Stille.

[org]

Jeg har nettopp mistet min mor. Hun døde etter lang tids sykdom (MS - skikkelig svineri!). Tida like etter dødsfallet var travel, og jeg rakk egentlig ikke så mye annet enn å ordne opp med alt (rydding av rommet på sykehjemmet, ordning til begravelse/ minnesamvær, telefoner til hennes mange søske, bestilling av gravstein, begravelsesdagen etc.

Nå har roen senket seg, og jeg får tid til å tenke. I løpet av 6 år, har jeg mistet først min far, så min bror (selvmord) og nå min mor.

Selv er jeg gift og har to barn. De er min støtte og mitt livsmot.

Likevel er det tøft, dette. For hvem skal jeg ringe til hvis jeg er litt lei meg en dag, eller kanskje heller glad? Hvem skal jeg kjøpe jule-/bursdagsgaver til, og invitere på julebesøk?

Vel, dette var bare noen løse tanker fra meg, det var egentlig godt å få det ut...

[Gjest dimi]

Huff, dette var sørgelig. Noen familier rammes hardt. Du er heldig som i alle fall har mann og egne barn.

*klem*

[Gjest mascot]

Det er livets gang.

Sett pris og fokus på det du har nå og behold minnene i hjertet ditt.

[shandy]

Kondolerer. Livet er råttent tøft noen ganger.

[Gjest tomineline]

Varm klem til deg.

[Gjest Rusle]

Kondolerer!

Bra du har mann og barn rundt deg.

[Anki]

ååå, fikk skikkelig vondt av deg nå ... Noen får virkelig alt også da...

Håper du får god støtte i mannen og barna dine,og også av gode venner

*varm klem og gode tanker* fra

[dolianer]

Så vondt at du nå har mistet din mor, det må være noe av det vondeste, og så det på toppen av de andre du har mistet.

Vil bare få gi deg en *god klem*!

Har du ingen virkelig nære venninner som du kan snakke med og gjøre ting sammen med? At du har familie, er alfa og omega. Men man må ikke glemme at å pleie vennskapsbånd også er helt nødvendig.

Kanskje hvis det finnes noen form for sorggruppe der du bor, at du kunne melde deg på den og bli kjent med andre du kan snakke med?

Ønsker deg alt god i livet framover! Ta vare på de gode minnene!

[Bassisten]

Leit å høyra. Eg mista båe mine foreldre til kreft i 2000 og 2003, men eg har heldigvis to storesøstre og nevøar og nieser som tyder masse for meg, sjølv om dei bur 150 mil unna...

Vanskeleg å forestilla seg å ikkje ha nokre att av dei nærmaste slik du har det, men du har trass alt din eigen nære familie, og den er viktigast!

[mariaflyfly]

Trist å høre. Kondolerer.