Vurderer støttekontakt... men tanken må modnes!

[Gjest Mamma-A]

Kommer nettopp fra møte på skolen, hvor vi snakket om habiliteringsplanen til min sønn som går i 1. klasse. Han har ADHD.

Selv synes jeg ikke at han er så veldig "dårlig", og medisineringen fungerer bra. D.v.s. han oppfattes av andre som helt "normal" nå etter at han begynte på medisiner. Hjemme er han selvfølgelig litt mer krevende enn andre barn. Det er spesielt min oppmerksomhet han legger beslag på.

Nå har han også en lillesøster, og til høsten begynner hun i barnehage. Da skal jeg i jobb. Ser for meg at tiden jeg får til veslejenta kan bli vel knapp da, ettersom han kommer til å "sluke" meg i timene etter skolen/SFO.

Derfor ble støttekontakt nevnt på møtet. Jeg har ikke tenkt tanken før, for jeg har liksom ikke følt at vi hadde et barn som trengte det. Jeg vil dessuten være "supermamma" og greie dette på egenhånd.

Men kanskje jeg skulle vurdere støttekontakt likevel, om ikke annet så for lillesøsteren sin skyld??

Vet at det er det offentlige som skal betale dette - men jeg lurer på hva lønnen er (for i så fall å kanskje kunne finne en selv...)

Noen som har erfaring med støttekontakt, som kanskje var litt skeptiske i starten??

[En_Mamma]

Jeg syns det høres ut som en god ide. For å hindre utbrenthet for deg, gi lillesøster mer tid med foreldrene og gi gutten din enetid sammen med en hyggelig voksen som kan finne på morsomme ting.

Sannsynligheten er stor for at de i din kommune, som i alle andre, har problemer med å rekruttere nok støttekontakter, kjenner du noen du syns egner seg er det sikkert til god hjelp, og en tryggere følelse for alle.

Støttekontakter blir betalt etter alder, og så får man noe til kinobilletter etc.

Lykke til!

[Gjest midia]

Jeg også har dette dilemmaet om vi skal ha støttekontakt på gutten vår (9år adhd/asperger)føler jeg "gir"bort ansvaret for gutten min til andre.

Han er enebarn så det går ikke utover søsken men han krever oppmerksomhet fra oss hele tiden og jeg føler at jeg er oppspist enkelte dager og det blir lite overskudd til huslige gjøremål.

Men jeg vil helst ikke "låne" ham bort heller,kunne sikkert ha trengt det jeg som er alene om ham halve året tilsammen.

Det er bra det finnes flere som er som meg.

[Gjest mamma'n hans]

Dersom du får støttekontakt som vi fikk, får du støtte til 2 timer i uka - og anmodning om å se om det er noen du kan tenke deg passer, siden kommunen ikke har nok støttekontakter å tilby!

2 timer i uka - evt. 8 t/mnd - er neppe "å gi bort" barnet, så jeg synes du skal ta imot tilbudet med åpne armer! Hva rekker man i alle fall på 2 timer? Jeg rekker såvidt trekke pusten, så er han tilbake!

Jeg ser på støttekontakt som en verdifull erfaring av andre voksne og deres oppførsel i tillegg til min egen. Han får mulighet til å gjøre erfaringer jeg ikke gir ham, kanskje gå på steder jeg ikke hadde tenkt på. I det hele tatt, nye erfaringer gir sosial trening og erfaring! Supert!

Og som sagt - jeg synes at for min egen del, er 2 timer mer til bry enn avlastning - men for hans skyld gjennomfører jeg det, likvel. Jeg har en gutt som misliker forandringer, så det er en regelrett "kamp" for å overtale ham til å gå hver gang! Men når han kommer hjem igjen, er han i strålende humør!

Så ta imot!

Vær også oppmerksom på muligheten for å søke trygdekassa om støtte til klær (vår gutt sliter i stykker stort sett allerede ved første gangs bruk, pluss søler på alle klærne han har), transport, om det er aktuelt, og - det trenger vi - et ekstra sett med lærebøker, så han har ett her hjemme. Ikke få lekser som ikke blir gjort fordi han glemmer ta med bøkene fra skolen, nemlig.

[Gjest nøyt]

Hei

Skjønner akkurat hvordan du har det! Jeg har en gutt som nettopp har fått diagnosen ADHD og angst i tillegg. Han fungerer så dårlig sosialt at vi må følge ham overalt hele tiden. Jeg har lenge vært skeptisk, men har i dag tatt første skritt og ringt avd. barn og unge for å få gutten inn i en guttegruppe og evt støttekontakt. Lykke til, du og barna har bare godt av dette )

[Gjest midia]

Dersom du får støttekontakt som vi fikk, får du støtte til 2 timer i uka - og anmodning om å se om det er noen du kan tenke deg passer, siden kommunen ikke har nok støttekontakter å tilby!

2 timer i uka - evt. 8 t/mnd - er neppe "å gi bort" barnet, så jeg synes du skal ta imot tilbudet med åpne armer! Hva rekker man i alle fall på 2 timer? Jeg rekker såvidt trekke pusten, så er han tilbake!

Jeg ser på støttekontakt som en verdifull erfaring av andre voksne og deres oppførsel i tillegg til min egen. Han får mulighet til å gjøre erfaringer jeg ikke gir ham, kanskje gå på steder jeg ikke hadde tenkt på. I det hele tatt, nye erfaringer gir sosial trening og erfaring! Supert!

Og som sagt - jeg synes at for min egen del, er 2 timer mer til bry enn avlastning - men for hans skyld gjennomfører jeg det, likvel. Jeg har en gutt som misliker forandringer, så det er en regelrett "kamp" for å overtale ham til å gå hver gang! Men når han kommer hjem igjen, er han i strålende humør!

Så ta imot!

Vær også oppmerksom på muligheten for å søke trygdekassa om støtte til klær (vår gutt sliter i stykker stort sett allerede ved første gangs bruk, pluss søler på alle klærne han har), transport, om det er aktuelt, og - det trenger vi - et ekstra sett med lærebøker, så han har ett her hjemme. Ikke få lekser som ikke blir gjort fordi han glemmer ta med bøkene fra skolen, nemlig.

Hei!

Får jeg spørre deg om hvilken diagnose gutten din har og hva får du i eventuell støtte?

Gutten min er 9 år og utredes for AS og ADHD.Han søler på klærne og spiser dem opp,river av tapet osv.så det ville vært spennende å høre sånn ca hva vi kan forvente oss fra trygdekontoret.

[Gjest mamma'n hans]

Hei!

Får jeg spørre deg om hvilken diagnose gutten din har og hva får du i eventuell støtte?

Gutten min er 9 år og utredes for AS og ADHD.Han søler på klærne og spiser dem opp,river av tapet osv.så det ville vært spennende å høre sånn ca hva vi kan forvente oss fra trygdekontoret.

Hei! Godt spørsmål! Stilte trygdekontoret det samme spørsmålet i dag, og vet framdeles ikke. Saken er at alle utgiftene må dokumenteres! Man blir altså bedt om å samle på kvitteringer for utgifter til klær som dokumentasjon. I tillegg er må primærlege - eller i vårt tilfelle BUP - også bekrefte situasjonen.

Så jeg råder deg til å gå inn på http://www.trygdeetaten.no , samt ringe ditt lokale trygdekontor og søke råd der. Jeg synes trygdeetaten yter god service! Men man må av og til gå flere runder, fordi ikke alle har kjennskap til problematikken og kjenner reglene omkring dette og smutthull der de trengs.

Skolebøker må jeg søke om å få dekket fra kommunen, så det skal jeg undersøke i morgen.

Gå også inn på nettet og finn fram til adhd-sidene. Der har jeg blant annet lest at barn med adhd kan bli innvilget støtte til rideterapi, 30 timer.

Så søk og les og let! Jeg er også helt fersk, så jeg leter også!

[Gjest midia]

Hei! Godt spørsmål! Stilte trygdekontoret det samme spørsmålet i dag, og vet framdeles ikke. Saken er at alle utgiftene må dokumenteres! Man blir altså bedt om å samle på kvitteringer for utgifter til klær som dokumentasjon. I tillegg er må primærlege - eller i vårt tilfelle BUP - også bekrefte situasjonen.

Så jeg råder deg til å gå inn på http://www.trygdeetaten.no , samt ringe ditt lokale trygdekontor og søke råd der. Jeg synes trygdeetaten yter god service! Men man må av og til gå flere runder, fordi ikke alle har kjennskap til problematikken og kjenner reglene omkring dette og smutthull der de trengs.

Skolebøker må jeg søke om å få dekket fra kommunen, så det skal jeg undersøke i morgen.

Gå også inn på nettet og finn fram til adhd-sidene. Der har jeg blant annet lest at barn med adhd kan bli innvilget støtte til rideterapi, 30 timer.

Så søk og les og let! Jeg er også helt fersk, så jeg leter også!

Takk for svar.

Det er synd at vi skal være nødt til å lete oss fram i systemet og selv finne ut hva vi kan søke om.Synes vi strever nok som det er.