Alle døde må kremeres...

[Gjest lenge leve]

http://www.nordlys.no/nyheter/article1098586.ece

Hjelp, her gjelder det å holde seg i live de neste årene. Byen har ikke engang krematorium. Snakk om selvmotsigelse.

Jeg vil ikke kremeres. Vil du?

[Gjest gjerne for meg]

Det spiller liten rolle for meg hvordan jeg blir begravet, om det er i askeform eller hele meg. Så lenge det gjøres på en respektfull måte. Egentlig synes jeg det virker hyggeligere å tenke på at man kremeres, enn at man ligger og råtner.

[Gjest Terakotta]

JO!!!!!!!! jeg vil kremeres, bli til rent karbon og vann - vil ikke at det skal gå mark i kroppen min.

[tonie]

Jeg vil kremeres, ja. Jeg liker ikke tanken at kroppen min skal råtne og bli markspist, selv om jeg da vil være steindød og ikke merke noe til det. Jeg vil heller brennes til aske.

[Gjest doler'n]

JO!!!!!!!! jeg vil kremeres, bli til rent karbon og vann - vil ikke at det skal gå mark i kroppen min.

Marken og andre små kryp lever ikke så langt ned i jorda som vi begraves. Mange tror at man blir spist opp av dyr der nede, men det gjør man ikke. Man bare råtner uten hjelp fra marken og andre...Uff...bare det er ekkelt å tenkte på

[Gjest Terakotta]

Marken og andre små kryp lever ikke så langt ned i jorda som vi begraves. Mange tror at man blir spist opp av dyr der nede, men det gjør man ikke. Man bare råtner uten hjelp fra marken og andre...Uff...bare det er ekkelt å tenkte på

Vil ikke råtne heller jeg, eller MUGNE -tenk deg, "de evige PMS-marker" .)

[Gjest malun]

Hvorvidt jeg fyres opp eller graves ned er meg egentlig revnende likegyldig. Regner med at jeg ikke kommer til å merke så mye til det når den tid kommer....

[Salli]

Jeg har vel kommet til den konklusjonen at jeg vil kremeres.

Begge deler er guffent å tenke på. Men det er hakket verre å se for seg at folk man var glad i ligger der og råtner sakte..... Vil ikke tenke på at det skal skje meg heller.

Jeg har lagt merke til at de i familien min som er kristne velger begravelse, mens de ikke-religiøse velger kremasjon. Hvorfor?? Har det noe med troen på oppstandelse å gjøre? Tror de det er mer sannsynlig at et oppråtnet lik skal gjenoppstå enn et brent.....eh??

[Gjest mor i juni]

Det skal familien min få lov å bestemme når den tid kommer, tror ikke jeg kommer til å protestere så veldig uansett.

[Ørkenvandreren]

Dette er ingen problemstilling for meg.

Jeg skal nemlig balsameres og stilles ut, nesten som Lenin, har jeg ambisjoner om.

[Klara Q]

Jeg vil kremeres. Det er så mye triveligere for de etterlatte å komme på besøk til meg, da,når de slipper å tenke at "rett under her ligger hun og råtner.. mon tro hvordan hun ser ut nå..?"

Da mammen min døde i januar, var jeg glad hun skulle kremeres (etter eget ønske), og ikke ligge i den kalde, frosne jorden og "fryse."

Man tenker så mye rart når død og begravelse blir en realitet, og ikke bare et samtaleemne.

[skorpionfisken]

Min bestefar ble etter konas ønske kremert. Begravelsen i kirka var forsåvidt grei, og sånn man er vant til.

Men så ble han sendt vekk for å kremeres. Så kom en liten urne tilbake. Deroppi skulle han være. Vi senket urnen ned i et lite hull på en gravplass. Jeg er der om sommeren og planter blomster. Men jeg har ikke følelsen av at han er der. Syntes hele saken var stusslig.

Jeg vil heller råtne bort jeg, og bli næring for blomstene på kirkegården. Da er det i allefall litt igjen til slutt.

En her nevnte at de kristne ville begraves. Jeg er ikke kristen selv, men tror det kommer av frasen "Av jord er du kommet, til jord skal du bli". Det står jo ikke til aske skal du bli...

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Jeg har vel kommet til den konklusjonen at jeg vil kremeres.

Begge deler er guffent å tenke på. Men det er hakket verre å se for seg at folk man var glad i ligger der og råtner sakte..... Vil ikke tenke på at det skal skje meg heller.

Jeg har lagt merke til at de i familien min som er kristne velger begravelse, mens de ikke-religiøse velger kremasjon. Hvorfor?? Har det noe med troen på oppstandelse å gjøre? Tror de det er mer sannsynlig at et oppråtnet lik skal gjenoppstå enn et brent.....eh??

godt poeng, salli

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Min bestefar ble etter konas ønske kremert. Begravelsen i kirka var forsåvidt grei, og sånn man er vant til.

Men så ble han sendt vekk for å kremeres. Så kom en liten urne tilbake. Deroppi skulle han være. Vi senket urnen ned i et lite hull på en gravplass. Jeg er der om sommeren og planter blomster. Men jeg har ikke følelsen av at han er der. Syntes hele saken var stusslig.

Jeg vil heller råtne bort jeg, og bli næring for blomstene på kirkegården. Da er det i allefall litt igjen til slutt.

En her nevnte at de kristne ville begraves. Jeg er ikke kristen selv, men tror det kommer av frasen "Av jord er du kommet, til jord skal du bli". Det står jo ikke til aske skal du bli...

asken blir vel også til jord?

[Gjest Terakotta]

Dette er ingen problemstilling for meg.

Jeg skal nemlig balsameres og stilles ut, nesten som Lenin, har jeg ambisjoner om.

Jeg har lagt inn bud!

[morsan]

Det spiller liten rolle for meg hvordan jeg blir begravet, om det er i askeform eller hele meg. Så lenge det gjøres på en respektfull måte. Egentlig synes jeg det virker hyggeligere å tenke på at man kremeres, enn at man ligger og råtner.

Og så slipper man som i en episode av Twilight Zone: Å våkne til live igjen nede i kista under 3 meter jord!!

Ikke særlig sannsynlig, men skulle det skje at man bare var skinndød, så dauer man ihvertfall under kremeringen! ;-)

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

jeg vil kremeres. Vil IKKE ligge der og breie meg og ta opp masse plass, mens jeg sakte går i oppløsning..uuæææ..

Synes kirkegårder tar opp altfor mye plass. Det er nok med en liten gravsten, og kremering er flott - enkelt og litt brutalt, men døden er oftest brutal. Et punktum.

Uansett hva vi tror hender etterpå, er det et punktum for akkurat det livet på jorden der og da. Kroppen som kremeres er et tomt skall.

Men folk bør få velge selv, det er viktig hvis de har sterke følelser rundt det!

[Gjest Rusle]

Vil ikke kremeres. Tanken på å bli til aske på kort tid er ekkel. For så å havne i en urne.....

[favn]

Pest eller kolera - brenne og bli til ei krukke støv som et lite nys kan gjøre evig kål på eller sakte fortæres av mark og bli et grinende skjelett?

Kremasjon 'frister' mest, hvis en kan si det sånn.

[favn]

Jeg har vel kommet til den konklusjonen at jeg vil kremeres.

Begge deler er guffent å tenke på. Men det er hakket verre å se for seg at folk man var glad i ligger der og råtner sakte..... Vil ikke tenke på at det skal skje meg heller.

Jeg har lagt merke til at de i familien min som er kristne velger begravelse, mens de ikke-religiøse velger kremasjon. Hvorfor?? Har det noe med troen på oppstandelse å gjøre? Tror de det er mer sannsynlig at et oppråtnet lik skal gjenoppstå enn et brent.....eh??

I vår kristne kultur har det sammenheng med at man anser at sjelen ikke blir 'borte' ved begravelse, men derimot ved brenning.

Det står også i Skriften: 'Av jord er du kommet, til jord skal du bli...'