din første kjærlighet.

[Gjest lillemeg22]

.:::VÅR FØRSTE KJÆRLIGHET:::.

Hei til dere som sitter å leser dette innlegget. den er ganske lang, men jeg håper dere tar dere tid til å lese, og kanskje komme med noen synspunkter, meninger og svar. alle kan svare, gutter jenter i alle alder.

kjærlighet er ubeskrivelig, ingen ord kan beskrive kjærlighet og hvordan man føler den. føelsen av ekte kjærlighet er vidunderlig og helt fantastisk. det å elske en person, og vite at den personen elsker deg like mye tilbake, gir en føelse av hvordan det er å være lykkelig. Og da mener jeg virkelig lykkelig.

jeg er en gutt på 22 år som har opplevd min første store kjærligheten. jeg viste ikke hvordan det var å virkelig bry seg om en person, å elske en person og være så utbeskrivelig gla i en person, før jeg traff henne. hun var alt jeg trengte, jeg kunne oppgi ALT, for jeg trengte ingen andre en henne, Og vi elsket hverandre så utrolig høyt.

noe som kjennertegner din første store kjærlighet er at, det ikke er den som vil vare for alltid.

jeg gråt hver dag i 2 mnd etter at det ble slutt.. jeg var så utrolig langt nede, og bare gråt og gråt. mens jeg ryddet klærene hennes, pakket tanbørsten hennes og tok ned bildene av henne fra veggen, kunne jeg ikke gjøre noe annet en å bare gråte. alle de gode minnene fra henne ville ikke forsvinne. tankene surret rundt. de første nettene fikk jeg ikke sove. jeg ble bare liggene og se på den tomme puten, den hun pleide å ligge ved siden av meg hver helg, jeg ville bare stryke henne i håret og fortelle henne hvor gla jeg var i henne.. mens min pute.. kjente bare mine tårer.

Nå har det gått et halvt år,

jeg er vell så og si nesten tilbake på bena... selv om det aldri vil bli slik det var før jeg traff henne.

jeg vet hvordan det er å elske en person, og hvordan det er å miste en du elsker.

det er rett og slett helt jævli.

Nå sitter jeg igjenn med bare masse spørsmål.. hvorfor det ene og hvorfor det andre.

hvorfor er det sånn at den første store kjærligheten ikke er den som vil vare for alltid..

Det er noe spesielt med den første store kjærligheten som alltid vil følge med deg.. selv om jeg finner meg en ny jente, blir sammen med en annen osv, så vil jo alltid min første kjærlighet følge meg, den betyr noe helt spesielt for meg, og har en egen plass i hjertet.

hva er det med den første store kjærligheten som er så spesielt.. bare jeg kunne funnet svaret på det.

er det moen der ute som kjønner hva jeg mener eller tar jeg helt feil.

De fleste har vel hørt sangen "min første kjærlighet"

i sangen finner vi teksten "min første kjærlighet, gav jeg bort til deg, det fantes bare en av den i meg" og jeg føler at det er sånn jeg har det.

jeg vil alltid tenkte til bake på den. uanett hvor mange titalls forhold jeg har, så vil jeg alltid tenkte tilbake på min første..

er det noen der ute som har erfaring med dette.. er det noen som kjenner seg litt igjenn, eller har opplevd det samme. håper dere vil skrive en liten innlegg eller komentar.

hadde hjulpet meg kjempe mye

tusen takk til alle sammen

vennlig hilsen meg

[Gjest Shira12]

Har ikke noen voldsomt gode råd og gi deg, men ville svare deg allikevel.

Det jeg kan si er at den første kjærligheten er spesiell og du vil nok alltid huske den, men det vil ikke være så sårt etter en stund.

Livet har mye og by på og du vil nok helt sikkert treffe nye spennendes folk og ny(e) kjærlighet(er)!

Du vil få oppleve og bli forelsket igjen og den beruselsen som den gir!

Bare ett par trøstendes ord..

Lykke til videre!

Mvh