Hvordan skjule problemer?

[Gjest fasade]

Synes det er vanskelig å gi et godt inntrykk utad når jeg er deprimert og misfornøyd med livet mitt. Greier ikke så godt å ha en fasademaske. Men det virker som dette er nødvendig for å ikke skremme folk bort. Hvordan fikser dere det?

[Gjest bare en]

Det er ikke bra å gå med denne masken. Det man bør gjøre er å fortelle folk hvordan det er. Si rett ut at du har en dårlig dag.

[PieLill]

Fasade og fasade. Et hus har en fasade og en innside. Man tar ikke hvem som helst med inn på innsiden. Og man viser ikke nødvendigvis fram de mest rotete skapene til de man inviterer med inn.

Ha man et stygt sår går man ikke å vifter rundt med det.

Det er klokt å ikke alltid vise alle følelser. Som du selv sier, noen blir skremt bort.

Hva med å fokusere sterkt på andre og hvordan de har det på dårlige dager. Det tar oppmerksomheten bort fra problemene. Ikke en dum ting. Dessuten er andre som regel glad for å bli lagt merke til, på en hyggelig måte.

Å prøve å være til oppmuntring for noen, er en god ting på en dårlig dag. Lykkes man blir man gjerne oppmuntret selv.

Dette er ikke snakk om å spille skuespill, eller være en annen enn den man er. Det er snakk om hvilke sider av seg selv som er fornuftig og hensiktsmessig å eksponere når.

mvh

[Gjest Timari]

kan føle meg litt igjen med det du sliter med. Jeg har svært vanskelig for å lyve hvis noen spør hvordan jeg har det.Sier ofte at jeg er deppa eller ikke har det så greit. Men er også opptatt av at fokuset ikke blir på meg og mine problemer hele tiden.Det er jo ikke alt man trenger å utbrodere og ikke til enhver tid. Det blir en balansegang

[Bugge1365380662]

Det er ikke bra å gå med denne masken. Det man bør gjøre er å fortelle folk hvordan det er. Si rett ut at du har en dårlig dag.

Problemet er hvis du har et tøft liv over veldig lang tid.Med smerte,depresjoner og angst i årevis.Da trenger en som pielill skriver å vurdere rett tid og rett sted. Dette kan være en veldig vanskelig balanse.

[Gjest tjohooo]

Det er vel ikke sånn at vi "bør" skjule problemene til absolutt alle. Men folk er så forskjellige...

Jeg har sjelden problemer med å takle å høre at folk sier de har det vondt, tvert om gir det meg en slags trygghet at folk tør å være åpne om det - så lenge jeg ikke føler at de gjør det kun for oppmerksomheten eller er overdramatiske. Får ofte en mye verre følelse av folk som går rundt og spiller happy. Og samholdet/fellesskapet blir mye mer "ekte" da, enn med overflatiske interaksjoner hvor folk tviholder på maska.

Så er det de personene igjen, som skal være såååå hyggelige og støttende, men egentlig ikke takler å høre en dritt.

Og det kan være vanskelig å spørre, når man ikke kjenner personen særlig godt.

Når folk reagerer på at en person er ærlig og sier "Nei det går ikke så bra for tiden", så er det ofte fordi de er usikre selv, ikke vet hvordan de skal forholde seg til andres smerte. Og mange blir usikre hvis en person bretter ut om alt til "alle", eller det følger ved en del usagte "krav".

Klart - man skal ikke brette ut til hvem som helst. Det finnes jo mange som så smørblidt spør hvordan det går, men ikke forventer et ærlig svar. Man ser an personene, føler seg frem, så får det være opp til den enkelte hvor mye de vil vite.

[Gjest tjohooo]

Det er vel ikke sånn at vi "bør" skjule problemene til absolutt alle. Men folk er så forskjellige...

Jeg har sjelden problemer med å takle å høre at folk sier de har det vondt, tvert om gir det meg en slags trygghet at folk tør å være åpne om det - så lenge jeg ikke føler at de gjør det kun for oppmerksomheten eller er overdramatiske. Får ofte en mye verre følelse av folk som går rundt og spiller happy. Og samholdet/fellesskapet blir mye mer "ekte" da, enn med overflatiske interaksjoner hvor folk tviholder på maska.

Så er det de personene igjen, som skal være såååå hyggelige og støttende, men egentlig ikke takler å høre en dritt.

Og det kan være vanskelig å spørre, når man ikke kjenner personen særlig godt.

Når folk reagerer på at en person er ærlig og sier "Nei det går ikke så bra for tiden", så er det ofte fordi de er usikre selv, ikke vet hvordan de skal forholde seg til andres smerte. Og mange blir usikre hvis en person bretter ut om alt til "alle", eller det følger ved en del usagte "krav".

Klart - man skal ikke brette ut til hvem som helst. Det finnes jo mange som så smørblidt spør hvordan det går, men ikke forventer et ærlig svar. Man ser an personene, føler seg frem, så får det være opp til den enkelte hvor mye de vil vite.

vanskelig for ANDRE å spørre "deg" om hvordan det EGENTLIG går, og vanskelig å vite om du egentlig VIL svare eller om de bør holde seg unna...

[willow]

Problemet er hvis du har et tøft liv over veldig lang tid.Med smerte,depresjoner og angst i årevis.Da trenger en som pielill skriver å vurdere rett tid og rett sted. Dette kan være en veldig vanskelig balanse.

jeg trodde jeg ikke hadde en fasade eller en maske, men den er visst der likevel. så nå har jeg perioder: med og uten maske. sikkert forvirrende og slitsomt for de rundt meg, men jeg klarer ikke være lei meg hele tiden. jeg prøver å lure meg selv,tenke positivt, glemme. og det fungerer jo for en liten stund. de sier slikt er kuren, men det tar rotta på meg. samtidig kan jeg ikke være nede hele tiden, slik jeg egentlig er. da klarer jeg ikke gjøre noe..... noen ganger er en fasade et must, men den burde ikke være det. den er en ond to-veisgate