Vi har sagt nei til en forespørsel...

[Gjest tungavgjørelse]

... en umenneskelig avgjørelse å måtte ta, som jeg ikke unner noen å oppleve...

Er det andre her som har vært i samme leie situasjon? Hvor lenge ventet dere isåfall på en ny forespørsel og gikk det bra neste gang?

[Gjest anonym akkurat nå]

Vi takket også nei, syntest det var en tung og vanskelig avgjørelse, men følte vel likevel at vi gjorde det riktige både overfor storebroren, familiesituasjonen og ikke minst giverlandet. Vi blir jo ved tildelingsbrevet bedt nøye om å vurdere alle opplysninger om helse osv. Det gjorde vi, og vi tenkte nøye gjennom. For oss ble det likevel slik at pga de helseanmerkn. barnet hadde mente vi ikke vi hadde kapasitet og anledning til å mestre de utfordringene, mest pga storebroren som da var i en veldig krevende periode/tilknytningsforstyrrelser. Syntes vi ble veldig godt "behandlet" av AF også, som forsto situasjonen, og ikke ville mene noe, det var vår avgjørelse. De svarte imidlertid på vårt spørsmål om hva som ville skje videre med dette barnet; de mente at det sikkert ville bli adoptert av andre; det gjorde det noe "lettere" for oss.

Vi fikk nytt distrikt etter at vi avslo, og tildeling av nytt barn var 4 mnd etter at vi avslo. Dette er 2 år siden nå, og vi ser vel nå også at vi gjorde det riktige. Spesielt med tanke på vår eldstemann som har reagert med veldig mye sjalusi mot sin lillesøster; og vi tenker hadde dette vært et barn med handikap som hadde krevet mye mer, hvordan ville det da gått??

Så for oss var vel det riktige, selv om det var en tøff periode i tiden etterpå, med tanke på ny venting/ nytt distrikt, tvil om vi gjorde det riktige osv. Men det så ikke ut til å påvirke tiden så mye. Vi ble heller ikke konfrontert med dette da vi reiste på hentereise til ICBF og fikk vårt andre barn; om det sannsynligvis lå i "mappa vår" så ble vi veldig godt mottatt, og dette ble ikke kommentert.

Vi har også tenkt at om man leser mellom linjene i vår sosialrapport så kan den vel i det ytterste tolkes dithen at vi vår åpne for barn med "mindre" handikap. Vi syns det var vanskelig å si konsekvent nei til alle handikap, og det ble nevnt eksempler på hva vi ikke så på som handikap. Kanskje dette var bakgrunnen til at vi ble forespurt om dette barnet? At vi burde vært klarer her?? Vi vet ikke,

Dette ble et langt svar, men det var godt å få svare deg, føler hvordan du/ dere har det. Synest også det kan være OK for andre å være litt forberedt på slike situasjoner.

[Gjest anonym i dette innlegget]

Hei du

Vi tok også den tunge avgjørelsen å takke nei til et barn for noen år siden. Vi hadde fått bilde og skulle snart reise ned da det viste seg at barnet var alvorlig funskjonshemmet. Det var en tøff og ummenskelig avgjørelse og ta...

Det gikk vel en mnd før vi fikk en ny tildeling.

[Gjest ikke i dag tror jeg]

Ja vi har sagt nei til en forespørsel, og det var det tyngste og vanskeligste valget vi noen gang har tatt.

Vi ventet i åtte mnd etter det til neste tildeling. Da fikk vi barnet vårt!

[Gjest dere får det rette barnet !]

ja-for snart 3 år siden. Det var ikke så vanskelig-det ble opplyst flere feil fra AF , og etter å ha jobbet i helsevesenet , og med psykisk utviklingshemmede i flere år

,var det ok for oss å takke nei.

Det tok bare 3 uker til neste tildeling !

Lykke til !

[merket]

Hei! Vi har faktisk sagt nei 2 ganger. Første gangen ventet vi på reisebeskjed, Det viste seg at barnet hadde en hjerneskade. Det ble stoppet fra giverlandet, og selvfølgelig med full støtte fra foreningen. Vi følte ikke noe negativt i forhold til dette. Dette var en skade som ble oppdaget like før avreise. Jeg har forsatt bilde og papirene på barnet, og tankene går en gang i blandt til han.

Det tok 5 mnd. før vi fikk "nestemann".En gutt.

Nummer 2, var ei jente som ble stoppet før vi fikk bilde. Dette ble også stoppet fra foreningens side og giverlandet. Så vi følte ikke noe negativt ved dette heller. Selv om det var tøfft!!!

Det tok ikke lange tiden før vi fikk barn nr. 2 hjem. Jeg husker ikke hvor mange uker det tok før neste tildeling kom.

Nå er saken den at førstemann, gutten,

også er syk, men det ble oppdaget flere år etter at han kom.

Nummer 2, ei jente, er frisk som en fisk.

Så det er ting som skjer, som vi ikke er herre over, selv om papirer ser helt ok ut. Denne sykdommen til gutten visste ikke giverlandet om heller.

Så jeg ønsker deg lykke til, det trenger ikke skje flere ganger, selv om dette har skjedd oss.

[Gjest uten nick i dag av forståelige grunner]

Vi takket nei og fikk ny forespørsel 4-5 mnd etter den første.

Det er tungt å si nei, men av og til er det det eneste rette. Og det er det bare dere som vet om det var det riktige for dere.

[BMS!]

Ville bare gi deg en stor klem.

*storklem fra*

[ahg]

Jeg kan bare si at jeg er sjeleglad for at vi har sluppet å oppleve et slikt dilemma. Skjønner veldig godt at det må ha vært en stor påkjenning å si nei. Håper alt ordner seg til det beste for dere.