Penger og løgner (langt)

[Gjest Trenger sårt råd]

Uff, jeg blir så kvalm av mannen min. Vanskelig å være kortfattet, for det er så mange små ting. Men jeg må likevel få lettet mitt hjerte, for dette tærer så ille når det står på.

I hele vårt forhold har han hatt problemer med å være ærlig om penger og forbruken av dem. Han har heller aldri vært noe flink med penger, og derfor har han pådratt seg mye unødvendig

gjeld.

For ett par år tilbake (vi har vært sammen i tre år), skulle jeg ta over styringen av pengene, fordi han ikke klarte det. Det ville si i praksis at han skulle overføre lønn og andre inntekter direkte inn på min konto, så jeg fikk forvalte dem, betale regninger, handle mat, bleier ect. Dette har fungert bedre enn noe annet.

Han har gjennom tiden lurt unna penger, nektet meg tilgang til hans konto, løyet om hva han har brukt penger på. Hvis jeg skulle finne på å spørre han hvor han har fått penger i fra, når han ikke skulle hatt det, så får jeg gjerne en liten historie. Han ”fikk” noen penger av foreldrene sine, eller at han plutselig ”fant” penger ett sted. Han er sjelden ærlig, så sant jeg ikke spør han direkte pga bevis jeg evnt har funnet. Da kan det hende han innrømmer en sjelden gang.

Et eksempel på noe sånt er at tidligere i år, kom han hjem med et nytt, lite men fancy foto kamera. Han sa det var en gave fra en av leverandørene på jobben. Det hadde vel en verdi på litt over 2000 kr. Jeg trodde selvfølgelig på han, jeg ønsker jo å stole på han egentlig. Men i kveld, da jeg lette etter noe helt annet, fant jeg plutselig en kvittering på samme kamera. Han har med andre ord kjøpt og betalt det av egen lomme. Dette gjorde meg kvalm. For dette er ikke eneste gangen dette har skjedd.

Og her en kveld skulle han ut med arbeidskollegaene sine etter jobb. Han tok ikke med seg telefonen, men jeg visste hvor han skulle. Han sa han skulle være hjemme ved 22-23 tiden, og han hadde ikke med seg mye penger, for han skulle ikke bli full. Jeg la meg. Men jeg våknet innimellom av at han ikke var der. Ikke hadde han gitt meg noe lyd heller. Da klokken ble 3 på natta fikk jeg mld, fra en annens tlf, om at han hadde det så gøy, og ble litt til. Jeg ble forbannet og ringte opp nummeret, og ba han pelle seg hjem. Han var helt likegyldig om jeg var såret. En time senere kom han. Full og veldig sen. Jeg følte meg sveket. At han ikke brydde seg om hvor bekymret jeg var. Jeg trodde jo det verste. Utroskap eller skadet?

Det er mulig noen vil synes jeg er ”dum” som gidder å leve med en sånn fyr. Hvem vet, kanskje jeg er det. Men jeg er av den oppfattning av at folk kan bedre sin adferd, noen trenger bare litt hjelp. Og siden jeg tok over styringen over pengene, har det faktisk blitt bedre. Men jeg strever nå enda med å få han til å bli enda bedre og enda ærligere, og ikke minst mer åpen. Han er egentlig ikke av typen som er utro heller, men lyver han om penger og sånt, så vet ikke jeg?

Det tærer så veldig på meg at jeg faktisk ikke kan stole på han. Jeg må passe på han i alt han gjør, og alt han sier. Føler meg mer som en mor enn en kone. Det var ikke det jeg ville. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, for jeg føler at det snart ikke er mer jeg kan gjøre. Men bortsett fra hans løgner og merkelige oppførsel innimellom, så har vi det stort sett bra. Vi har tre barn vi må tenke på også. Jeg elsker han, men burde jeg tolerere dette? Det nytter ikke å snakke med han, for han blir bare stum. Han snakker aldri om viktige ting med meg. Er så kvalm og sliten av dette jeg… Vil bare ha en mann som er åpen og ærlig og som ikke lurer unna!

Noen råd, kjære dere??

[Gjest bare min mening]

Greit at mannen din ikke er flink med penger og at du bør ha kontroll på økonomien, men herregud, han må jo få lov til å ha endel penger selv og, skal han liksom spørre deg om den minste lille ting han vil kjøpe? Om du ikke vil føle deg som en mor for han, så burde kanskje slutte å behandle han som en unge.

[Gjest ova]

Synes ikke at han kan være blant de verste . Synes at ordningen med at han betaler inn til din konto slik at du kan styre med de faste utgifter o.l. må være en grei ordning.

Men så har han " lurt unna" litt til personlig bruk. Kjære deg, Hvert eneste øre trenger han vel ikke å gjøre rede for.

Kan hende jeg har litt sympati for mannen din, jeg.

[Flyberta]

Jeg kjenner typen... Var gift med en selv, men holdt bare ut i tre år. Han drakk i tillegg, da. Lystløgner han også. Skjønner godt at du er lei og fortvilet. Men hvis dere tidvis har det bra, og i tillegg har tre barn, er det kanskje verdt å prøve litt til? Kan du greie å få han med deg til familieterapi eller andre fagpersoner?

Lykke til!

[Gjest sandex]

Er ikke helt sikker på hvem jeg synes mest synd på... kan være at han er redd for din reaksjon hvis han er ærlig.

Familierådgivning er kanskje en god ide.

Hvis dere begge gir og tar litt - så kan det være at det ordner seg.

Litt vanskelig å vite når man bare har hørt den ene partens versjon... men det virker som om du kanskje vil ha VEL mye styring over mannen din?!

[petter smart]

De som ikke har levd sammen med en person som ikke har økonomisk peiling i det hele tatt vet ikke hva de snakker om.

Dersom du ikke er som en mor for han så går jo hele økonomien deres til helvete.

Jeg har selv opplevd noe lignende og min erfaring er at folk ikke endrer seg på dette punktet. Enten må du leve med at han "lurer unna" penger eller så må du gjøre det slutt.

Men en bedre løsning hadde kanskje vært om han betalte inn en fast sum til deg hver måned, ikke hele lønna. Ikke særlig kjekt å måtte spørre deg hver gang han vil bruke penger på noe.

[Gjest Trenger sårt råd]

Greit at mannen din ikke er flink med penger og at du bør ha kontroll på økonomien, men herregud, han må jo få lov til å ha endel penger selv og, skal han liksom spørre deg om den minste lille ting han vil kjøpe? Om du ikke vil føle deg som en mor for han, så burde kanskje slutte å behandle han som en unge.

Jeg har aldri nektet han egne penger. Han får alltid legge til side litt penger hver lønning til seg selv. Men det er snakk om at han har lurt unna tusinger. Dessuten er han den eneste med fast inntekt, og han er hoved forsørgeren. Han har selv ønsket å være det. Og når han lurer unna større summer av lønningen vil det si at noen mnd klarer vi oss ikke så bra. At han kjøper div saker som han ikke engang bruker for mange penger, vil rett og slett gjøre at økonomien vår går rett i dass, for å si det slik. Det verste er nesten at han ikke er ærlig om det. Vi har felles økonomi, og tar ikke jeg styringen, så ville det absolutt ikke gått. Passer jeg ikke på han, så lever han i sin egen verden. Og da går det som regel veldig dårlig. Med familie og alt, kan jeg rett og slett ikke tillate det.

Hans oppførsel krever påpass. Dessverre. Det er ikke en ønsket situasjon, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Jeg er den eneste som kan hjelpe han på den måten, han hører ikke på andre, og hitill har det funket bedre for hver mnd.

[Gjest Trenger sårt råd]

De som ikke har levd sammen med en person som ikke har økonomisk peiling i det hele tatt vet ikke hva de snakker om.

Dersom du ikke er som en mor for han så går jo hele økonomien deres til helvete.

Jeg har selv opplevd noe lignende og min erfaring er at folk ikke endrer seg på dette punktet. Enten må du leve med at han "lurer unna" penger eller så må du gjøre det slutt.

Men en bedre løsning hadde kanskje vært om han betalte inn en fast sum til deg hver måned, ikke hele lønna. Ikke særlig kjekt å måtte spørre deg hver gang han vil bruke penger på noe.

Som jeg har sagt litt lenger ned her, så nekter jeg han ikke egne penger, men med kun en lønning, så sier det seg selv at han ikke kan få så mye. Men han får legge til side penger ved lønning, bare han forteller meg summen, så jeg får regnet ut om det går greit. I tillegg får han penger når han trenger det. Jeg tillater bare ikke at han bruker penger på ubrukelige ting, og på "søppel". Det er det ikke rom for.

Fra å ha løyet om gjeld og alt annet, så har det hjulpet at jeg har tatt over styringen over økonomien. Nå som jeg endelig får se lønnslippen hans hver mnd også, får jeg en bedre oversikt. Og det er stort sett ikke altfor store ting han har lurt unna penger til. Ikke nå lenger iallefall.

Snakket med han i går kveld, og han skulle prøve å la være å være så uærlig om pengene. Han innrømmet at han hadde lagt unna litt mye tidligere. Jeg tør ikke stole på han helt ennå, men det går sakte men sikkert framover. Uansett hva han gjør eller bruker penger på, er ærlighet og åpenhet det viktigste for meg. Det hadde ikke vært så ille om han ikke hadde løyet om det...

[Gjest '!-o-!']

Som jeg har sagt litt lenger ned her, så nekter jeg han ikke egne penger, men med kun en lønning, så sier det seg selv at han ikke kan få så mye. Men han får legge til side penger ved lønning, bare han forteller meg summen, så jeg får regnet ut om det går greit. I tillegg får han penger når han trenger det. Jeg tillater bare ikke at han bruker penger på ubrukelige ting, og på "søppel". Det er det ikke rom for.

Fra å ha løyet om gjeld og alt annet, så har det hjulpet at jeg har tatt over styringen over økonomien. Nå som jeg endelig får se lønnslippen hans hver mnd også, får jeg en bedre oversikt. Og det er stort sett ikke altfor store ting han har lurt unna penger til. Ikke nå lenger iallefall.

Snakket med han i går kveld, og han skulle prøve å la være å være så uærlig om pengene. Han innrømmet at han hadde lagt unna litt mye tidligere. Jeg tør ikke stole på han helt ennå, men det går sakte men sikkert framover. Uansett hva han gjør eller bruker penger på, er ærlighet og åpenhet det viktigste for meg. Det hadde ikke vært så ille om han ikke hadde løyet om det...

Kanskje noe av grunnen til alt dette økonomiske ligger i at dere bare har en inntekt? Han tjener pengene, du styrer dem og lar ham aller nådigst få litt til seg selv? Jeg hadde nok lurt unna penger om jeg var han, jeg også.

[Gjest '!-o-!']

Jeg har aldri nektet han egne penger. Han får alltid legge til side litt penger hver lønning til seg selv. Men det er snakk om at han har lurt unna tusinger. Dessuten er han den eneste med fast inntekt, og han er hoved forsørgeren. Han har selv ønsket å være det. Og når han lurer unna større summer av lønningen vil det si at noen mnd klarer vi oss ikke så bra. At han kjøper div saker som han ikke engang bruker for mange penger, vil rett og slett gjøre at økonomien vår går rett i dass, for å si det slik. Det verste er nesten at han ikke er ærlig om det. Vi har felles økonomi, og tar ikke jeg styringen, så ville det absolutt ikke gått. Passer jeg ikke på han, så lever han i sin egen verden. Og da går det som regel veldig dårlig. Med familie og alt, kan jeg rett og slett ikke tillate det.

Hans oppførsel krever påpass. Dessverre. Det er ikke en ønsket situasjon, men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Jeg er den eneste som kan hjelpe han på den måten, han hører ikke på andre, og hitill har det funket bedre for hver mnd.

I våre dager går gjerne økonomien i dass om man har bare en inntekt. Du sier det er slik han vil ha det, men hvor er "mammas" bidrag her, da? Du styrer resten, men vil ikke se det som en løsning at ting muligens bedrer seg om begge jobber, i det minste deltid?

[Gjest Trenger sårt råd]

I våre dager går gjerne økonomien i dass om man har bare en inntekt. Du sier det er slik han vil ha det, men hvor er "mammas" bidrag her, da? Du styrer resten, men vil ikke se det som en løsning at ting muligens bedrer seg om begge jobber, i det minste deltid?

Vel, gunnen til det er enkel. Vi har tre barn, og de to minste er på 2 år og 9 mnd. Jeg er hjemme med dem av nettopp økonomiske årsaker. Jeg får jo inn litt penger jeg også, som barnetrygd for tre barn, minste sats for barnebidrag for ett barn og kontantstøtte for ett barn. Og han jobber mye, og tjener godt. Det er ikke inntekten det står på. Men det er så vi klarer oss greit uten store utskeielser. Men vi eier ingen ting, og det er veldig sjelden biff til middag.

[serendipity]

Jeg har ingen råd å komme med desverre. Men jeg ville bare minne deg på at "alle er typen til å være utro". Med det mener jeg ikke at mannen din er det, men du skriver at han "ikke er typen til å være utro"..