Ang.abort

[funky1365380702]

Jeg har 3 barn på 3,4 og 5 år,og ble gravid med nummer 4. jeg var veldig usikker hva jeg skulle gjøre,siden det er litte hjelp å få fra barne faren. Jeg bestillte en time til abort, hvor jeg fikk beskjed om at jeg kunne angre meg til siste min.De på sykehuset sa at jeg skulle ta en stikk pille opp i skjedden kvelden før evt. inngreppet, og at det ikke på noen måte var skadelig får fosteret hvis jeg ikke valgte å gjennom førre aborten. På morningen den selve dagen, så hadde jeg begynnt å blø litt.Jeg var da redd for å miste ungen. Jeg reiste opp på sykehuset, hvor de når de ropte meg opp ble sittende inne på et egent rom i 3 timer på sykehuset,det kom sykepleier og gynogolog og snakket med meg da. Jeg fortallte dem om blødningen i morges, og da sa de at ved å ta den tabletten kunne det fårekomme, og vis jeg da reiste da fra sykehuset uten å gjøre noe, så ville jeg mest sannsynnelig spontan abortere etter noen få dager, jeg skjønt at det ville da gå galt uansett med ungen å braste sammen i grått. Jeg valgte etter den innformasjonen å gjennom føre da aborten etter på. var 10 uker på vei. Hvorfor sa de ikke på sykehuset at den stikkpillen kunne skade.De sa jo at den ikke gjorde det. Det er nå litt over 2 mnd. siden, og slitter fært med angst over det, og savner så fært den ungen jeg mistet, ved å ha blitt lurt på sykehuset. har noen noe råd å komme til meg med, og hva veg burde gjøre/tenke videre?

[Gjest gladmor]

Føler med deg. Tror ikke det er så mye du kan gjøre.

jeg opplevde liknende for mange år siden. Jeg hadde bestilt time til abort, og dagen før var jeg i tvil... Legen presterte surt og si at jeg burde stå på avgjørelsen min... Ung og usikker som jeg da var, gjorde jeg det. Fullførte aborten, mens jeg gråt hvert et våkne øyeblikk...

jeg sørget slik som du. Jeg tok kontakt med det som da het AAN. De tilbyr "etterabort"samtaler. Det var givende. Jeg skrev min historie som jeg sendte et ukeblad. Bare den skriveprosessen gjorde godt. jeg fikk på den måten satt strek over hendelsen.

Man kan si jeg skrev meg ut av det...

Håper det går fint med deg også. Lykke til.

[funky1365380702]

Føler med deg. Tror ikke det er så mye du kan gjøre.

jeg opplevde liknende for mange år siden. Jeg hadde bestilt time til abort, og dagen før var jeg i tvil... Legen presterte surt og si at jeg burde stå på avgjørelsen min... Ung og usikker som jeg da var, gjorde jeg det. Fullførte aborten, mens jeg gråt hvert et våkne øyeblikk...

jeg sørget slik som du. Jeg tok kontakt med det som da het AAN. De tilbyr "etterabort"samtaler. Det var givende. Jeg skrev min historie som jeg sendte et ukeblad. Bare den skriveprosessen gjorde godt. jeg fikk på den måten satt strek over hendelsen.

Man kan si jeg skrev meg ut av det...

Håper det går fint med deg også. Lykke til.

i tillegg så har det jo også vært mye komplikasjoner.Den føste ufivillige aborten var den 31 mars, jeg fikk da vite at det var normalt å blø i ca.2-4 uker etter på. etter 4 uker så møte jeg opp på sykehuset igjen med blødninger, og da viste det seg at det var mye rester igjen,etter dette så bar det opp påp operasjons stuen igjen. men ikke nok med dette så gikk det vel 1 uke hvor det begynte å blø konstant helle tiden,med også store røde klumper med blod. jeg ringte da til legevakten men dem avviste meg,og ba meg gå å legge meg. jeg gjorde det men tidlig om morningen så var det like ile,og jeg måte da ta å forte meg å få mine 3 barn i barnehagen,og reise rett opp på sykehuset igjen. Når jeg kom opp til sykehuset så fikk jeg besjed om å reise der i fra til min egen lege først,og så evt komme tilbake,men det følte jeg at jeg ikke kunne siden jeg blode som en foss. jeg nektet å reise fra sykehuset får dem hadde fått sett på meg,og dem gjorde det etter mye om og men.så når dem da får 3 gang undersøkte meg så bar det bare rett opp på operasjons bordet igjen,blodansamlinger. etter ca 1 uke etter 3 gangen så kom jeg bort i en annen legge ved det samme sykehuset som var mye flinkere,og han mente at de store blodningen 3 gangen skyldtes at det hadde dannet seg en lokal infesjon, og jeg ble da satt på masse forskjellige medisiner,og bra var det. det har ennå ikke rettet på seg helt,men det virker som det forhåpentligvis nå går rette veien. ingen av de andre jeg hadde å gjøre med ved sykehuset kunne gi meg noe svar på noen ting som helt untatt han siste,men da hadde jeg jo tross alt vært igjennom 3 operasjoner, og veldig mange kontroller. Hvordan ville dere andre som evt leser dette,gjodt med dette videre ?????

[funky1365380702]

siden det ble en ufrivillig abort jeg gjennom førte,og i tillegg mange komplikasjoner, så gjør det jo exstra vanskelig å komme videre.Hvor lang tid synnes dere det burde gå får jeg prøver å bli gravid igjen ???