Hvor tøft er det?

[Gjest lurer veldig på]

Hvor tøft er det for et forhold å få barn? Vi er 20 og 23, har vært sammen i 2 år, økonomisk passer det over hodet ikke, men jeg føler at jeg ikke kan vente lengre. Har ønsket men barn hele livet og begynner bare å bli mer og mer babysyk, han er også glad i barn og det hadde ikke gjort han for mye om jeg ble gravid nå. Det er nok jeg som ønsker meg mest, men han ville bli en perfekt far, går på pillene og det kommer ikke på tale å lure han, gjør vi det, så gjør vi det sammen.

Men jeg er redd for forholdet, vi er jo så unge, krangler en del, men begge er enige om at det kun er oss to. Man han jo ingen garanti for at det varer uansett, det skremmer meg litt.

Har skjønt at barn tar på et forhold, men hvor mye? Bedrer det seg, og hva er det som tar på? Søvnløshet? noe annet? Hvor tøft har det å få barn vært for forholdet deres?

[Gjest venninna mi var altfor ung]

husk at det kan hende dere får et barn som trenger mer omsorg en de fleste andre. Man er ikke garanter å få et friskt barn. Man må være klar til å ta vare på ungen, uansett. Og der tror jeg at 20 er litt for ungt.

[Gjest Ta tiden til hjelp og jobb med forholdet først.]

Det er ekstra tøft når barnet er sykt. Vi har vært igjennom både diare og spying og feber og det tok en uke før det var over. Barn blir ekstra klengete når de er syke og det innebærer at mor er den som de søker til mest i disse periodene hvis mor er hjemmeværende.det er hardt og måtte være inne en hel uke i strekk kanskje mens sola skinner ute osv....Da kan man bli ganske gretten og partner skal være veldig overbærende hvis man skal unngå å krangle i disse tilfellene.

Dette er bare et eksempel...

Mitt råd er at hvis man krangler mye i et forhold så må man avente situasjonen.

Da vi var nyforelsket hadde vi et par flotte år uten å krangle, deretter kom det et år med masse krangling, så gav det seg. Vi var ikke fylt 20 år enda i den perioden. Vi jobbet med å få til kompromisser som begge kunne godta og alt ordnet seg. Vi ventet med barn til vi var i 30 årene. Da hadde vi fått utløp for en del jobbing og reising først. Dette passet oss, og nå har vi vært i lag i 21 år....

[Gjest uten signatur]

Det tøffeste er at en mister mye energi, særlig moren pga amming, men ellers pga nattevåk, alt som er nytt i situasjonen, at alt plutselig måplanlegges, ingen tid for seg selv, lite tid bare sammen med kjæresten. Og bortfall av overskudd er det samme som bortfall av sexlyst hos dama. Og så begynner kranglinga... For en mann som ikke får sex når han vil er ikke noe kul å leve sammen med.

DET er vel det vanligste problemet!

Pluss at arbeidsfordeling i hjemmet plutselig blir kjempeviktig, siden du har så veldig lite tid til alt mulig utenom barnet.