Beundrer dere...

[Iskald1365380650]

Har lest mange av innleggene her, og kan ikke si annet enn at jeg beundrer dere som klarer å leve etter å ha mistet et barn. Det er lenge siden sist jeg gråt, men for hvert innlegg jeg leste, gråt jeg mer og mer. Ord blir fattige, rett og slett.

Opplevde selv å nesten miste min lille datter på grunn av forkalkning i morkaka. Men, det gikk bra, selv om jeg vet akkurat hvordan timene med bekymring og forvirring er. Å ligge å lytte på hjerterytmen som av og til stoppet helt opp. å be fader vår inni seg hele tiden..

Håper sorgen deres leges litt med tiden, og vit at jeg, og helt sikkert mange med meg, beundrer deres styrke!