Trenger råd

[Pietra]

Vi har akkurat bestemt oss for å sette i gang med adopsjonsprosessen. Problemet vårt er at det tar et par tre måneder før "hovedforsørgeren vår" har en avklart arbeidssituasjon. Jeg er uføretrygdet (men vet at jeg har 3 leger i ryggen ))) Økonomien, boforhold, nettverket vårt og ikke minst forholdet vårt tåler granskning :-)

Spørsmålet mitt er: Er det vits å sette i gang kverna allerede nå? Har skjønt at den kan male ganske langsomt. (Og vi er rimelig overmoden for å sette i gang. Eller er det best å vente til mannen min er tilbake i fast jobb???

Sikker vanskelig å gi råd til sånt, men jeg prøver meg likevel...... Hva hadde dere gjort. Og i så fall i hvilken ende starter vi?

Hilsen grønne og fryktelig utålmodige Pietrus og

[unidad]

Hvis jeg hadde vært deg så hadde jeg startet opp med å kontakte Barnevernet i den kommunen/bydelen du bor i. Mange steder er det ganske lang ventetid og dermed kanskje gunstig å sette seg på ventelisten der. (for oss så tok det det 5 1/2 måned fra vi tok kontakt til vi startet opp med samtaler/møter, og så har det tatt to måneder for å gjøre klar rapporten.

Det andre du kan gjøre er å ta kontakt med foreningene for å evt velge forening og land.

Lykke til i den spennende prosessen dere nå går inn i!

[BMS!]

Heisann!

Det allerførste jeg ville gjort var og kontakte VB, AF og IA, Funnet ut hvilken forrening dere vil bruke. Dereetter vill jeg kontaktet barnevernet og hør hvor lang tid det tar før di har annledning til og komme på hjemmebesøk. Er den lengre enn 3 måneder, ville jeg bare satt i gang:o))))

Vi brukte 13 måneder i barnevernet, fra di ble kontaktet til rapporten var reg. i SUAK. Så ting kan fort ta tid;o)

Lykke til!

Og kos dere i prosessen.