Tynn men ser det ikke selv

[Gjest anna_li]

En jente på 15 år en kjempetynn. Hun sier selv hun er litt feit. Hun spiser normalt, kaster ikke opp.. så da har hun ikke anorexia , ei heller bullemi.. hva har hun da? hun klager stadig på dette og har begynt å trene

hvordan takle dette? Jeg er jentas mor.

[monique1365380367]

Hey

Da jeg var rundt den alderen der, var jeg også veldig tynn!..Folk kom tilogmed og spurte om jeg hadde anorexia!...Jeg var ikke syk, spiste masse mat, og godterier...men forble like tynn!..helt til jeg fikk barn, var jeg det, nå ser jeg mer normal ut!

Jeg syns det er kjempe fint at du følger med din datter på den måten, men no løsning har jeg ikke!...Kanskje du bør ta henne med til legen for en almennsjekk!

Men det og være tynn i den alderen, tror jeg er veldig normalt!....+ Kan det kanskje være arvelig at hun er så tynn?

[Gjest Russiår]

Vet du virkelig at hun spiser normalt? Er du sammen med henne under hvert måltid? Det enkleste er å hoppe over måltider når du ikke er der.

Du skriver ikke hvor mye datteren din trener. Dersom hun trener unormalt mye, og særlig etter at hun har spist, kan dette være et tegn på dårlig samvittighet i forhold til matinntaket. Dette er det første symptomet jeg selv husker fra den tidligste perioden med spiseforstyrrelser.

Du skriver også at datteren din verken har bulemi eller anorexi. Dette er sannsynligvis riktig. Det finnes imidlertid flere former for spiseforstyrrelser enn de tidligere nevnte. Uspesifiserte spiseforstyrrelser er spiseforstyrrelser som ikke oppfyller "kravene" til diagnosene anorexi og bulemi. Så lenge man har et så anstrengt forhold til mat og sin egen kropp at det på en eller annen måte forringer livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse.

Jeg har selv hatt et anstrengt forhold til mat og kropp de siste fire årene. Det hele startet med en liten slankekur, etterfulgt av overspising, tvangsspising, oppkast, overtrening og så videre. Hvis du har den minste mistanke, vil jeg råde deg til å forsøke å gjøre noe med det. vær imidlertid ikke masete, men hold et skjult øye med utviklingen. Skulle ønske noen hadde gjort det for meg...

[Lucretia]

Jeg var også veldig tynn, undervektig, i den alderen. Men spiste godt, og levde normalt. Bare jeg syntes ikke jeg var tykk, jeg syntes jeg var tynn. Men i garderoben på skolen hørte jeg de andre jentene snakke om hvor tykke de var, og hvor store lår de hadde osv. Og det var de som var tynnere enn meg, eller omtrent på "min størrelse" som sa det. Fikk nesten inntrykk av det var noe som var "populært" å si blant de unge jentene. Kan det hende at det ikke er mer alvorlig enn det?

[Gjest iks.no]

http://www.iks.no/sf_fam.htm

[Gjest labamba]

er det ikke slik "alle" jenter i den alderen er....

[Gjest anna_li]

Vet du virkelig at hun spiser normalt? Er du sammen med henne under hvert måltid? Det enkleste er å hoppe over måltider når du ikke er der.

Du skriver ikke hvor mye datteren din trener. Dersom hun trener unormalt mye, og særlig etter at hun har spist, kan dette være et tegn på dårlig samvittighet i forhold til matinntaket. Dette er det første symptomet jeg selv husker fra den tidligste perioden med spiseforstyrrelser.

Du skriver også at datteren din verken har bulemi eller anorexi. Dette er sannsynligvis riktig. Det finnes imidlertid flere former for spiseforstyrrelser enn de tidligere nevnte. Uspesifiserte spiseforstyrrelser er spiseforstyrrelser som ikke oppfyller "kravene" til diagnosene anorexi og bulemi. Så lenge man har et så anstrengt forhold til mat og sin egen kropp at det på en eller annen måte forringer livskvaliteten, har man en spiseforstyrrelse.

Jeg har selv hatt et anstrengt forhold til mat og kropp de siste fire årene. Det hele startet med en liten slankekur, etterfulgt av overspising, tvangsspising, oppkast, overtrening og så videre. Hvis du har den minste mistanke, vil jeg råde deg til å forsøke å gjøre noe med det. vær imidlertid ikke masete, men hold et skjult øye med utviklingen. Skulle ønske noen hadde gjort det for meg...

jeg følger med hva hun spier og hun veier seg en gang i uka med meg som tilsyn ( hun vet jeg er bekymret) hun har gått opp i vekt og det skulle da bare mangle da hun vokser) så jeg ser ingen tegn på at hun kaster opp.

Hun trener ikke mye heller, bare noen ganger i uka,,, for så å klage enda mer..åååå se hvor tykke armer jeg har... huff huff...hun er tynn som en strek.

[Gjest anna_li]

Hey

Da jeg var rundt den alderen der, var jeg også veldig tynn!..Folk kom tilogmed og spurte om jeg hadde anorexia!...Jeg var ikke syk, spiste masse mat, og godterier...men forble like tynn!..helt til jeg fikk barn, var jeg det, nå ser jeg mer normal ut!

Jeg syns det er kjempe fint at du følger med din datter på den måten, men no løsning har jeg ikke!...Kanskje du bør ta henne med til legen for en almennsjekk!

Men det og være tynn i den alderen, tror jeg er veldig normalt!....+ Kan det kanskje være arvelig at hun er så tynn?

Jeg tror muligens det kan være det du skriver, jeg håper det da... jeg følger nu med henne i vertfall for å se utviklingen.

[Gjest anna_li]

Jeg var også veldig tynn, undervektig, i den alderen. Men spiste godt, og levde normalt. Bare jeg syntes ikke jeg var tykk, jeg syntes jeg var tynn. Men i garderoben på skolen hørte jeg de andre jentene snakke om hvor tykke de var, og hvor store lår de hadde osv. Og det var de som var tynnere enn meg, eller omtrent på "min størrelse" som sa det. Fikk nesten inntrykk av det var noe som var "populært" å si blant de unge jentene. Kan det hende at det ikke er mer alvorlig enn det?

ja håper det er slik det er.... hun spiser mat hver dag , ja masse snop også.

[Gjest russiår]

jeg følger med hva hun spier og hun veier seg en gang i uka med meg som tilsyn ( hun vet jeg er bekymret) hun har gått opp i vekt og det skulle da bare mangle da hun vokser) så jeg ser ingen tegn på at hun kaster opp.

Hun trener ikke mye heller, bare noen ganger i uka,,, for så å klage enda mer..åååå se hvor tykke armer jeg har... huff huff...hun er tynn som en strek.

Da har du vel egentlig ingen ting å bekymre deg for. De fleste venninnene mine klagde også på at de var tjukke, selv om de ikke var det, da de var rundt 15. Det er bare jeg som sliter i dag. For å utvikle spiseforstyrrelser skal det gjerne mer til enn et litt skjevt bilde av sin egen kropp

[Gjest Daisy]

Sier ikke alle jenter at de er litt feite selv om de ikke er det?

Vær obs på om hun legger om kostholdet, blir tynnere osv, ellers tror jeg ikke det er noe å bekymre seg over.

[spirito]

jeg følger med hva hun spier og hun veier seg en gang i uka med meg som tilsyn ( hun vet jeg er bekymret) hun har gått opp i vekt og det skulle da bare mangle da hun vokser) så jeg ser ingen tegn på at hun kaster opp.

Hun trener ikke mye heller, bare noen ganger i uka,,, for så å klage enda mer..åååå se hvor tykke armer jeg har... huff huff...hun er tynn som en strek.

Jeg hadde fått angst hvis moren min insisterte på å glane på meg når jeg veide meg. Du kan vel følge med på om hun blir tynnere uten å se på vekta? Akkurat den er nemlig veldig sårbar i den alderen, og jeg tror ikke fokus på vekten hjelper hvis hun synes hun er tykk.

Jeg hadde ei venninne som hadde en mor som kontrollerte alt hun spiste i redsel for at hun slanket seg. Jenta var lubben, og moren trodde nok at hun slanket seg.

Det førte til diverse spørsmål fra jenta.

"Hvorfor er mamma så fokusert på vekta mi? Hvorfor tror hun at jeg slanker meg? Burde jeg kanskje slanke meg? Synes hun jeg er feit?"

Jeg tror ikke kontrollering er noe bra før det er en nødvendighet. Det skaper fokus på vekta hennes, og det tror jeg ikke er så bra. Hvorfor skal hun veie seg hver uke? Hvis hun synes hun er "feit", er det vel ikke noe oppmuntrende å se vekta krype oppover hver uke (som du sa, hun vokser).

Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv skal veie seg hele tiden. Speilbildet sier mye mer enn vekta.