Noen ganger "angrer" jeg på at jeg fant dere så tidlig

[Kathinka]

Misforstå meg rett nå, da.

Føler bare at vi bestandig er de som er kommet kortest i prosessen.

Jeg er veldig glade for dere som kommer dere videre til de neste etappene, og alle godkjenninger og tildelinger. Men vi kommer oss liksom aldri noen vei!

Vi har holdt på siden sist i mars, og jeg har vært innom her nesten daglig siden i januar.

Vi vet jo at det enda vil drøye før vi får sendt sosialrapporten, som vi for øvrig er nesten ferdig med møtene til. For minstemann er jo fortsatt bare 1,5 år.

Jeg har i dag gitt beskjed til saksbehandleren vår at vi ønsker å få ferdig og sendt rapporten før hun går på ferie, i stedet for etter ferien som først var planen.

Håper bare hun har mulighet til å få oss skviset inn i mellom andre viktigere saker.

Greier vi det er vi ett steg videre om litt under 2 mnd, greier vi det ikke er det enda 3 mnd'er til, og det føles som en evighet!

Nå kan jo denne følelsen av at vi bestandig er lengst unna et barn komme av at de som er på samme stadie eller enda tidligere i prosessen ikke er aktive her enda, men bare lusker i kulissene.

Sånn, da fikk jeg skrive av meg litt frustrasjon på en av mine litt utålmodige dager. Til vanlig er jeg nemlig veldig tålmodig!

Gratulerer til alle som er et steg videre!!

Mvh

[Gjest Streif]

Skjønner at det å vente kan slite på humør og tolmodighet. Selv har jeg det ganske annerledes. Vi har ei jente på litt over 2 år. Da vi gikk i venteprosessen før vi fikk henne gikk tiden såååå sakte. Nå er vi i prosessen med nr 2, og det føles helt annerledes. Dagene går veldig fort og jeg synes at jeg har allverdens med tid. Nyt den tiden du har sammen med barnet, gjør masse koselige ting - da går kanskje tiden LITT fortere. Det verste for oss adoptivforeldre er kanskje å være prisgitt andre og ikke ha kontroll over prosessen selv, det er ikke så mye en kan gjøre med det. Vi får forsøke å støtte hverandre i tiden framover. VET at jeg kommer til å kjenne samme utolmodigheten over nyttår.

[thuva1365380402]

Hvorfor må dere vente med sosialrapporten fordi deres første barn bare er 1,5 år?

Som jeg har forstått har man et års karantene fra man kommer hjem med det første barnet til man kan starte med neste adopsjon. Vi kom hjem 23.6.03 og har snart vært hjemme 1 år. Vår sønn er 14 mnd, og vi kan starte med neste adopsjon om 1 mnd.

[Kathinka]

Hvorfor må dere vente med sosialrapporten fordi deres første barn bare er 1,5 år?

Som jeg har forstått har man et års karantene fra man kommer hjem med det første barnet til man kan starte med neste adopsjon. Vi kom hjem 23.6.03 og har snart vært hjemme 1 år. Vår sønn er 14 mnd, og vi kan starte med neste adopsjon om 1 mnd.

Etter som vi har forstått handler det om toårsregelen som gjelder for søsken. Min. 2 års aldersforskjell.

Har hørt om de som har sendt søknaden til BUFA/SBF før barnet ble 2 år og som har fått den i retur pga det. Men jeg har også hørt om de som har gjort det og som ikkke har fått den retur.

Vet ikke om det kan ha noe med egenfødte søsken eller ikke, men de barna vi allerede har er egenfødte.

Vi hadde ikke lyst til å sende rapporten veggimellom, så da drøyer vi det heller til 3 mnd før 2årsdagen hans, slik at når den er kommet til behandlig vil han være rundt 2 år.

Det er hvertfal slik vi har fortått at vi bør gjøre det...

[Gjest Lubba]

Hei på deg.

Jeg skjønner deg veldig godt. For denne gangen har ventetiden vært utrolig lang for meg. (jeg skriver meg siden jeg nok har følt mer på akkurat det.) Tilsammen i tid har det vel ikke egentlig gått så lenge. Men mens noen av etappene gikk fort nå på slutten, tok begynnelsen evigheter. Sosialkontoret brukte 6 måneder på en halv A4 side, for eksempel. Og så hadde jeg nok et lite håp om at vi skulle være veldig heldige å få barn kjempefort denne gangen også.

Men det er godt å ha et sted hvor du vet at folk har opplevd det samme, selv om en da kan se folk rase forbi mens en selv stamper litt. Hold motet oppe, plutselig er du kommet så langt i prosessen at du lurer på hvor tiden blir av. Og når endelig telefonen kommer............ Da er det som å vinne i lotto. Det er verdt all ventingen, jeg lover.

[trk1365380645]

Etter som vi har forstått handler det om toårsregelen som gjelder for søsken. Min. 2 års aldersforskjell.

Har hørt om de som har sendt søknaden til BUFA/SBF før barnet ble 2 år og som har fått den i retur pga det. Men jeg har også hørt om de som har gjort det og som ikkke har fått den retur.

Vet ikke om det kan ha noe med egenfødte søsken eller ikke, men de barna vi allerede har er egenfødte.

Vi hadde ikke lyst til å sende rapporten veggimellom, så da drøyer vi det heller til 3 mnd før 2årsdagen hans, slik at når den er kommet til behandlig vil han være rundt 2 år.

Det er hvertfal slik vi har fortått at vi bør gjøre det...

Jeg trodde karantenetiden var 1 år, dvs at man må ha hatt barnet (egenfødt eller adoptert) i 12 mnd før man får sette i gang prosessen, og at barnet man får tildelt må være to år yngre. Siden de fleste adopsjonsprosesser tar mer enn et år, blir det neppe et problem... (selv om Etiopia har vært kjappe en stund nå!)

Men det dette vet vel Adopsjonsforum mer om?!

[Puccini]

Jeg trodde karantenetiden var 1 år, dvs at man må ha hatt barnet (egenfødt eller adoptert) i 12 mnd før man får sette i gang prosessen, og at barnet man får tildelt må være to år yngre. Siden de fleste adopsjonsprosesser tar mer enn et år, blir det neppe et problem... (selv om Etiopia har vært kjappe en stund nå!)

Men det dette vet vel Adopsjonsforum mer om?!

Hei!

Vi sendte søknad til dengang Bufa før sønnen vår var fyllt to år. Etter fire mnd i Bufa, fikk vi beskjed om at søknaden ikke kunne behandles før gutten vår hadde fyllt to. Vi sendte imidlertid klage på dette, og viste til lang ventetid i adopsjonslandet. Gutten vår ville uansett bli to år eldre enn adoptivbarnet når vi fikk tildeling. Vi fikk medhold i dette, og søknaden ble invilget.

Det er jo imidlertid slik at det skal være to år mellom yngste barn og adoptivbarnet, og man får ikke helt nyfødte barn akkurat...Det viste seg etterhvert at ventetiden gikk adskillig ned i Kina, og plutselig kunne vi risikere at det ble for liten aldersforskjell på barna. Vet ikke hva som hadde skjedd, men heldigvis ble vi tildelt et forholdsvis lite barn - en aldeles skjønn liten jente....

Hilsen fra meg

[unidad]

Etter som vi har forstått handler det om toårsregelen som gjelder for søsken. Min. 2 års aldersforskjell.

Har hørt om de som har sendt søknaden til BUFA/SBF før barnet ble 2 år og som har fått den i retur pga det. Men jeg har også hørt om de som har gjort det og som ikkke har fått den retur.

Vet ikke om det kan ha noe med egenfødte søsken eller ikke, men de barna vi allerede har er egenfødte.

Vi hadde ikke lyst til å sende rapporten veggimellom, så da drøyer vi det heller til 3 mnd før 2årsdagen hans, slik at når den er kommet til behandlig vil han være rundt 2 år.

Det er hvertfal slik vi har fortått at vi bør gjøre det...

Hei!

jeg var på info.møte i høst ang adopsjon hvor det var en representant fra BUFA til stede. Ipausen gikk jeg bort til han og stilte spørsmål om denne 2-års-regelen. Det jeg fikk til svar da var at de ikke kom til å godkjenne søknaden før minstemann (egenfødt) var fylt 2 år, men at de evt. ville starte behandlingen tidligere. Hvis den ble ferdigbehandlet tidligere ville den ligge klar til stempling når minsten vippet over to år.

PS! Vi har "snakket sammen" på et annet forum også (NM), men der har jeg et annet nick ;-)

[thuva1365380402]

Hei!

Vi sendte søknad til dengang Bufa før sønnen vår var fyllt to år. Etter fire mnd i Bufa, fikk vi beskjed om at søknaden ikke kunne behandles før gutten vår hadde fyllt to. Vi sendte imidlertid klage på dette, og viste til lang ventetid i adopsjonslandet. Gutten vår ville uansett bli to år eldre enn adoptivbarnet når vi fikk tildeling. Vi fikk medhold i dette, og søknaden ble invilget.

Det er jo imidlertid slik at det skal være to år mellom yngste barn og adoptivbarnet, og man får ikke helt nyfødte barn akkurat...Det viste seg etterhvert at ventetiden gikk adskillig ned i Kina, og plutselig kunne vi risikere at det ble for liten aldersforskjell på barna. Vet ikke hva som hadde skjedd, men heldigvis ble vi tildelt et forholdsvis lite barn - en aldeles skjønn liten jente....

Hilsen fra meg

Dette har ikke jeg hørt om tidligere. Jeg har bare hørt at vi ikke kan starte med neste adopsjon før vi har vært hjemme et år. Flere av de vi kjenner som kom hjem med barn nesten samtidig med oss er i gang igjen.

Ellers er det et par jeg kjenner som har 2 barn fra Korea, men der er det ikke 2 år imellom barna.

Så jeg får virkelig håpe at dette ikke stemmer at barnet må være fylt 2 år før vi kan bli godkjent.