Jeg orker ikke mer av livet

[jjohnsen]

jeg gråter, idag er det 17 mai, og jeg har stort sett vært alene i hele dag.

ensomheten tar knekken på meg, det er så vondt og jeg har det så vondt inni meg.

jeg sitter idag og tenker jeg orker ikke å leve mer, for livet mitt er bare trist. det er trist å leve, livet er lite meningsfullt, og jeg har få venner som bryr seg om meg.

jeg har sosial angst, så nettverket er lite.

jeg har lyst å ta en overdose tabletter, men er redd psykiateren min tvangsinnlegger meg , hvis overdosen ikke er vellykket. jeg har tatt tre overdoser før og mislykkes med det. jeg vet ikke hvem jeg skal fortelle at jeg ikke ønsker å leve mer, jeg vet ikke hvem jeg kan stole på. jeg er deprimert nå, og jeg orker ikke være alene.

jeg har ikke lyst å snakke med psykiateren min, jeg trenger ikke hjelp, og jeg synes kivet bare er urettferdig og trist.

[Gjest 888yh]

Hvor bor du hen i landet?

Har du hobbyer? Hvilke?

Treffer du famile?

Jeg forstår ensomhetsfølelsen. Og ser at du sliter. Men greit å vite noe mer dersom du ønsker råd.

Beste ønsker

[Sør]

Hei jjohnsen,

Hvordan ville du reagert hvis du (som fremmed) leste det innlegget du nettopp har skrevet?

Ville du vært enig i at "denne personen trenger ikke hjelp"?

Ville du ment at "denne personen bør snakke med en proff"?

Jeg tror du vet svarene til dette, og jeg vet du er intelligent nok til å innse at nettopp fordi du er deprimert så føler du "det gjelder bare andre; det gjelder ikke meg!".

Men det gjelder deg, og du kan få hjelp. Helt sikkert.

Det er mange som har vært veldig deprimerte, og som lever gode liv idag. Det kan du også.

Gjør det du ville rådet andre til å gjøre - søk hjelp. Psyken din er ikke en tankeleser - han/hun kan ikke hjelpe deg godt hvis du ikke forteller hva som er galt.

Ønsker deg en bedre 17. mai!

Alt godt,

[Åsemor]

"jeg trenger ikke hjelp"

Det var jo omtrent så feil som det går an å bli.

[jjohnsen]

Hvor bor du hen i landet?

Har du hobbyer? Hvilke?

Treffer du famile?

Jeg forstår ensomhetsfølelsen. Og ser at du sliter. Men greit å vite noe mer dersom du ønsker råd.

Beste ønsker

jeg bor på vestlandet, og hobby har jeg, jeg har en alvorlig sinnslidelse, schizofreni

[jjohnsen]

Hei jjohnsen,

Hvordan ville du reagert hvis du (som fremmed) leste det innlegget du nettopp har skrevet?

Ville du vært enig i at "denne personen trenger ikke hjelp"?

Ville du ment at "denne personen bør snakke med en proff"?

Jeg tror du vet svarene til dette, og jeg vet du er intelligent nok til å innse at nettopp fordi du er deprimert så føler du "det gjelder bare andre; det gjelder ikke meg!".

Men det gjelder deg, og du kan få hjelp. Helt sikkert.

Det er mange som har vært veldig deprimerte, og som lever gode liv idag. Det kan du også.

Gjør det du ville rådet andre til å gjøre - søk hjelp. Psyken din er ikke en tankeleser - han/hun kan ikke hjelpe deg godt hvis du ikke forteller hva som er galt.

Ønsker deg en bedre 17. mai!

Alt godt,

jeg er shizofren, jeg ble utskrevet fra psykiatrisk sykehus for et halvt år siden etter å ha lagt inne i to og et halvt år

[jjohnsen]

"jeg trenger ikke hjelp"

Det var jo omtrent så feil som det går an å bli.

men er lei av hjelp, har vært innlagt 2 og et halvt år, bor nå på psykiatrisk etterverns hjem, og prøver å bli behandlet der, er lei av folk som maser på meg

[Sør]

jeg er shizofren, jeg ble utskrevet fra psykiatrisk sykehus for et halvt år siden etter å ha lagt inne i to og et halvt år

Hei,

Men da forstår du jo også at du trenger hjelp, og at du vil få hjelp hvis du ber om det?

Får du medisiner, og tar du dem?

Med vennlig hilsen

[jjohnsen]

Hei,

Men da forstår du jo også at du trenger hjelp, og at du vil få hjelp hvis du ber om det?

Får du medisiner, og tar du dem?

Med vennlig hilsen

jeg tar medisinene mine til rett tid, men er så lei alle i psykiatrisk helsevesen fordi de tror de har rett hele tiden. føler alt de gjør blir på en måte tvang

[ulva]

Kjære deg! Du må ikke gi opp! Jeg er selv schizofren og vet hvor ensomt det er - særlig å være på psykehus. Den vanskeligste delen av sykdommen er kanskje for deg som for meg tilbaketrekningen. Den gjør det vanskelig å skaffe et sosialt liv. Men det er ikke umulig. Jeg er selv gift og har barn men sliter nettopp pga tilbaketrekning og isolering. Venner har jeg få av, men min erfaring er at jeg ikke trenger så veldig mange. Bare noen få, veldig gode venner som kjenner meg og vet hvordan jeg fungerer. Men skal du få venner må du våge å gi noe av deg selv og være ærlig - og det tør du kanskje ikke pga paranoia eller sosial fobi? Dette er ting som dere kan jobbe med i terapien, og som du kan få god hjelp med selv om du er schizofren. Det er dessverre ingen andre som kan skape ditt liv - det må du gjøre selv, selv om du er syk. Jeg vet det er tøft, men det nytter om man setter seg mål for hvordan man ønsker å ha det. Realistiske mål, vel og merke. Ett mål for deg må jo være å ta kontakt med de vennene du har og finne på noe sammen med dem. Ta en uke av gangen. I mellomtiden har du jo oss her inne som ønsker deg alt vel! Ikke gi opp; de fleste schizofrene kan i dag regne med å leve tilnærmelsesvis normale liv sier psykologen min til meg. Og det gir jo litt håp!

[jjohnsen]

Kjære deg! Du må ikke gi opp! Jeg er selv schizofren og vet hvor ensomt det er - særlig å være på psykehus. Den vanskeligste delen av sykdommen er kanskje for deg som for meg tilbaketrekningen. Den gjør det vanskelig å skaffe et sosialt liv. Men det er ikke umulig. Jeg er selv gift og har barn men sliter nettopp pga tilbaketrekning og isolering. Venner har jeg få av, men min erfaring er at jeg ikke trenger så veldig mange. Bare noen få, veldig gode venner som kjenner meg og vet hvordan jeg fungerer. Men skal du få venner må du våge å gi noe av deg selv og være ærlig - og det tør du kanskje ikke pga paranoia eller sosial fobi? Dette er ting som dere kan jobbe med i terapien, og som du kan få god hjelp med selv om du er schizofren. Det er dessverre ingen andre som kan skape ditt liv - det må du gjøre selv, selv om du er syk. Jeg vet det er tøft, men det nytter om man setter seg mål for hvordan man ønsker å ha det. Realistiske mål, vel og merke. Ett mål for deg må jo være å ta kontakt med de vennene du har og finne på noe sammen med dem. Ta en uke av gangen. I mellomtiden har du jo oss her inne som ønsker deg alt vel! Ikke gi opp; de fleste schizofrene kan i dag regne med å leve tilnærmelsesvis normale liv sier psykologen min til meg. Og det gir jo litt håp!

ja takk for brev ulva, er du innlagt nå?

har ikke hørt fra deg på lenge

jeg føler vi to har det likt på mange måter, jeg jobber for tiden med et prosjekt som heter ett selvstendig liv, og det går ut på å trene seg på ulike sosiale roller og få ett sosialt liv, har du kjennskap til dette kurset?

ja det er litt sannhet i det du sier at man trenger ikke så mange venner, men få gode!!!!

ja, jeg er vel kanskje litt motløs for tiden og har lyst å gi opp, jeg er så ensom, og det er vondt!!!!

har ikke så lyst å snakke med psykiateren min denne uken, er på en måte litt redd han, han bestemmer for mye i livet mitt synes jeg, han kontrollerer meg

jeg er altså innlagt på psykiatrisk ettervernshjem, og jeg har diskutert med psykiateren min om å få skrive meg ut. han sier at dersom jeg skriver meg ut, vil han legge meg inn på sykehus, og dette opplever jeg som tvang og trussel, jeg føler meg ikke fri til å bestemme selv

jeg har så lyst å snakke med noen om hvordan jeg føler livet mitt er, for jeg synes livet er trist å leve

fint at du er i bedre form ulva, det gleder meg å høre på dine vegne

håper å høre fra deg igjen snart, det er på en måte en slags terapi å få snakke med noen på denne siden, her kan jeg få være anonym, og fri til å fortelle om hva jeg føler

ha en god dag ulva

[ulva]

ja takk for brev ulva, er du innlagt nå?

har ikke hørt fra deg på lenge

jeg føler vi to har det likt på mange måter, jeg jobber for tiden med et prosjekt som heter ett selvstendig liv, og det går ut på å trene seg på ulike sosiale roller og få ett sosialt liv, har du kjennskap til dette kurset?

ja det er litt sannhet i det du sier at man trenger ikke så mange venner, men få gode!!!!

ja, jeg er vel kanskje litt motløs for tiden og har lyst å gi opp, jeg er så ensom, og det er vondt!!!!

har ikke så lyst å snakke med psykiateren min denne uken, er på en måte litt redd han, han bestemmer for mye i livet mitt synes jeg, han kontrollerer meg

jeg er altså innlagt på psykiatrisk ettervernshjem, og jeg har diskutert med psykiateren min om å få skrive meg ut. han sier at dersom jeg skriver meg ut, vil han legge meg inn på sykehus, og dette opplever jeg som tvang og trussel, jeg føler meg ikke fri til å bestemme selv

jeg har så lyst å snakke med noen om hvordan jeg føler livet mitt er, for jeg synes livet er trist å leve

fint at du er i bedre form ulva, det gleder meg å høre på dine vegne

håper å høre fra deg igjen snart, det er på en måte en slags terapi å få snakke med noen på denne siden, her kan jeg få være anonym, og fri til å fortelle om hva jeg føler

ha en god dag ulva

Hei igjen! Høres ikke bra ut at du er redd for psykiateren din - men jeg kjenner meg igjen. Får ikke lov til å gjøre som jeg vil, jeg heller. Jeg har vært innlagt i ti ukers tid, men er nå dagpasient. Sliter ganske mye akkurat nå, for jeg har mye aleneansvar for sønnen vår. Og treåringer kan være temmelig slitsomme! Skal ha ham alene i fire dager fra i morgen, og det blir litt av en prøvelse. Er livredd for å bli psykotisk igjen.

Jeg har ikke hørt om det kurset, men syns det virker som en god ide. Tror du må være tålmodig med tanke på utskrivelse - ikke gjør som meg og bli svingdørspasient. Det er viktig at man virkelig er klar før utskrivelse, ellers havner man jo raskt tilbake igjen... Og det er kjedelig.

Jeg føler meg også svært ensom. Kjenner ingen andre som er schizofrene og har opplevd hvor skremmende det er å miste seg selv.

[jjohnsen]

Hei igjen! Høres ikke bra ut at du er redd for psykiateren din - men jeg kjenner meg igjen. Får ikke lov til å gjøre som jeg vil, jeg heller. Jeg har vært innlagt i ti ukers tid, men er nå dagpasient. Sliter ganske mye akkurat nå, for jeg har mye aleneansvar for sønnen vår. Og treåringer kan være temmelig slitsomme! Skal ha ham alene i fire dager fra i morgen, og det blir litt av en prøvelse. Er livredd for å bli psykotisk igjen.

Jeg har ikke hørt om det kurset, men syns det virker som en god ide. Tror du må være tålmodig med tanke på utskrivelse - ikke gjør som meg og bli svingdørspasient. Det er viktig at man virkelig er klar før utskrivelse, ellers havner man jo raskt tilbake igjen... Og det er kjedelig.

Jeg føler meg også svært ensom. Kjenner ingen andre som er schizofrene og har opplevd hvor skremmende det er å miste seg selv.

hei

ja prøvde å si til psykiateren min at jeg ville skrives ut på onsdag, men han avviste det tverst. jeg orket ikke mer å være innlagt, jeg har jo vært innlagt på rad i over tre år nå, så er ganske lei det. jeg er så møkkalei av at jeg ikke får fred når jeg er på perm hjemme, psykiateren min og spl.kontakten min sier jeg er nødt å ha ringeavtaler med dem.jeg føler jeg vil ha litt fred fra ettervernshjemmet når jeg er hjemme, og det må da de forstå ettervert. jeg forteller heller meget lite når de ringer til meg.dette er å påtvinge meg en form for trussel og tvang

jeg er så ensom, som du ulva, og det er godt å få snakke med deg, jeg føler nå at jeg trenger tilsyn av hjemmespl. når jeg er hjemme. har stort behov for at noen ser til meg, jeg trenger tett oppfølging, og dette får jeg ikke på ettervernshjemmet, jeg er så mye alene der. jeg får ikke nok hjelp der så det er like godt å skrive seg ut derfra, føler jeg da vil reise hjem og bare legge meg ned i sengen og bli liggendes der. jeg orker ikke stelle meg så mye, dusjing er blitt ett mareritt for meg, og tungt å utføre, så jeg må si det er litt svikt i den personlige hygienen min, jeg orker heller ikke nå stort å lage mat.

igår var jeg så psykotisk og så dårlig, at jeg trodde jeg skulle omkomme. jeg tok og rispet meg kraftig med kniv på venstre armen. jeg har store arr etter det. du vet, igår var det deilig å rispe meg, følte psykosen min ble litt lettere, og når jeg så bloddråpene, var det deilig, har du følt det sånn noen gang?

men jeg vet også at jeg er på vakt hver eneste kveld, føler det er leger som ringer til meg, og jeg slår av lyden på mobilen min, føler de vil innlegge meg.føler psykiateren min driver og ringer meg på kveldstid for å kontrollere meg, for å finne ut om jeg er dårlig nok til å tvangsinnlegges

men jeg orker ikke stort mer av dette livet, det må forandring til snarest for at jeg skal kunne gå lengre.jeg er lei av alt

hvordan går det med deg da?

[ulva]

hei

ja prøvde å si til psykiateren min at jeg ville skrives ut på onsdag, men han avviste det tverst. jeg orket ikke mer å være innlagt, jeg har jo vært innlagt på rad i over tre år nå, så er ganske lei det. jeg er så møkkalei av at jeg ikke får fred når jeg er på perm hjemme, psykiateren min og spl.kontakten min sier jeg er nødt å ha ringeavtaler med dem.jeg føler jeg vil ha litt fred fra ettervernshjemmet når jeg er hjemme, og det må da de forstå ettervert. jeg forteller heller meget lite når de ringer til meg.dette er å påtvinge meg en form for trussel og tvang

jeg er så ensom, som du ulva, og det er godt å få snakke med deg, jeg føler nå at jeg trenger tilsyn av hjemmespl. når jeg er hjemme. har stort behov for at noen ser til meg, jeg trenger tett oppfølging, og dette får jeg ikke på ettervernshjemmet, jeg er så mye alene der. jeg får ikke nok hjelp der så det er like godt å skrive seg ut derfra, føler jeg da vil reise hjem og bare legge meg ned i sengen og bli liggendes der. jeg orker ikke stelle meg så mye, dusjing er blitt ett mareritt for meg, og tungt å utføre, så jeg må si det er litt svikt i den personlige hygienen min, jeg orker heller ikke nå stort å lage mat.

igår var jeg så psykotisk og så dårlig, at jeg trodde jeg skulle omkomme. jeg tok og rispet meg kraftig med kniv på venstre armen. jeg har store arr etter det. du vet, igår var det deilig å rispe meg, følte psykosen min ble litt lettere, og når jeg så bloddråpene, var det deilig, har du følt det sånn noen gang?

men jeg vet også at jeg er på vakt hver eneste kveld, føler det er leger som ringer til meg, og jeg slår av lyden på mobilen min, føler de vil innlegge meg.føler psykiateren min driver og ringer meg på kveldstid for å kontrollere meg, for å finne ut om jeg er dårlig nok til å tvangsinnlegges

men jeg orker ikke stort mer av dette livet, det må forandring til snarest for at jeg skal kunne gå lengre.jeg er lei av alt

hvordan går det med deg da?

Vel, jeg har det bedre enn deg høres det ut til. Ble bedre da de økte dosen med Risperdal, men sliter fortsatt i perioder med mye mas og strev. Som nå, når jeg er alene med sønnen min. Det koster meg ganske dyrt, og vi skal vurdere om jeg trenger ny innleggelse på mandag.

Nei, det høres jo meningsløst ut å være på ettervernshjem dersom du likevel ikke får den oppfølgingen du trenger. Men dere må da kunne komme frem til en løsning som passer deg bedre? Psykiateren din burde jo skjønne at du ikke kan bo der for evig - dere må jo bare finne en hverdag som gjør at du klarer deg?

Jeg har aldri kuttet meg opp, men tatt flere overdoser. Så jeg vet nok ikke hvordan det føles. Men psykotisk har jeg vært, og det er temmelig skremmende. Har hørt stemmer som befalte meg å dø - og jeg prøvde. Men nå er det heldigvis ganske stille. Opplever bare kaos når jeg stresser. Håper du ikke gir opp! Jeg trodde virkelig at jeg aldri kom til å bli bedre, men det skjedde da jeg fikk riktig pleie på sykehuset. Jeg er fortsatt dagpasient, og kommer til å trenge tett oppfølging fremover akkurat som deg.

[Gjest zuuul]

hei

ja prøvde å si til psykiateren min at jeg ville skrives ut på onsdag, men han avviste det tverst. jeg orket ikke mer å være innlagt, jeg har jo vært innlagt på rad i over tre år nå, så er ganske lei det. jeg er så møkkalei av at jeg ikke får fred når jeg er på perm hjemme, psykiateren min og spl.kontakten min sier jeg er nødt å ha ringeavtaler med dem.jeg føler jeg vil ha litt fred fra ettervernshjemmet når jeg er hjemme, og det må da de forstå ettervert. jeg forteller heller meget lite når de ringer til meg.dette er å påtvinge meg en form for trussel og tvang

jeg er så ensom, som du ulva, og det er godt å få snakke med deg, jeg føler nå at jeg trenger tilsyn av hjemmespl. når jeg er hjemme. har stort behov for at noen ser til meg, jeg trenger tett oppfølging, og dette får jeg ikke på ettervernshjemmet, jeg er så mye alene der. jeg får ikke nok hjelp der så det er like godt å skrive seg ut derfra, føler jeg da vil reise hjem og bare legge meg ned i sengen og bli liggendes der. jeg orker ikke stelle meg så mye, dusjing er blitt ett mareritt for meg, og tungt å utføre, så jeg må si det er litt svikt i den personlige hygienen min, jeg orker heller ikke nå stort å lage mat.

igår var jeg så psykotisk og så dårlig, at jeg trodde jeg skulle omkomme. jeg tok og rispet meg kraftig med kniv på venstre armen. jeg har store arr etter det. du vet, igår var det deilig å rispe meg, følte psykosen min ble litt lettere, og når jeg så bloddråpene, var det deilig, har du følt det sånn noen gang?

men jeg vet også at jeg er på vakt hver eneste kveld, føler det er leger som ringer til meg, og jeg slår av lyden på mobilen min, føler de vil innlegge meg.føler psykiateren min driver og ringer meg på kveldstid for å kontrollere meg, for å finne ut om jeg er dårlig nok til å tvangsinnlegges

men jeg orker ikke stort mer av dette livet, det må forandring til snarest for at jeg skal kunne gå lengre.jeg er lei av alt

hvordan går det med deg da?

Jeg har det lignende som deg, med pleiere som ringer til meg hver dag. Har ikke lyst til å snakke med dem. Men det er bedre enn å være på senteret der jeg er innlagt. Har fått perm ganske mange dager, heldigvis... Kan ikke være på rommet på senteret der jeg er innlagt, for det skjer for mye der, er for mye rør i den åndelige dimensjonen. Er skremmende hjemme også for jeg hører lyder og bråk i stua mens jeg sitter i datarommet, går livredd og sjekker, men det er ingenting der. Jeg blir kjempeirritabel når pleierne ringer, for jeg vil så gjerne være i fred. Orker ikke dusje jeg heller, orker ikke gre håret...leiligheten min er blitt full av søppel...søppel lyder og meg

[jjohnsen]

Jeg har det lignende som deg, med pleiere som ringer til meg hver dag. Har ikke lyst til å snakke med dem. Men det er bedre enn å være på senteret der jeg er innlagt. Har fått perm ganske mange dager, heldigvis... Kan ikke være på rommet på senteret der jeg er innlagt, for det skjer for mye der, er for mye rør i den åndelige dimensjonen. Er skremmende hjemme også for jeg hører lyder og bråk i stua mens jeg sitter i datarommet, går livredd og sjekker, men det er ingenting der. Jeg blir kjempeirritabel når pleierne ringer, for jeg vil så gjerne være i fred. Orker ikke dusje jeg heller, orker ikke gre håret...leiligheten min er blitt full av søppel...søppel lyder og meg

ja føler det er mye søppel hjemme hos meg også, føler det er på randen til at det kommer rotter i huset mitt, føler jeg hører lyden av rotter.

jeg hører så masse lyder av bier som surrer rundt hodet mitt og så er det ingen der. dette er plagsomt. jeg snakker med folk i heisen, for det kommer stemmer ut av høytaleren som snakker til meg, jeg holder på å bli gal av dette. jeg blir frustrert og holder meg for ørene

jeg føler bilene som står parkert utenfor er merkelige

jeg føler jeg blir overvåket, og at det sitter mennesker i bilene som ringer til leger og rapporterer hvordan jeg har det. føler alle går inn for å tvangsinnlegge meg, til og med familien, som også overvåker meg

jeg kan ikke ha folk inn i huset mitt, til og med ikke lenger av min beste veninne. for hun har fått ordre av min far til å rapportere hvordan jeg har det, og si det videre til han. er veldig skeptisk til folk nå, og vil ikke ha folk i huset mitt

opplever du å være overvåket

føler legene ringer og kontrollerer meg på kveldstid, tar ikke tlf lenger