Sikkert langt utenfor tema, jeg beklager.

[Gjest Tror ikke jeg er normal..]

Hei. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er her inne, men nå sitter jeg altså her og tårene renner.. En av mine beste venner mistet sin datter i krybbedød for noen år siden. Hun var tre mnd gammel. Forferdelig trist.. Det er så mange som mister sine barn, det er hele tiden på nyhetene. dette har påvirket meg i så stor grad at jeg har blitt nærmest en hysterisk hønemor. Jeg har to barn på 5 og 9. Jeg drømmer om at noe skjer med dem, ulykker osv, noen ganger faller det bare inn i hodet mitt i våken tilstand også... Jeg sjuler det for barna mine, og de er med på aktiveteter som alle andre barn er med på. Men det river meg i stykker.. Hva kan jeg gjøre?

Til slutt vil jeg si at jeg er imponert over styrken til de som har mistet et barn. Jeg har mange ganger tenkt i svarte stunder at dersom det skulle skje med mine barn så ville jeg ikke orket mer. det har sikkert dere også tenkt, likevel holder dere det på et vis gående. Jeg bøyer meg i støvet.

[save]

Jeg syns det høres leit ut at du er så bekymret som du er. Det gjør jo at du ikke kan nyet dagene fullt ut med dine fantastiske barn.

Livet er fylt med vanskeligheter, men likevel fortsetter vi mennesker å leve ut våre trøstesløse skjebner. Jeg tror ikke man har så mange valg når katastrofen rammer, man fortsetter på det vis man må og kan. Det har ingen hensikt å spekulere på hvordan dine reaksjoner og ditt liv vil se ut om en slik katastrofe skulle ramme deg, så egentlig må du som oss andre, ta sopelimen og jage angsten som lurer ved hushjørnene.

Og husk at av og til kan det være godt å få snakket med mennesker om det du tenker på. Sånn tar du redslene ut av det mørke kottet, og dermed gjør du noe for å bedre situasjonen.

Lykke til

[Gjest Timari]

hei du

skjønner at du fikk deg en støkk nå som en du kjenner mistet datteren sin på den måten hun gjorde.

opplevde selv å miste min lillesøster i krybbedød. det er mange år siden nå men fremdeles tenker jeg på det fra tid til annen.

Du har to sunne og friske barn. Gled deg over dem. Vi kan ikke bestemme hvor lenge vi har våre nærmeste. Skjønner at du er litt hønemor nå. Det er lov, Men kanskje du kan tenke litt over hvilke situasjoner du kan løsne litt på grepet? Tenk på at du vil at barna dine skal være lykkelige og det blir de ikke av at du overbeskytter dem. Hva med å lage noen avtaler som dere føler dere mer konfortable med?

ønsker deg lykke til videre. Tror det går bedre med deg og din veninne med tiden. Men man må som alltid sagt ta tiden til hjelp