir det jo noe annet.

Siden vi har erfaring med at barnehageplasser ikke er så lett å få, ville jeg tenke meg godt om før jeg takket nei til en plass. Men kanskje det er enklere å få plass der du bor?

Håper det ordner seg for deg.

[Mamta]

Har du undersøkt om der finnes korttidsbarnehager i nærheten? Vår mellomste går i en slik bhg. med åpningstid fra 9 - 14, akkurat passe.

Hvis det er Oslo du bor i, så vet jeg ikke noe om stoda akkurat nå. Men for 5 år siden var der flere slike barnehager i mange bydeler. Ellers ville jeg heller latt barnet gå i bhg. på halv tid enn å levere til en dagmamma jeg ikke kjente godt fra før.

Hilsener fra

[Gjest Hilsen en alenemamma]

Har du undersøkt om der finnes korttidsbarnehager i nærheten? Vår mellomste går i en slik bhg. med åpningstid fra 9 - 14, akkurat passe.

Hvis det er Oslo du bor i, så vet jeg ikke noe om stoda akkurat nå. Men for 5 år siden var der flere slike barnehager i mange bydeler. Ellers ville jeg heller latt barnet gå i bhg. på halv tid enn å levere til en dagmamma jeg ikke kjente godt fra før.

Hilsener fra

Det finnes korttidsbarnehager i bydelen, men bare for barn over 3 år.

[Gjest Hilsen en alenemamma]

Jeg vet ingenting om hvor lett det er å få dagmamma i Oslo. Det er sikkert lokale variasjoner. Kanskje noen andre her på forumet vet mer om det. Jeg ville uansett sørget for å ha mulighet til å sjekke om dagmammaen er bra - at hun har gode referanser, og at hun kommer godt overens med barnet ditt. Begynn i god tid å søke/lete, slik at du ikke kommer i tidsklemme og blir tvunget til å si ja til en person du ikke har hundre prosent tillit til.

Foreslår uansett at du ringer barnehagekontoret og forklarer din situasjon, og spør hvilke muligheter det er for å endre på det plasstilbudet du har fått. Kan plassen oppgraderes til full tid - evt etter en stund, finnes det korttidsbarnehager som du kan komme på venteliste til, er det andre foreldre med deltidsplass som kunne tenke seg å dele dager - at dere kan avtale dere imellom? Siden du er alenemor med et adoptivbarn blir du kanskje prioritert framfor en del andre?

Hvis den primære bekymringen din er lengden på barnehagedagen, har ikke vi opplevd problemer med det. Ungene våre kan selvsagt ha vært trøtte og slitne etter en lang barnehagedag, men det er ikke 'farligere' enn at de er søvnige og grinete og bør legges tidlig. Noen ganger slitsomt, men ellers helt ufarlig etter min mening. Hvis du er bekymret for at barnet opplever at det blir for mange timer uten deg, så tror jeg små barn har en helt annen opplevelse av tid enn oss voksne. De lever her og nå, og jeg tror de er svært lite bevisst om hva som er kort eller lenge. Enten er du der, eller så er du der ikke. Om det gjelder x eller y timer, tror jeg ikke barnet har noen særlig fornemmelse av.

Hvis det er opplegget ditt på jobben som er bøygen - dvs at du ikke kan få til en ordning med 2 eller 3 hele dager pr uke, blir det jo noe annet.

Siden vi har erfaring med at barnehageplasser ikke er så lett å få, ville jeg tenke meg godt om før jeg takket nei til en plass. Men kanskje det er enklere å få plass der du bor?

Håper det ordner seg for deg.

Min bekymring er hennes tilknytning/avhengighet av meg,og det at hun skal være borte fra meg så mange timer. har lyst til at hun skal spise frokost sammen med meg slik hun pleier, og at jeg henter henne ikke altfor sent.

Selv om små barn lever "her og nå", tror jeg nok de fleste av dem er istand til å merke om det går lang tid eller kort tid at mamma er borte.

[trk1365380645]

Som førskolelærer føler jeg liksom at jeg må si noen ord om denne saken... For det første: Bruk gjerne tid og ha rolige dager, MEN: det er ofte bedre å komme tidlig og gå tidlig, enn å komme sent og gå sent. For mange barn, særlig de som ikke går hver dag, er det vanskelig å komme når de andre er godt i gang med lek. En annen nevnte også noe om dette, og hun har også rett i at det nok er viktigere med eldre barn. Er også enig med en som sa at du kanskje burde ringe barnehagekontoret og høre om mulighet for "oppgradering" til heldagsplass hvis økonomien tillater det, for da har du mye større frihet i forhold til oppholdstid og hvor ofte. Også tror jeg at hvis du føler at dere har fått en rimelig god tilknytning til nå (dvs til når hun skal begynne i barnehage), vil det ikke være noe problem med lange dager i barnehage, de fleste barn skjønner godt forskjell på foreldre/ hjemme og barnehagen og de voksne der. I så måte tenker jeg at dagmamma kan være litt mer problematisk, det kan bli litt likt hjemmesituasjonen/ mamma- relasjonen?! Og for min egen del skulle jeg vært i virkelig beit for å bruke en dagmamma jeg ikke kjente godt fra før!

Du har fått masse innspill, og jeg håper at vi alle har vært med på å sortere noen tanker for deg. Fortell gjerne hva du kom frem til!

[ahg]

Min bekymring er hennes tilknytning/avhengighet av meg,og det at hun skal være borte fra meg så mange timer. har lyst til at hun skal spise frokost sammen med meg slik hun pleier, og at jeg henter henne ikke altfor sent.

Selv om små barn lever "her og nå", tror jeg nok de fleste av dem er istand til å merke om det går lang tid eller kort tid at mamma er borte.

Advarsel: laaangt!

Jeg forstår at du er bekymret for at barnet ditt skal lide under at du er borte fra henne en hel dag. Jeg hadde tonnevis med dårlig samvittighet da vår eldste jente startet i barnehagen for drøyt fem år siden. Men ut fra det jeg har erfart selv disse årene med to barn, og utfra det jeg har lest om små barn, tror jeg som sagt ikke at et 20 mnd gammelt barn vil merke forskjell på tiden - FORUTSATT at barnet er engasjert i noe. Hvis barnet kjeder seg og bare går og venter, blir det noe HELT annet. Da er hvert minutt som en evighet. Nå er det imidlertid så mye spennende som foregår i en barnehage, og personalet er etter min erfaring flinke til å sysselsette og hjelpe barna, så jeg tror det skal godt gjøres å kjede seg.

En annen ting er hvis barnet er lei seg. Om barnet ikke klarer å søke tilflukt og trøst hos de voksne i barnehagen, vil det selvsagt lengte og gråte etter mamma/pappa. Utfra det jeg har sett i løpet av fem år med barn i barnehage, lar heldigvis de aller fleste barn seg trøste av personalet. Våre jenter har hele tiden vært tillitsfulle til personalet (selv om de også tydelig har diskriminert mellom mamma/pappa og andre voksne). Jeg ser av og til at barn gråter en stund når foreldrene går om morgenen. Det kan være veldig intenst, men det roer seg stort sett etter noen minutter (jeg kikker på fra sidelinjen mens jeg leverer min lille håpefulle).

De eneste gangene barna våre har gitt uttrykk for at de har ventet lenge på oss, er hvis noen som vanligvis blir hentet etter dem, til en forandring blir hentet før dem. Da har de noe konkret å sammenlikne med - rekkefølgen på hentingen blir 'feil'. Dessuten blir det viktigere etter hvert som de blir eldre, ikke å bli hentet sist av alle. Det forstår jeg veldig godt :-)

Min erfaring med barnehagen er at det vanskeligste for barnet er å ta farvel om morgenen. Vår yngste datter gråt når vi gikk de 3-4 første ukene i barnehagen. Straks vi var ute av døra, roet hun seg imidlertid og deltok engasjert i det som foregikk på avdelingen. Når vi hentet henne etter 7-8 timer, var hun i full gang med lek. Hun var alltid glad for å se oss, men noen ganger hadde hun nesten ikke tid til å bli med hjem. Det samme gjaldt storesøster. Storesøster har forresten alltid likt barnehagen så godt at hun knapt hadde tid til å si ha det om morgenen. Hun vrengte av seg klærne og løp ivrig inn på avdelingen. Det er mulig vi har vært spesielt heldige, men sånn har det altså fungert for oss.

Vår yngste jente er nå 4 år. Hun har alltid vært både kvikk og lærenem, men det med tid er temmelig abstrakt for henne. Hun har veldig lite føling med hvor lang tid ting tar, hvor lenge det er siden noe har skjedd, eller hvor lenge det er til noe skal skje. Om noe var i går eller i forgårs eller i forrige uke, er helt i det blå. For henne er all fortid det samme. Hun begynner å få 'i morgen' på plass nå, men overimorgen eller neste uke blir for abstrakt. Antall timer er altfor avansert. 7-åringen vår begynner så smått å få litt følelse for timer og kan klokka ganske godt nå.

Tidsfølelse krever etter min forståelse en evne til abstraksjon, noe små barn ikke er modne nok for. De kan lære seg rekkefølgen på ting og vite hva som pleier å skje, men ikke hvor lang tid ting tar. Derfor tror jeg barnet ditt vil merke seg om dere spiser frokost sammen eller ikke, men jeg tviler sterkt på om hun vil merke forskjell på om du er borte 4, 5, 6 eller 7 timer - som sagt FORUTSATT at hun er engasjert i aktiviteter, og forutsatt at hun lar seg trøste av personalet når hun er lei seg.

Det er mulig du synes jeg høres kynisk ut, men dette er altså hva jeg har erfart. I begynnelsen var jeg bekymret for alt mulig rart og hadde dårlig samvittighet for det meste. Etter som jeg har fått erfaring som mor og har sett barna utvikle seg, har jeg imidlertid roet meg ned en god del. Det er mulig vi har vært veldig heldige, men vi har altså aldri hatt problemer med full barnehagedag.

Dette ble forferdelig langt. Det jeg tror jeg egentlig forsøker å si, er at jeg lurer på om du bekymrer deg unødig. Men jeg kjenner ikke ditt barn og dets spesielle behov - det er du som er barnet ditt nærmest. Håper du finner en god løsning for deg og datteren din!

[ahg]

Advarsel: laaangt!

Jeg forstår at du er bekymret for at barnet ditt skal lide under at du er borte fra henne en hel dag. Jeg hadde tonnevis med dårlig samvittighet da vår eldste jente startet i barnehagen for drøyt fem år siden. Men ut fra det jeg har erfart selv disse årene med to barn, og utfra det jeg har lest om små barn, tror jeg som sagt ikke at et 20 mnd gammelt barn vil merke forskjell på tiden - FORUTSATT at barnet er engasjert i noe. Hvis barnet kjeder seg og bare går og venter, blir det noe HELT annet. Da er hvert minutt som en evighet. Nå er det imidlertid så mye spennende som foregår i en barnehage, og personalet er etter min erfaring flinke til å sysselsette og hjelpe barna, så jeg tror det skal godt gjøres å kjede seg.

En annen ting er hvis barnet er lei seg. Om barnet ikke klarer å søke tilflukt og trøst hos de voksne i barnehagen, vil det selvsagt lengte og gråte etter mamma/pappa. Utfra det jeg har sett i løpet av fem år med barn i barnehage, lar heldigvis de aller fleste barn seg trøste av personalet. Våre jenter har hele tiden vært tillitsfulle til personalet (selv om de også tydelig har diskriminert mellom mamma/pappa og andre voksne). Jeg ser av og til at barn gråter en stund når foreldrene går om morgenen. Det kan være veldig intenst, men det roer seg stort sett etter noen minutter (jeg kikker på fra sidelinjen mens jeg leverer min lille håpefulle).

De eneste gangene barna våre har gitt uttrykk for at de har ventet lenge på oss, er hvis noen som vanligvis blir hentet etter dem, til en forandring blir hentet før dem. Da har de noe konkret å sammenlikne med - rekkefølgen på hentingen blir 'feil'. Dessuten blir det viktigere etter hvert som de blir eldre, ikke å bli hentet sist av alle. Det forstår jeg veldig godt :-)

Min erfaring med barnehagen er at det vanskeligste for barnet er å ta farvel om morgenen. Vår yngste datter gråt når vi gikk de 3-4 første ukene i barnehagen. Straks vi var ute av døra, roet hun seg imidlertid og deltok engasjert i det som foregikk på avdelingen. Når vi hentet henne etter 7-8 timer, var hun i full gang med lek. Hun var alltid glad for å se oss, men noen ganger hadde hun nesten ikke tid til å bli med hjem. Det samme gjaldt storesøster. Storesøster har forresten alltid likt barnehagen så godt at hun knapt hadde tid til å si ha det om morgenen. Hun vrengte av seg klærne og løp ivrig inn på avdelingen. Det er mulig vi har vært spesielt heldige, men sånn har det altså fungert for oss.

Vår yngste jente er nå 4 år. Hun har alltid vært både kvikk og lærenem, men det med tid er temmelig abstrakt for henne. Hun har veldig lite føling med hvor lang tid ting tar, hvor lenge det er siden noe har skjedd, eller hvor lenge det er til noe skal skje. Om noe var i går eller i forgårs eller i forrige uke, er helt i det blå. For henne er all fortid det samme. Hun begynner å få 'i morgen' på plass nå, men overimorgen eller neste uke blir for abstrakt. Antall timer er altfor avansert. 7-åringen vår begynner så smått å få litt følelse for timer og kan klokka ganske godt nå.

Tidsfølelse krever etter min forståelse en evne til abstraksjon, noe små barn ikke er modne nok for. De kan lære seg rekkefølgen på ting og vite hva som pleier å skje, men ikke hvor lang tid ting tar. Derfor tror jeg barnet ditt vil merke seg om dere spiser frokost sammen eller ikke, men jeg tviler sterkt på om hun vil merke forskjell på om du er borte 4, 5, 6 eller 7 timer - som sagt FORUTSATT at hun er engasjert i aktiviteter, og forutsatt at hun lar seg trøste av personalet når hun er lei seg.

Det er mulig du synes jeg høres kynisk ut, men dette er altså hva jeg har erfart. I begynnelsen var jeg bekymret for alt mulig rart og hadde dårlig samvittighet for det meste. Etter som jeg har fått erfaring som mor og har sett barna utvikle seg, har jeg imidlertid roet meg ned en god del. Det er mulig vi har vært veldig heldige, men vi har altså aldri hatt problemer med full barnehagedag.

Dette ble forferdelig langt. Det jeg tror jeg egentlig forsøker å si, er at jeg lurer på om du bekymrer deg unødig. Men jeg kjenner ikke ditt barn og dets spesielle behov - det er du som er barnet ditt nærmest. Håper du finner en god løsning for deg og datteren din!

Når det gjelder tilknytning: Hvis ikke barnet ditt har en tilknytningsforstyrrelse, ville jeg ikke være bekymret for at tilknytningen skal bli skadet ved fulle barnehagedager. 5.5 måneder med deg hele dagen før barnehagestart tror jeg holder fint for at barnet ditt skal knytte seg varig til deg som mamma. Som trk nevner, tror jeg faktisk det kan være mer 'forvirrende' for barnet med en dagmamma, da en dagmammasituasjon likner mye mer på en hjemmesituasjon enn en barnehage gjør.

Husker jeg var redd for at eldstejenta vår ikke var knyttet nok til meg da hun viste slik begeistring for barnehagen fra første dag. Men hun har hele tiden vært veldig tydelig på hvem som er mamma og pappa, og hun har aldri foretrukket noen andre i vårt nærvær. (Hun hadde bodd sine første 18 måneder på barnehjem og måtte lære personlig tilknytning fra bunnen av da vi fikk henne.)