Skummelt at andre skal bestemme fremtiden...

[Gjest tankerpåenmorgenquist]

Hvordan foregår egentlig utvelgelsen av barn til familier eller var det omvendt?

Tar de hensyn til at man ønsker friskt barn og et bestemt kjønn?

Har noen av dere 'ønsket' dere og fått det, eller ikke?

I USA kan man velge i større grad, jeg må ærlig innrømme at jeg hadde følt meg tryggere hvis vi også fikk den muligheten.

Hva om man har saksbehandler mot seg av en eller annen grunn, og resultatet av adopsjonen blir i mest mulig negaiv retning...

Har noen følt på dette, eller er det bare meg?

[skorpionfisken]

De velger foreldre til barna, ikke omvendt. Slik må det være, alle har krav på foreldre, ikke alle har krav på barn.

Vi ønsket oss en jente, det kan man ikke velge. Man kan velge land. Kina adopterer nesten bare bort jenter, for oss var det da naturlig å velge det landet siden ønsket om en jente var så stort. (Det var andre grunner også til at det ble Kina)

Vi ønsket oss et større barn, og ble godkjent for et barn mellom 2-4 år. Vi fikk en baby på 11 mnd. For oss var det en omstilling av tankegang, men det har gått over all forventning, og vi har i ettertid sett at det måtte være sånn, for det var henne som måtte bli vår :-).

Men hvor mye i livet ditt har du egentlig bestemt selv?

Når det gjelder meg selv så har jeg alltid planer om at ting skal bli slik og slik, men i ettertid ser jeg at det ble ikke slik. Bådde jobben min og utdannelsen min er en sum av tilfeldigheter. Jeg ante ikke før det var for sent at jeg skulle bli skilt, og det var da rent tilfeldig at jeg traff min samboer.

Mange av de store valgene i livet bare skjer de.

[ahg]

Angående det å få saksbehandler mot seg: Saksbehandler(ne) som velger ut et barn, sitter i giverlandet og har ikke hatt kontakt med deg. De baserer utvelgelsen på opplysningene de har fått om deg (dokumenter og bilder).

Her i Norge kommer du i kontakt med folk fra sosialkontoret/barnevernet, som skriver en såkalt sosialrapport. Den skal gi en vurdering av din skikkethet som forelder. Et statlig kontor gjennomgår rapporten + helseerklæring + politiattest osv og gir endelig godkjenning.

Adopsjonsforeningen har saksbehandlere som er kontaktpersoner mot giverlandene. De sørger for at sosialrapporten, statlig godkjenning og øvrige attester blir oversatt og sendt til giverlandet sammen med bilder du/dere har levert av dere selv. Saksbehandlerne hos adopsjonsforeningen er servicepersoner og har ingen innflytelse på hvordan du vurderes som forelder i giverlandet, eller hvilket barn som blir tildelt. Den avgjørelsen tas som sagt i giverlandet på grunnlag av dokumentene og bildene som er oversendt.

Man kan ikke velge kjønn. Man kan si at det ville være hyggelig å få et barn av et bestemt kjønn (feks fordi det er mange barn av det andre kjønnet i familien/slekta fra før), men at man selvfølgelig vil ønske barn av begge kjønn like velkommen. Man kan også øke sannsynligheten for et bestemt kjønn ved å velge et bestemt land. Det kommer for eksempel nesten bare jenter fra Kina, og fra noen land kommer det flere gutter enn jenter.

Når det gjelder helsetilstand, skal man få tildelt et friskt barn såfremt man ikke har gitt uttrykk for at man er åpen for å motta et barn med såkalt helseanmerkning (og da har man anledning til å takke nei og få en ny sjanse hvis man blir forespurt om et barn som har alvorligere helseproblemer enn det man føler at man kan takle). Når det er sagt, så er det enkelte helseproblemer som det kan være vanskelig eller umulig å oppdage hos små barn. Derfor har man ingen vanntette garantier.

Du behøver i hvert fall ikke å frykte at en saksbehandler skal 'hevne' seg på deg ved å tildele et barn som for eksempel ikke er friskt (hvis det er slike ting som skumler i tankene dine, da).

Jeg skjønner godt at du synes det er skummelt å tenke på at andre bestemmer. Kjente selv på frykten for det ukjente før vi bestemte oss for å adoptere. Vi hadde liksom ingen 'garantier' for hvilket barn vi ville få. Det tok lang tid for meg å venne meg til tanken på å få et helt 'fremmed' barn.

Nå tenker jeg som så: hva slags garantier har man egentlig når det gjelder egenfødte? Ens egne gener blir videreført, men bortsett fra det vet man jo aldri på forhånd hvilket kjønn det blir, hvordan helsetilstanden til barnet vil bli, eller hvordan svangerskap og fødsel vil forløpe.

Vi har nå to flotte jenter fra Kina, og jeg har fra første stund følt at de var 'ment for oss'.