Den lange ventetiden ødelegger nettverket vårt

[Gjest Ødelagte illusjoner]

Et vennepar som var våre nærmeste venner flytter. De har for lengst fått alle barna de skal ha, den eldste gutten er i skolealder. Vi har ventet i tre år og fire måneder på tildeling og har enda ikke fått noen barn. Tror nok vennene våre har sett seg lei på at barna deres aldri får noen lekekamerater.

Nå skal min eneste søster som også alltid har vært min nærmeste bestevenn også flytte. Det kom som et sjokk på oss, fordi vi har alltid har hatt masse med disse å gjøre og vi har tatt oss veldig godt av hennes barn og hadde forventet litt tilbake... Men ting kan vel aldri bli det samme nå. De var vel overmodne og lei av å vente på tantebarn.

Vi har ikke så stort nettverk, så disse menneskene betydde veldig mye for oss...

Foreldrene våre på begge sider er ganske gamle og har vel ikke så mye å gi sitt nye barnebarn når det en gang kommer. Vi har ett vennepar som vi nylig er blitt bedre kjent med og håper at de blir og ikke stikker av de også... Og noen vennepar til som er mer bekjente enn gode, nære vener. De er dessverre veldig forskjellig fra oss også.

Søskenene på minn manns side er veldig opptatt på sine sider. Så vi har vel aldri regnet med noe kontakt med barnet vårt og oss på den siden.

Det er ikke så lett å begynne å bygge nye relasjoner nå heller, når man er veldig langt nede og deprimert på grunn av den lange ventetiden, og alle rundt som vi føler svikter oss. Det er ikke så mye futt og fart i meg, hvem vil vel orke å bli kjent med en som ikke har noe å gi. Vanligvis er jeg full av futt og har masse å gi. Det er ikke så lett å hente frem noe man ikke har lenger...

Måtte bare få ut litt frustrasjon. Dette er min virkelighet og dere andre her har sikkert andre ting dere sliter med. Går alt på skinner for noen av dere her, så er jo det topp for dere. Det unner jeg dere virkelig!

Det er farlig å leve på illusjoner om hvor flott alt skal bli i fremtiden, da blir man så skuffet når disse tingene ikke skjer...

[skorpionfisken]

Huff jeg føler virkelig med deg og den lange ventetida dere har vært igjennom. Enkelte land er det veldig lang ventetid på desverre, etter så lang ventetid må det da snart være lys i enden av tunellen?

Men hold fokus her. Det blir et barn til slutt, da glemmer dere den vonde ventetida.

Du kan umulig mene at dine venner og din søster flytter fra der dere bor på grunn av at dere ikke har fått barn?

Det å bestemme seg for å flytte har ofte veldig mange grunner, viktigste grunnene er arbeid og økonomi eller andre ting i eget liv som man trenger å forandre. Venner og familie og deres barn eller ikke barn er ikke noen grunn for å flytte.

De gangene jeg har flytta i mitt liv har det vært ut fra mine behov, jeg har vel gitt meg katta i naboer, venner og familie i den sammenheng. Venner og familie kan man fint beholde selv om man bor langt fra hverandre. Det blir bare skjeldnere treff om man ikke bor i husdøra på dem.

Jeg skjønner at du ikke har overskudd til å kontakte nye venner. Bygg heller videre på de du allerede har. Kanskje også noen av de gode bekjente som ikke er innenfor venneringen ennå. Poenget er vel ikke å ha flest mulig venner heller. En ordentlig god venn er 100 ganger mer verdt enn 10 overfladiske venner man møter innimellom for å være sosial.

Lykke til videre du, og konsentrer deg om de problemene du har muligheter til å gjøre noe med. Hva andre gjør med livet sitt og hvor de velger å bo er ikke et av de problemene du kan løse.

Venteklem fra

[carla1365380461]

Så trist å høre at alt er så mørkt for tiden. Å vente i så lang tid tar nok på, ja, særlig når det er første barnet (som det høres ut som). Jeg forstår godt at du synes dette er pyton.

Selv har vi fått mange nye og gode venner gjennom adopsjonsforeningen/adopsjonsmiljøet/Kinaforeningen.

Tror du at det var en ide å se mer i den retningen? Nå vet jeg jo ikke hvor dere bor, men selv på mindre steder fins der jo folk som har adoptert...

Jeg ønsker dere lykke til, og håper det løsner snart med tildeling... (Hvilket land venter dere på?)

Klem

[Gjest lykketil]

Vi har fått mange nye venner etter at vi fikk barn! Om alt er mørkt nå så tror jeg sikkert livet blir annerledes og BRA når barnet en gang kommer. Alle gode ønsker fra...

[xomega]

Jeg føler med dere. Det kan ikke være lett og sitte og se på at nettverket deres flytter.

Men....

Bare vent til dere endelig får barnet deres. Da sjønner dere hvorfor dere har ventet så lenge. Dere har jo ventet på akkurat HUN eller HAN. Og så begynner dere å bygge opp et nytt nettverk. Barn har en fantastisk egeskap til å finne hverandre, og da blir jo dere foreldre kjent etterhvert også.

I tillegg treffer du andre på helsestasjon, barnehage, nabolag, skole. Kanskje er det også babysang/barnesang, babysvømming/barnesvømming i nærheten. Eller turn for barn...?

Snakk med helsestasjonen om dette, de har sikkert mange tips.

Dersom dere ikke bor barnevennlig til går det jo an og flytte? Til et rekkehusfelt i nærheten kanskje?

Lykke til. Heg er helt sikker på at det løser seg, og dere får et nytt nettverk når barnet kommer.

Det er heller ikke uvanlig at man endrer nettverk når en får barn, så det ville kanskje sjedd alikevel... ?

[Kathinka]

Du har all grunn til å være frustrert etter en slik lang ventetid, som enda ikke er helt over.

Jeg er enig med de andre her som sier at det er litt lettere å få venner når man har fått barn. Min vennekrets endret seg en del da vi fikk barn, selv om ingen flyttet. Men det ble mindre tid og forståelse til de som ikke hadde barn, men mer tid og forståelse hos de som også hadde barn.

Du skal se at ventetiden er, om ikke glemt, så et vagt minne, når barnet endelig kommer!

*oppmuntringsklem*

[Gjest en av oss andre som også har vært lei seg av og til i venteperio]

Det er for galt at ikke venner og familie får lov til å flytte på seg utenat noen skal bli sure.De gjør det for sitt eget behov og ikke fordi de ønsker å være slemme med dere.

tro meg og de andre her:Dører vil åpne seg til andre muligheter bare barnet kommer.vi har fått mange nye venner både i småbarnsklubber og barnehager og ikke minst gjennom adopsjonsforeningen.

Det viktigste dere kan gjøre nå er å snakke med hverandre -gjøre noe sammen som er typiske voksenting.Kanskje holde dere borte litt fra steder hvor det kryr av barn og din smerte og lengsel bare vil forverre seg.

Reis bort hvis dere kan gjøre det i ferien. Det trenger ikke koste allverden-dra på interrail for voksne-dra på sykkeltur og ligge i telt osv.

Deres tur kommer kjære deg-ønsker deg alt mulig godt.

hilsen

[thuva1365380402]

Forstår at du er veldig trist å lei nå, men det er nok en mening at dere må vente på han/hun som egentlig er ment for dere.

Tror nok ikke din søster og dine venner flytter pga at dere ikke har fått barn. Det er nok helt andre grunner til at de flytter.

Mens vi ventet på tildeling og etterpå har vi hatt veldig mye kontakt med andre adoptivfamilier. Både de som venter på barna og de som har fått sine barn. Vi har vært med på adopsjonsmøter etc. Vi gikk også på adopsjonsforberedende kurs høsten 2002, og vi er 3 par fra det kurset som fremdeles har kontakt. Vi har alle sammen adoptert/adopterer fra Korea. Det siste paret har nå fått tildeling, men venter på reisebeskjed. Vi er også blitt kjent med flere familier i Vestfold (som vi bor i) og er en gjeng på 5 par som holder sammen.

Så jeg anbefaler deg å ta kontakt med lokalforeningen og spørre om de vet om noen i nærheten som har/skal adoptere fra det landet dere venter barn fra/eller et annet land. Det er veldig OK å ha kontakt med andre adoptivfamilier. De forstår litt av frustrasjonene som man har innimellom. De som går gravide forstår ikke helt denne ventetiden som vi må igjennom når man adopterer.

Lykke til!

Har du lyst kan du sende meg en mail på [email protected]

[Gjest en glad mamma i dag]

Unnskyld at jeg spør, men når dere må vente så lenge...hvorfor vurderer dere ikke å skifte til et raskere land?

Selv ventet vi på barn fra vårt "yndlingsland" i lang, lang tid. Prosessen gikk imidlertid kjempetregt. Akkurat som du gikk vi og ventet og ventet - og opplevde at venner "vokste fra oss".

Vi ble etterhvert anbefalt å bytte til Kina. Vi kvidde oss veldig for dette. Selv var jeg helt steil lenge på at jeg VILLE ikke bytte! (på det tidspunktet hadde jeg til og med vanskelig med å like utseendet på kineserne...det hadde nok mest med at jeg var helt "forelsket" i det andre landet! Men denne holdningen hos meg har endret seg totalt!).

Til slutt valgte vi likevel å bytte til Kina slik vi ble rådet. Vi måtte gjennom en "sorgprosess" i forhold til det andre landet. Men med ett ble hele adopsjonsprosessen veldig sikker og forutsigbar! Vi VISSTE at vi ville få barn etter ca. et år - det viste seg faktisk å ta bare 8 måneder fra vi sendte papirene til Kina!

I dag er vi foreldre til verdens nydeligste jente - og jeg som er hjemmeværende blir kjent med masse nye mennesker gjennom henne!

Hadde vi blitt stående steilt på det andre landet, ville vi fortsatt gått og vært barnløse...

Kina er et av de mest forutsigbare landene når det gjelder adopsjon, og hentetiden etter tildeling er relativt kort.

Du syntes kanskje dette ble litt på siden for hva du ønsket deg av svar, men jeg ville likevel skrive det.

Lykke til videre!

[Lisette]

Hei :0)

Skjønner du er frustrert, - det er ikke så enkelt alltid, ventetiden kan virkelig tære på humør og tålmodighet.

Når du nå opplever å bli sviktet, håper jeg du kan klare å snu trenden. Kanskje du kan involvere deg i flytting og prøve å bli interessert i det nye stedet? Forhåpentligvis er det et sted du kan reise på besøk til, også sammen med barn når den tid kommer :0)

Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men kom gjerne til meg på en kopp kaffe :0)