Gamle foreldre, er det OK??????

[Gjest Rare regler i Norge]

Jeg har nettopp hørt om noen som skal adoptere der mannen er52 år!!! Jeg skjønner ikke at dette kan være riktig. Skal man virkelig få lov til å adoptere som 52-åring når loven sier at øvre aldersgrense er 45??????

En ting er å klare å ha små barn, men det vil jo si at barnet blir konfirmert når faren er 67 år og går av med pensjon!! Øvelseskjøring starter når far er 70! Tenårene er nå vanskelige nok for adopterte om de ikke i tillegg skal måtte skjemmes av foreldre som skiller seg ut. Hvordan kan en pensjonist klare å følge med og holde seg oppdatert på hva som skjer blant ungdommen? Hvordan skal han holde ut høy musikk, henting av ungdommer på fest midt på natta osv? Hvordan skal ungdommen klare å betro seg til en mann som var ungdom i "steinalderen"??

Jeg synes det er rystende. Er dere adoptivforeldre enige i at dette er forsvarlig?? Jeg spurte min far som er 68 om han kunne ha tekt seg å ha ungdommer i huset nå med hans sviktende helse; isjas, vonde hofter og hva det nå er han har: Han bare stønnet!

[Gjest tull og vås]

Jeg skjønner ikke hvorfor du poster innlegget på adopsjonsforumet?Javel, så er det et par som skal adoptere,MEN jeg kjenner faktisk mange folk hvor mannen er så gammel og har ei ung kone og som får barn fra magen! Og det har ingen noenting med faktisk! Adopterte tenåringer trenger ikke ha noen flere problemer med denne situasjonen enn andre tenåringer. Dessuten om 15 år så finnes det så mange tenåringer der ute som har en eldre foreldre at det blir ganske så dagligdags........

[AAA]

For å ta det første først: Det er ikke noen lov i Norge som sier at 45 år er øverste grense for å adoptere. Det er faktisk ingen absolutt øvre grense i følge norsk lov. Derimot er det en helt absolutt nedre grense på 25 år. Det som finnes, er retningslinjer til loven, som sier at det som _hovedregel_ ikke skal gis godkjennelse til personer over 45 år. Det står at unntak kan gjøres f.eks når det er snakk om å adoptere et noe eldre barn, når det er snakk om søsken til barn som allerede er i familien, og når det er stor aldersforskjell mellom partene. Intensjonen er at adopsjonsfamilier skal ligne mest mulig på andre familier, og som kjent er det slett ikke uvanlig at menn "resirkulerer" seg og får barn når de er 40-50 årene nå.

Min mann var over 45 år da vi ble godkjent for første gang i 2001. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det skal være noe galt ved det. Det blir gjort en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, og BUFA vurderte ham som skikket til småbarnsfar. Det samme gjorde jeg som giftet seg med ham og CCAA i Kina. ;-) En meget god sådanne han er også!

Ikke glem at folk er veldig forskjellige, og at din far på 68 er for gammel til å å kunne tenke seg tenåringer beviser ingenting om 68-åringer generellt.

Min far var godt voksen, 47 år da jeg ble født og jeg har ingen problemer med å "påføre" mitt barn det samme. Selvsagt var det en periode i tenårene det var dritflaut med hele far. Men det er vel igrunnen ikke så mange tenåringer som ikke har en periode der de er dritflaue av foreldrene sine uansett grunn. ;-) Det går faktisk over. Oppfølging forøvrig ble ivaretatt like godt av ham som hvilken som helst annen far. Det er noe med at ungdommer også holder en ung da...;-)

Kanskje var innlegget ditt ment bare til å provosere? Det kunne egentlig virke sånn. Men jeg velger nå å svare seriøst likevel.

MVH

[morsnart]

Jeg skjønner ikke hvorfor du poster innlegget på adopsjonsforumet?Javel, så er det et par som skal adoptere,MEN jeg kjenner faktisk mange folk hvor mannen er så gammel og har ei ung kone og som får barn fra magen! Og det har ingen noenting med faktisk! Adopterte tenåringer trenger ikke ha noen flere problemer med denne situasjonen enn andre tenåringer. Dessuten om 15 år så finnes det så mange tenåringer der ute som har en eldre foreldre at det blir ganske så dagligdags........

Stakkars deg, har du ikke annet å tenke på??Se deg rundt i verden og følg med!!!

[fresja]

En fjern slektning av meg er midt skal også adoptere nå. Han er vel litt mer enn 52, konen et sted i 40-årene. Det kunne fått et barn på flere år, men sa det fra seg i påvente av et mindre. Men er man såpass gammel må da et stort barn være midt i blinken, så er man kanskje ikke pensjonist mens barnet går i grunnskolen.

[favn]

Alle får gamle foreldre - noen før, andre siden.

[ahg]

For å ta det første først: Det er ikke noen lov i Norge som sier at 45 år er øverste grense for å adoptere. Det er faktisk ingen absolutt øvre grense i følge norsk lov. Derimot er det en helt absolutt nedre grense på 25 år. Det som finnes, er retningslinjer til loven, som sier at det som _hovedregel_ ikke skal gis godkjennelse til personer over 45 år. Det står at unntak kan gjøres f.eks når det er snakk om å adoptere et noe eldre barn, når det er snakk om søsken til barn som allerede er i familien, og når det er stor aldersforskjell mellom partene. Intensjonen er at adopsjonsfamilier skal ligne mest mulig på andre familier, og som kjent er det slett ikke uvanlig at menn "resirkulerer" seg og får barn når de er 40-50 årene nå.

Min mann var over 45 år da vi ble godkjent for første gang i 2001. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det skal være noe galt ved det. Det blir gjort en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, og BUFA vurderte ham som skikket til småbarnsfar. Det samme gjorde jeg som giftet seg med ham og CCAA i Kina. ;-) En meget god sådanne han er også!

Ikke glem at folk er veldig forskjellige, og at din far på 68 er for gammel til å å kunne tenke seg tenåringer beviser ingenting om 68-åringer generellt.

Min far var godt voksen, 47 år da jeg ble født og jeg har ingen problemer med å "påføre" mitt barn det samme. Selvsagt var det en periode i tenårene det var dritflaut med hele far. Men det er vel igrunnen ikke så mange tenåringer som ikke har en periode der de er dritflaue av foreldrene sine uansett grunn. ;-) Det går faktisk over. Oppfølging forøvrig ble ivaretatt like godt av ham som hvilken som helst annen far. Det er noe med at ungdommer også holder en ung da...;-)

Kanskje var innlegget ditt ment bare til å provosere? Det kunne egentlig virke sånn. Men jeg velger nå å svare seriøst likevel.

MVH

Har bare lyst til å tilføye at mine foreldre var 20 og 22 år da de fikk meg. Jeg var ikke mindre dritflau over dem av den grunn! Ikke noe vondt å si om mine foreldre. Jeg tror det er helt normalt å ha perioder da man synes det er flaut med foreldrene, enten de er unge eller gamle.

Mannen min fyller 50 i år, og vi har to døtre på 4 og 7 år. Jeg synes han er en glimrende pappa, og det tror jeg han vil fortsette å være også. Enn så lenge er han i hvert fall svært populær :-)

[Gjest Lubba]

Alle får gamle foreldre - noen før, andre siden.

favn

Jeg likte svaret ditt best ;-)

[laban]

For tenåringer er foreldrene fossiler uansett om de er 45 eller 65.

Mange menn har mye mindre tid og overskudd i 30-årene enn 15-20 år senere. Da er de ferdige med å vise sjefen og alle kollegene at de er verdensmestre i overtidsjobbing.

Svært mange barn har en far i "riktig" alder som stort sett befinner seg utenfor hjemmet mens de er helt små, for så å gå over til å bli samværspappa etter noen år. Noen av disse (ikke alle, heldigvis) blir svært perifere farsfigurer. Det er så normalt at ingen skriker opp om det lenger.

Vi fikk minsten vår da jeg var nesten 40 og pappaen var 48. Og han er ikke adoptert engang, vi hadde sex. I vår alder, æsj. (Det sier tenåringsdatteren vår også.)

Noen eier ikke skam i livet.

[fresja]

For tenåringer er foreldrene fossiler uansett om de er 45 eller 65.

Mange menn har mye mindre tid og overskudd i 30-årene enn 15-20 år senere. Da er de ferdige med å vise sjefen og alle kollegene at de er verdensmestre i overtidsjobbing.

Svært mange barn har en far i "riktig" alder som stort sett befinner seg utenfor hjemmet mens de er helt små, for så å gå over til å bli samværspappa etter noen år. Noen av disse (ikke alle, heldigvis) blir svært perifere farsfigurer. Det er så normalt at ingen skriker opp om det lenger.

Vi fikk minsten vår da jeg var nesten 40 og pappaen var 48. Og han er ikke adoptert engang, vi hadde sex. I vår alder, æsj. (Det sier tenåringsdatteren vår også.)

Noen eier ikke skam i livet.

Min lillebror (født da mine foreldre var 42 og 50) sa i tenårene at kamertatene kalte foreldrene (som da var rundt 35-40) for Gamla og Gamlingen. Min bror behøvde ikke si det, for de var det!

Jeg tror minstemann hadde et et nærere forhold til foreldrene enn vi eldre søsken.

[Gjest Tatjana]

Har bare lyst til å tilføye at mine foreldre var 20 og 22 år da de fikk meg. Jeg var ikke mindre dritflau over dem av den grunn! Ikke noe vondt å si om mine foreldre. Jeg tror det er helt normalt å ha perioder da man synes det er flaut med foreldrene, enten de er unge eller gamle.

Mannen min fyller 50 i år, og vi har to døtre på 4 og 7 år. Jeg synes han er en glimrende pappa, og det tror jeg han vil fortsette å være også. Enn så lenge er han i hvert fall svært populær :-)

Samme her :-). Min far var 23 da jeg ble født, og jeg syntes det var pinlig å vise meg offentlig sammen med ham en periode da jeg var i tenårene.

Sånn er det uansett, tror jeg.

[trompet]

Antagelig er du en meget ung dame som ser på eldre som gamle når de er femti.

Det beviser jo det som alltid har vært og er at foreldre er eldre enn barna uansett . Men som det ble skrevet et annet sted her på ditt spørsmål så er det nok de barna som får godt voksne foreldre som vinner i utgangspungtet, Nå har ikke foreldre så god tid til barna sine som jeg ville ønsket. Jobben og inntjening til hjem og feriereiser kommer foran det å få barn og barna får desverre (mine ord fordi jeg er en fossil som bryr meg)langt flere omsorgspersoner som forsvinner etter hver epoke. (barnehage tanter og dagmammaer osv. Men voksene foreldre har vokst opp i en annen tid og legger tryggheten ovenfor barna først. Derfor tror jeg at de aller fleste som er her inne på forumet og er adoptivforeldreeller skal bli det.. er voksene og målbevisste og kjempegode forbilder for sine barn.Så hurra for alle godtvoksene foreldre. De har iallfall livserfaring .Når det er sagt så har barn selvfølgelig glede av yngre foreldre også ,ikke noe vondt ment der , men spørsmålet var om gamle foreldre . er det OK?

[favn]

favn

Jeg likte svaret ditt best ;-)

Så fint, da

Det er som oftest viktigere med hvordan man tar det, enn hvordan man har det.

[Gjest Heksia]

Ser at du får reaksjoner fra de under her...og kan bare skrive under på alt de har sagt. Bare et tillegg: Hvis din far hadde hatt småbarn da han var 50 så er det ikke sikkert at han hadde vært like ute av form nå...man holder seg ung lenger med barn enn uten i den alderen..

[carla1365380461]

For tenåringer er foreldrene fossiler uansett om de er 45 eller 65.

Mange menn har mye mindre tid og overskudd i 30-årene enn 15-20 år senere. Da er de ferdige med å vise sjefen og alle kollegene at de er verdensmestre i overtidsjobbing.

Svært mange barn har en far i "riktig" alder som stort sett befinner seg utenfor hjemmet mens de er helt små, for så å gå over til å bli samværspappa etter noen år. Noen av disse (ikke alle, heldigvis) blir svært perifere farsfigurer. Det er så normalt at ingen skriker opp om det lenger.

Vi fikk minsten vår da jeg var nesten 40 og pappaen var 48. Og han er ikke adoptert engang, vi hadde sex. I vår alder, æsj. (Det sier tenåringsdatteren vår også.)

Noen eier ikke skam i livet.

Skikkelig ekkelt altså, det du forteller der!! ;-)))

[skorpionfisken]

For tenåringer er foreldrene fossiler uansett om de er 45 eller 65.

Mange menn har mye mindre tid og overskudd i 30-årene enn 15-20 år senere. Da er de ferdige med å vise sjefen og alle kollegene at de er verdensmestre i overtidsjobbing.

Svært mange barn har en far i "riktig" alder som stort sett befinner seg utenfor hjemmet mens de er helt små, for så å gå over til å bli samværspappa etter noen år. Noen av disse (ikke alle, heldigvis) blir svært perifere farsfigurer. Det er så normalt at ingen skriker opp om det lenger.

Vi fikk minsten vår da jeg var nesten 40 og pappaen var 48. Og han er ikke adoptert engang, vi hadde sex. I vår alder, æsj. (Det sier tenåringsdatteren vår også.)

Noen eier ikke skam i livet.

En eldre dame jeg kjenner som i dag er 86 år, fikk en lillebror da hun selv var 20 år.

Hun fortalte at hun var såååå flau når mora gikk med lillebroren. En ting var at hun som selv var voksen skulle bli storesøster, men bare det at hun visste hva foreldrene måtte ha gjort for å få denne gutten var ikke til å bære. Traff hun ukjente når hun hadde broren med seg sa hun alltid at han var hennes sønn. Hva ville ikke folk tenke om de skjønte at hennes gamle foreldre hadde avlet ham.

Det var et sjokk for henne å oppdage at så gamle mennesker kunne finne på noe slikt.

Hun ler godt hver gang hun forteller det, og med glimt i øyet antyder hun at hun jo etterhvert skjønte at man ikke sluttet med sånt, selv i førtiårene....

[laban]

Skikkelig ekkelt altså, det du forteller der!! ;-)))

Se maluns innlegg i denne tråden her:

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=2050417

[agf]

Min mann er 54 år og jeg er selv 42 og vi fikk adoptert ei nydelig jente på ett år i fjor.

Og det er helt fantastisk for begge to.

Jeg er selv datter av 40 åringer og vet hvordan det er å ha "gamle" foreldre. Det har både positive og negative sider, men je håper at jeg kan ta ibruk erfaringene det har gitt meg.

Også, tenk så greit å ha en mann som er pensjonist når datteren er i tenårene! Hun vil alltid ha noen hjemme som kan prate med henne!...

[Rusketuska]

Er selv født av "gamle foreldre", mor 45 og far 47. (Jeg er sist i søskenflokken, så mine foreldre var erfarne i så måte.)

Jeg sier tja i overskriften, fordi det er ingen tvil om at jo eldre foreldre dine er når du blir født, jo kortere tid har de igjen å leve (sånn er bare statistikken).

Og akkurat det syntes jeg var vanskelig i tenårene, når pappa fikk hjerteproblemer og jeg måtte sitte å passe når han klippte gress eller utførte andre fysiske aktiviteter. Det er ikke like gøy å være tenåring da. Man er i en sårbar periode i livet.

Men jeg var heldig, og ble hele 25 år før pappa døde. Største sorgen i så henseende er at pappa aldri får oppleve å bli bestefar til mine barn (som vil komme fra Filippinene), for ikke å snakke om at mine barn ikke får oppleve en fantastisk bestefar.

Jeg har venner som er født av foreldre i tidelig i 20-årene. Men det var min mor som var med på joggetur når vi trente og som lærte "hele" venninne-flokken å svømme. Mine venninners "unge" mødre så vi aldri.

Så om gamle foreldre er OK, kommer først og fremst ann på de som skal bli foreldre. Husk også at dagens 50-åringer er mye mere oppegående enn hva 50-åringene var bare 10-20 år tilbake.