Ondt

[Gjest Frisk, men gjort noen store feil]

Jeg er voldtatt. Jeg har prøvd å ta livet mitt.

Javel? Det betyr ikke at jeg er syk i hodet!!! En dame jeg diskuterte alt mulig med mente at alle som kan synke så lavt at de prøver å ta livet sitt er syk i hodet. At de ikke kan være normale oppegående mennesker. At de er egoister som har no feil i hodet. Jeg prøvde å si min mening som var helt anna. Men vi var tre, og hun tredje var enig med hun dama.

Jeg ble sint. Lei meg. Såra! Jeg har en gang for mange år siden vært så langt nede at jeg ikke så lys i tunnelsen. Men jeg er frisk og oppegående for det. Ingen kan vite hva som foregår i hodet på en person som er så langt nede, men det betyr ikke at man er syk i hodet!!

Unskyld for at jeg skriver på åpent. Jeg måtte bare få det ut. SÅÅ sint.

[Palmolive1365380508]

Godt å få sagt det...ikke alle som forstår deg,noen leser seg til svar i ei pensum bok...og når det står svart på hvitt så er det slik,mener noen da,heldigvis er ikke alle slik,alle er forskjellige,men uansett,så skal man ikke gå rundt og ha selvmordstanker i hodet,det er absolutt ikke bra,tror hverdagen din ville ha blitt bedre hvis du ikke hadde dem der,å bruke ordet syk i hodet er ikke akkurat det jeg ville ha brukt,¨den som voldtok deg er syk i hodet,men at du har problemer er noe helt annet,kan du ikke finne noen andre du kan prate med som du kommer bedre overns med,en som på en måte kan forstå deg bedre på?

[Palmolive1365380508]

....og en ting til..poenget er ikke at noen skal få deg til å glemme det som har skjedd..men at DU skal finne en bedre måte åleve med det på..skjønner:)

[Gjest hvordan det er]

Å si at alle som forsøker å ta livet av seg er syke hodet er i beste fall stupid. Det fins mange grunner til å ta livet av seg, noen gode og andre mindre gode.

[Gjest Frisk, men gjordt noen store feil]

  Palmolive skrev (På 3.6.2004 den 22.52):

Godt å få sagt det...ikke alle som forstår deg,noen leser seg til svar i ei pensum bok...og når det står svart på hvitt så er det slik,mener noen da,heldigvis er ikke alle slik,alle er forskjellige,men uansett,så skal man ikke gå rundt og ha selvmordstanker i hodet,det er absolutt ikke bra,tror hverdagen din ville ha blitt bedre hvis du ikke hadde dem der,å bruke ordet syk i hodet er ikke akkurat det jeg ville ha brukt,¨den som voldtok deg er syk i hodet,men at du har problemer er noe helt annet,kan du ikke finne noen andre du kan prate med som du kommer bedre overns med,en som på en måte kan forstå deg bedre på?

Jeg sliter ikke md det nå. det er mange år siden. Jeg prøvde en gang, og angret rett etter det mislykkede forsøket. Kommer aldri til å prøve igjen. Jeg vet det var feil å prøve, men jeg er ikke gal av den grunn.

Takk for svar!

[Gjest Daisy]

Skjønner at det er sårt.

Det er vanskelig for de som ikke har vært i den situasjonen selv å fatte.

[Gjest sandex]

De som uttaler seg slik som din "venn" vet ikke hva de snakker om!

Ingen kan forestille seg hvordan en selvmordskandidat har det inni seg, uten å ha vært midt oppe i situasjonen.

Har ikke bedre råd til deg enn å "drite" i hva andre sier, la deg ihvertfall ikke psyke ned av slike holdninger

Er man langt nok nede - så er det ganske så umulig å måtte ta hensyn til venner og familie rundt seg, da har man nok med seg selv!

[Sør]

  Frisk, men gjordt noen store feil skrev (På 3.6.2004 den 22.58):

Jeg sliter ikke md det nå. det er mange år siden. Jeg prøvde en gang, og angret rett etter det mislykkede forsøket. Kommer aldri til å prøve igjen. Jeg vet det var feil å prøve, men jeg er ikke gal av den grunn.

Takk for svar!

Hei,

Du er selvsagt ikke "syk i hodet" på noen måte. Kreket som voldtok deg, derimot, er en kriminell drittsekk.

Det er mange som prøver, vurderer og tenker på selvmord etter en voldtekt. På den måten er du veldig normal, og ihvertfall ikke "ond".

Har du fått noe hjelp? Du kan, for eksempel, ringe DIXI - se www.dixi.no - de har en hjelpetelefon, og de har hjulpet mange. De som sitter telefonvakt har selv opplevd det, så de vet hva de snakker om. Og mange som ringer snakker om voldtekter som har skjedd for mange år siden.

I tillegg kan du også lese på Overgreps-forum her på DOL.

Ønsker deg alt godt,

[skorpionfisken]

De som har det så vondt med seg selv at de vil gjøre selvmord tenker ikke klart. De er kanskje ikke syke i hodet sitt, men de har mistet perpektivet. De setter seg selv i sentrum og ser ikke at deres handlinger skader andre.

De som gjør alvor av sine planer og faktisk tar selvmord påfører sine nærmeste en sorg og smerte, som de aldri kommer helt over. De påfører sine nærmeste et enormt savn og mange ubesvarte spørsmål som de må leve med hele livet. De nærmeste har ikke bedt om å bli satt i den sørgelige situasjonen, de bare må leve med sorgen. Mange etterlatte klarer aldri å få et helt normalt liv igjen etter den nærmeste som de elsket valgte å forlate dem.

Det at du har det så vondt at du ikke ser konsekvensen av dine handlinger er kanskje ikke sykt i alles øyne, men noen av de som utsettes for andres selvmord finner faktisk trøst i at den som gjorde selvmord ikke var frisk nok til å se konsekvensen av sine handlinger.

Joda, jeg vet at det finnes gode grunner for selvmord også. Noen er uhelbredelig syke og vil bare dø for å komme fortere ut av det. Andre lever med ulidelige smerter, andre igjen møter en vegg de ikke kommer over.

Den fysiske smerten etter en voltekt er over etter kort tid. Men den psykiske smerten etter en voldtekt er stor, veldig stor, noen kommer over det relativt fort, andre kommer aldri over det. Men det er en psykisk smerte, og psykisk skade er hva noen litt flåsete kaller å være syk i hodet. Den psykiske smerten er vel den som får folk til å vurdere selvmord, ikke den fysiske smerten. Kanskje det er det denne damen mente?

Uansett grunn for selvmordet så er det en egoistisk handling som ikke skader den som forvoldte skaden (i dette tilfellet voldtektsmannen). Den skader de som elsker selvmordskandidaten, skader dem for resten av livet. Det er derfor etter min mening utrolig slemt og hensynsløst overfor de nærmeste å ta livet sitt.

Jeg har en venninne som hadde en søster som tok selvmord. Et selvmord som var godt begrunnet og "forståelig". Min venninne er så skadet etter dette selvmordet at hun nå 15 år etter ennå går i terapi for å takle det. Når jeg ser hvor tøft min venninne har det, tenker jeg ofte på at om søsteren hadde visst dette, ville hun holdt ut, og heller tatt opp kampen mot det som motarbeidet henne.

[Gjest Lillian Ai]

  Sør skrev (På 4.6.2004 den 7.12):

Hei,

Du er selvsagt ikke "syk i hodet" på noen måte. Kreket som voldtok deg, derimot, er en kriminell drittsekk.

Det er mange som prøver, vurderer og tenker på selvmord etter en voldtekt. På den måten er du veldig normal, og ihvertfall ikke "ond".

Har du fått noe hjelp? Du kan, for eksempel, ringe DIXI - se www.dixi.no - de har en hjelpetelefon, og de har hjulpet mange. De som sitter telefonvakt har selv opplevd det, så de vet hva de snakker om. Og mange som ringer snakker om voldtekter som har skjedd for mange år siden.

I tillegg kan du også lese på Overgreps-forum her på DOL.

Ønsker deg alt godt,

Denne damen er en egoist som kan si slike ting om mennesker som har tenkt tanken og faktisk har gjort det. Uvitende stakkars menneske.

Når noen velger å ta sitt liv er det fordi deres smerte er så stor at selve livet blir en tortur. Denne torturen er en verre smerte en de etterlatte opplever.

har mistet min søster på denne måten, her er hennes minneside:

http://www.aikios.net/ellinor.htm

[Gjest Lillian Ai]

  skorpionfisken skrev (På 4.6.2004 den 7.51):

De som har det så vondt med seg selv at de vil gjøre selvmord tenker ikke klart. De er kanskje ikke syke i hodet sitt, men de har mistet perpektivet. De setter seg selv i sentrum og ser ikke at deres handlinger skader andre.

De som gjør alvor av sine planer og faktisk tar selvmord påfører sine nærmeste en sorg og smerte, som de aldri kommer helt over. De påfører sine nærmeste et enormt savn og mange ubesvarte spørsmål som de må leve med hele livet. De nærmeste har ikke bedt om å bli satt i den sørgelige situasjonen, de bare må leve med sorgen. Mange etterlatte klarer aldri å få et helt normalt liv igjen etter den nærmeste som de elsket valgte å forlate dem.

Det at du har det så vondt at du ikke ser konsekvensen av dine handlinger er kanskje ikke sykt i alles øyne, men noen av de som utsettes for andres selvmord finner faktisk trøst i at den som gjorde selvmord ikke var frisk nok til å se konsekvensen av sine handlinger.

Joda, jeg vet at det finnes gode grunner for selvmord også. Noen er uhelbredelig syke og vil bare dø for å komme fortere ut av det. Andre lever med ulidelige smerter, andre igjen møter en vegg de ikke kommer over.

Den fysiske smerten etter en voltekt er over etter kort tid. Men den psykiske smerten etter en voldtekt er stor, veldig stor, noen kommer over det relativt fort, andre kommer aldri over det. Men det er en psykisk smerte, og psykisk skade er hva noen litt flåsete kaller å være syk i hodet. Den psykiske smerten er vel den som får folk til å vurdere selvmord, ikke den fysiske smerten. Kanskje det er det denne damen mente?

Uansett grunn for selvmordet så er det en egoistisk handling som ikke skader den som forvoldte skaden (i dette tilfellet voldtektsmannen). Den skader de som elsker selvmordskandidaten, skader dem for resten av livet. Det er derfor etter min mening utrolig slemt og hensynsløst overfor de nærmeste å ta livet sitt.

Jeg har en venninne som hadde en søster som tok selvmord. Et selvmord som var godt begrunnet og "forståelig". Min venninne er så skadet etter dette selvmordet at hun nå 15 år etter ennå går i terapi for å takle det. Når jeg ser hvor tøft min venninne har det, tenker jeg ofte på at om søsteren hadde visst dette, ville hun holdt ut, og heller tatt opp kampen mot det som motarbeidet henne.

mange etterlate klarer ikke få et helt normalt liv skriver du. Jeg er en etterlatt og har et meget normalt liv. Seff tok det tid, men man må jobbe med seg selv og det er smertefult.

Mange mennesker klarer ikke denne smerten derfor kommer de aldri helt over det.

Ja det er en egoisktisk handling,men når man lever med tortur hver dag ser noen ingen annen utvei. De har så stor smerte at de tenker at de etterlate har det bedre uten dem.

[Gjest bebba]

  Lillian Ai skrev (På 4.6.2004 den 8.48):

Denne damen er en egoist som kan si slike ting om mennesker som har tenkt tanken og faktisk har gjort det. Uvitende stakkars menneske.

Når noen velger å ta sitt liv er det fordi deres smerte er så stor at selve livet blir en tortur. Denne torturen er en verre smerte en de etterlatte opplever.

har mistet min søster på denne måten, her er hennes minneside:

http://www.aikios.net/ellinor.htm

En fantastisk minneside, og så vakker din søster har vært.

[Gjest Lillian Ai]

  bebba skrev (På 4.6.2004 den 9.42):

En fantastisk minneside, og så vakker din søster har vært.

ja vakker var hun, men hun så det ikke selv. Jeg savner henne enda, men smerten er mildere.

[Gjest bebba]

  Lillian Ai skrev (På 4.6.2004 den 9.44):

ja vakker var hun, men hun så det ikke selv. Jeg savner henne enda, men smerten er mildere.

Du kommer til å savne henne hele livet, men jeg håper smerten går over.

[Hope]

Kjære deg,

Jeg er også voldtatt - og jeg har også et selvmordsforsøk bak meg.

Din reaksjon er en normal reaksjon på det unormale du har opplevd...Det er svært vanlig at overgrepsofre prøver å ta livet av seg...De sliter med skyld, skam, frykt, angst, depresjon...

Du er IKKE syk i hodet, du har bare opplevd en så sterk smerte at du ikke lenger trodde du kunne leve videre.

Jeg har vært der.

Men vet du? Du KAN leve videre. Du kan lære deg å leve livet med den baggasjen du nå har og du kan lære deg å leve med å møte mennesker som åpner munnen i uvitenhet.

Jeg vet godt hvordan det er å sitte å snakke med mennesker som mener "de forstår" - forstår noe de ikke har evnen til å forstå før de har vært der og kjent på den samme smerten.

Hev deg over dem. Tilgi dem, for de vet jo ikke hva de sier.

Forstår du meg? Du vil gang på gang møte flere slike mennesker De utgir seg for å være eksperter på andres liv, og har bastante holdninger om det meste - men vært der, det har de ikke.

Nok en gang hev deg over det. Du er ikke syk i hodet ditt.

Når alt dette er sagt, tør jeg påstå at dem som faktisk går hen og tar livet sitt, er "sykere" enn dem som vurderer det. Noen ganger ER man jo syk når man tar livet sitt. Skjønner? Smerten livet har påført deg kan bli så sterk at det fører til en psykisk lidelse...som varer.

Vær stolt av at du lever! Og fortsett med det!:-)

jeg trodde ikke det var mulig, men det er det jo. Og livet har gitt meg mye godt i ettertid.

Jeg sender deg en klem, sier jeg tror jeg forstår deg - og ønsker deg alt godt videre...

:-)

[Gjest Frisk, men gjort noen store feil]

  Hope skrev (På 4.6.2004 den 9.54):

Kjære deg,

Jeg er også voldtatt - og jeg har også et selvmordsforsøk bak meg.

Din reaksjon er en normal reaksjon på det unormale du har opplevd...Det er svært vanlig at overgrepsofre prøver å ta livet av seg...De sliter med skyld, skam, frykt, angst, depresjon...

Du er IKKE syk i hodet, du har bare opplevd en så sterk smerte at du ikke lenger trodde du kunne leve videre.

Jeg har vært der.

Men vet du? Du KAN leve videre. Du kan lære deg å leve livet med den baggasjen du nå har og du kan lære deg å leve med å møte mennesker som åpner munnen i uvitenhet.

Jeg vet godt hvordan det er å sitte å snakke med mennesker som mener "de forstår" - forstår noe de ikke har evnen til å forstå før de har vært der og kjent på den samme smerten.

Hev deg over dem. Tilgi dem, for de vet jo ikke hva de sier.

Forstår du meg? Du vil gang på gang møte flere slike mennesker De utgir seg for å være eksperter på andres liv, og har bastante holdninger om det meste - men vært der, det har de ikke.

Nok en gang hev deg over det. Du er ikke syk i hodet ditt.

Når alt dette er sagt, tør jeg påstå at dem som faktisk går hen og tar livet sitt, er "sykere" enn dem som vurderer det. Noen ganger ER man jo syk når man tar livet sitt. Skjønner? Smerten livet har påført deg kan bli så sterk at det fører til en psykisk lidelse...som varer.

Vær stolt av at du lever! Og fortsett med det!:-)

jeg trodde ikke det var mulig, men det er det jo. Og livet har gitt meg mye godt i ettertid.

Jeg sender deg en klem, sier jeg tror jeg forstår deg - og ønsker deg alt godt videre...

:-)

Takk for det!

Jeg mener at man ikke trenger å være syk for å ta lettere på døden enn andre. Jeg gjør det ikke nå. Det var en stund da døden ikke var skremmende, men livet var det...

[Gjest Lillian Ai]

  bebba skrev (På 4.6.2004 den 9.46):

Du kommer til å savne henne hele livet, men jeg håper smerten går over.

smerten er mild nå. Savnet er også mildere, noen ganger sterker og andre ganger lite. Men jeg har valgt å tro at hun har det godt der hun er nå)

[Gjest Frisk, men gjort noen store feil]

  skorpionfisken skrev (På 4.6.2004 den 7.51):

De som har det så vondt med seg selv at de vil gjøre selvmord tenker ikke klart. De er kanskje ikke syke i hodet sitt, men de har mistet perpektivet. De setter seg selv i sentrum og ser ikke at deres handlinger skader andre.

De som gjør alvor av sine planer og faktisk tar selvmord påfører sine nærmeste en sorg og smerte, som de aldri kommer helt over. De påfører sine nærmeste et enormt savn og mange ubesvarte spørsmål som de må leve med hele livet. De nærmeste har ikke bedt om å bli satt i den sørgelige situasjonen, de bare må leve med sorgen. Mange etterlatte klarer aldri å få et helt normalt liv igjen etter den nærmeste som de elsket valgte å forlate dem.

Det at du har det så vondt at du ikke ser konsekvensen av dine handlinger er kanskje ikke sykt i alles øyne, men noen av de som utsettes for andres selvmord finner faktisk trøst i at den som gjorde selvmord ikke var frisk nok til å se konsekvensen av sine handlinger.

Joda, jeg vet at det finnes gode grunner for selvmord også. Noen er uhelbredelig syke og vil bare dø for å komme fortere ut av det. Andre lever med ulidelige smerter, andre igjen møter en vegg de ikke kommer over.

Den fysiske smerten etter en voltekt er over etter kort tid. Men den psykiske smerten etter en voldtekt er stor, veldig stor, noen kommer over det relativt fort, andre kommer aldri over det. Men det er en psykisk smerte, og psykisk skade er hva noen litt flåsete kaller å være syk i hodet. Den psykiske smerten er vel den som får folk til å vurdere selvmord, ikke den fysiske smerten. Kanskje det er det denne damen mente?

Uansett grunn for selvmordet så er det en egoistisk handling som ikke skader den som forvoldte skaden (i dette tilfellet voldtektsmannen). Den skader de som elsker selvmordskandidaten, skader dem for resten av livet. Det er derfor etter min mening utrolig slemt og hensynsløst overfor de nærmeste å ta livet sitt.

Jeg har en venninne som hadde en søster som tok selvmord. Et selvmord som var godt begrunnet og "forståelig". Min venninne er så skadet etter dette selvmordet at hun nå 15 år etter ennå går i terapi for å takle det. Når jeg ser hvor tøft min venninne har det, tenker jeg ofte på at om søsteren hadde visst dette, ville hun holdt ut, og heller tatt opp kampen mot det som motarbeidet henne.

Jeg er fullt klar over at det er en egoistisk handling. Og som sagt, jeg ville aldri prøvd det en gang til. Men noen ganger i livet må man tenke mer på seg selv enn alle andre. Hvis føler at livet ikke betyr noe, at man ikke har lyst å leve, så er det selvfølgelig best å snakke om det, prøve å få hjelp. Men det er ikke alltid at det er nok.

Jeg har gjort mine feil her i livet, og ja, jeg angrer. Men det sårer meg fortsatt når folk sier at man må være syk i hodet for å kunne være så egoistisk. Jeg likte livet så lite den gangen at jeg gjerne ville stoppe det.

Det er mye jeg vil si, men jeg får ikke sagt det. Blir bare kaos i det jeg skriver.

[Gjest Frisk, men gjort noen store feil]

  sandex skrev (På 4.6.2004 den 6.49):

De som uttaler seg slik som din "venn" vet ikke hva de snakker om!

Ingen kan forestille seg hvordan en selvmordskandidat har det inni seg, uten å ha vært midt oppe i situasjonen.

Har ikke bedre råd til deg enn å "drite" i hva andre sier, la deg ihvertfall ikke psyke ned av slike holdninger

Er man langt nok nede - så er det ganske så umulig å måtte ta hensyn til venner og familie rundt seg, da har man nok med seg selv!

Takk! Utrolig godt å lese at noen kan forstå meg.

[Gjest Frisk, men gjort noen store feil]

  Sør skrev (På 4.6.2004 den 7.12):

Hei,

Du er selvsagt ikke "syk i hodet" på noen måte. Kreket som voldtok deg, derimot, er en kriminell drittsekk.

Det er mange som prøver, vurderer og tenker på selvmord etter en voldtekt. På den måten er du veldig normal, og ihvertfall ikke "ond".

Har du fått noe hjelp? Du kan, for eksempel, ringe DIXI - se www.dixi.no - de har en hjelpetelefon, og de har hjulpet mange. De som sitter telefonvakt har selv opplevd det, så de vet hva de snakker om. Og mange som ringer snakker om voldtekter som har skjedd for mange år siden.

I tillegg kan du også lese på Overgreps-forum her på DOL.

Ønsker deg alt godt,

Takk for svar!