rasistiske bemerkninger

[PREETI]

En jente i parallellklassen min som også er adoptert trives ikke på skolen. Årsaken er at elever i klassen slenger rasistiske bemerkninger til henne. Jeg har rådet henne til å ta det opp med læreren og da hun gjorde det sa han bare at "sånt måtte hun tåle" og at hun måtte svare tilbake med samme mynt.

Jeg ser at hun er lei seg, men hun vil ikke snakke med fosterforeldrene heller. For en stund siden spurte jeg om at hun ønsket å snakke med læreren hvis jeg ble med henne, men hun ville ikke det heller. Sånn jeg har forstått det føles det ikke som hun blir tatt på alvor.

Jeg har selv blitt mobbet (ikke av samme grunner), og vet hvordan det er. Derfor lurte jeg en stund på å ta det opp med de som slenger bemerkninger, men det ønsket hun heller ikke. Og å gjøre noe hun ikke vil, er heller ikke mye hjelp i. Det vil sikkert komme tilbake til henne uansett.

Skolen har ikke sosiallærer for tiden heller, så jeg kan ikke rådføre meg med henne heller.

Har dere her inne noen råd til hva jeg/vi kan gjøre?

[skorpionfisken]

Hun legger jo store begrensninger på hva du kan gjøre da. Du har kommet med mange gode forslag, men det vil hun ikke.

At læreren sier at det må hun tåle tyder på at han ikke passer i jobben sin. Hvis den som er utsatt føler at det er ille så skal man ta dennes følelser på alvor.

Kan hun øve seg på smarte svar. Hvis de sier at hun er en svarting for eksempel, kan jo hun si høyt at hun ikke liker sånne kommentarer fra blekansikter som ikke aner hva de snakker om.

Jeg ble mye mobbet på skolen (er ikke adoptert da) og løsningen ble at en av lærerne konfronterte meg med det og ville vite hva som foregikk. Jeg fortalte det, men sa at hun ikke måtte gjøre noe med det for jeg var redd for å bli tatt for å sladre. Da tok hun det opp på den måten at hun hadde sett hva som hadde skjedd og fikk fram at det var ikke jeg som hadde sagt noe.

Hva med å be en lærer følge ekstra med på hva som skjer, uten å fortelle det til venninna di?

Hva med å be skolen å ta opp tema som mobbing og rasisme som tema på generelt grunnlag.

Fortsett å være en god veninne du. En hun kan være sammen med og prate med. Det hjelper veldig godt bare det.

Du det heter forresten ikke fosterforeldre. Det heter foreldre, eller i verste fall adoptivforeldre. Fosterforeldre gjør en jobb med å ha vanskeligstilte barn boende hos seg, men de adopterer ikke barna.

[PREETI]

Hun legger jo store begrensninger på hva du kan gjøre da. Du har kommet med mange gode forslag, men det vil hun ikke.

At læreren sier at det må hun tåle tyder på at han ikke passer i jobben sin. Hvis den som er utsatt føler at det er ille så skal man ta dennes følelser på alvor.

Kan hun øve seg på smarte svar. Hvis de sier at hun er en svarting for eksempel, kan jo hun si høyt at hun ikke liker sånne kommentarer fra blekansikter som ikke aner hva de snakker om.

Jeg ble mye mobbet på skolen (er ikke adoptert da) og løsningen ble at en av lærerne konfronterte meg med det og ville vite hva som foregikk. Jeg fortalte det, men sa at hun ikke måtte gjøre noe med det for jeg var redd for å bli tatt for å sladre. Da tok hun det opp på den måten at hun hadde sett hva som hadde skjedd og fikk fram at det var ikke jeg som hadde sagt noe.

Hva med å be en lærer følge ekstra med på hva som skjer, uten å fortelle det til venninna di?

Hva med å be skolen å ta opp tema som mobbing og rasisme som tema på generelt grunnlag.

Fortsett å være en god veninne du. En hun kan være sammen med og prate med. Det hjelper veldig godt bare det.

Du det heter forresten ikke fosterforeldre. Det heter foreldre, eller i verste fall adoptivforeldre. Fosterforeldre gjør en jobb med å ha vanskeligstilte barn boende hos seg, men de adopterer ikke barna.

Takk for et langt og godt svar :-)

Hun er adoptert, men har flyttet hjemmefra, og bor derfor nå hos fosterforeldre.

[trk1365380645]

Har ikke så mye fornuftig å komme med tror jeg, syns skorpionfisken sa mye riktig. Men du kan kanskje snakke med helsesøster, hvis dere har det på skolen? Ellers er det kjempeviktig å fortsette å være en god venninne, mobbing og ekle bemerkninger blir ikke fullt så ille når man har NOEN.

Lykke til!

[JAN03]

Det er svært vanskeleg å angripe mobbing, men det er mogeleg.

Vi hadde problem med mobbing på skulen. Dette er noko som utartar seg dersom det ikkje blir tatt på alvor. Når nokre av lærarane ikkje bryr seg eller ikkje er oppmerksomme nok, skal det lite til før det gror fram ein mobbekultur.

Skulen vår har jobba skikkeleg hardt for å få bukt med mobbinga. Bevisstgjering av elevar, lærarar og foreldre er viktig. Alle klassar jobbar kontinuerleg med klassemiljøet og skulen har eit stort opplegg for dette.

Det er viktig å vite at det er vanskelegare å mobbe nokon du kjenner foreldra til eller som kjenner foreldra dine.

Alle har ei plikt til å følge med i samfunnet sitt, og alle har ei plikt til å seie STOPP!

Ikkje la dette fortsette. Snakk med foreldra dine om kva du kan gjere. Kanskje dei kan gå vidare til skulen eller til fosterforeldra til veninna di.

Dette blei kanskje litt rotete, men dersom det blir vanskeleg så snakk med dei vaksne. Ein annan lærar, eller andre foreldre.

Det viser seg diverre ofte at foreldre blir tatt meir på alvor enn elevane.

Fortsett å bry deg. Flott gjort.

Lykke til.