Tenk å få livet ødelagt...

[Gjest erdetvirkeligmulig]

Dette var skremmende lesning:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=5997783

Tenk på hva denne familien har vært igjennom? Dette er ikke noe liv.

[Gjest porsche]

Så når dere skal adoptere så krever dere å få et friskt "perfekt" barn??

Det har man ingen garanti for når man får egne barn, så hvorfor skal adoptivforeldre være mer kresne?

De syke barna skal liksom bare dumpes de eller?

[Gjest erdetvirkeligmulig]

Så når dere skal adoptere så krever dere å få et friskt "perfekt" barn??

Det har man ingen garanti for når man får egne barn, så hvorfor skal adoptivforeldre være mer kresne?

De syke barna skal liksom bare dumpes de eller?

Vi skal ikke adoptere. Jeg har født mine to selv. De er friske og fine. Jeg er tante til et adopterte barn og blir snart tante til en til. Jeg slipper heldigvis disse bekymringene, men det gjør ikke broren min...

Mener du det er vanlig å føde barn med HIV og hjertefeil? At alle fødende kan vente seg dette?

Det finnes institusjoner som kan ta seg av disse barna, man kan ikke påtvinge ukyndige mennesker et sånt ansvar?

Jeg ble litt overrasket over innlegget ditt.

Har du adoptert selv?

[Gjest Sniff]

Vi skal ikke adoptere. Jeg har født mine to selv. De er friske og fine. Jeg er tante til et adopterte barn og blir snart tante til en til. Jeg slipper heldigvis disse bekymringene, men det gjør ikke broren min...

Mener du det er vanlig å føde barn med HIV og hjertefeil? At alle fødende kan vente seg dette?

Det finnes institusjoner som kan ta seg av disse barna, man kan ikke påtvinge ukyndige mennesker et sånt ansvar?

Jeg ble litt overrasket over innlegget ditt.

Har du adoptert selv?

Hvem som helst kan føde hjertesyke barn! Man kan få barn med alle mulige slags sykdommer. HIV er kanskje ikke vanlig at norske nyfødte har, men det er jo ikke verre enn mange andre sykdommer som ens barn kan ha/få. Selvsagt er det en grusom historie, men har egentlig ingenting med adopsjon/ikke adopsjon å gjøre synes jeg....

[hep]

...og det er klart at disse har vært utsatt for veldig mye.

Men som adoptivforeldre må vi nok være forberedt på litt av hvert, selv om flertallet ikke blir utsatt for de fatale og store problemene.

[skorpionfisken]

Så når dere skal adoptere så krever dere å få et friskt "perfekt" barn??

Det har man ingen garanti for når man får egne barn, så hvorfor skal adoptivforeldre være mer kresne?

De syke barna skal liksom bare dumpes de eller?

Når man føder selv kan man faktisk gardere seg mot å få et barn med HIV. Har man ikke det selv så får heller ikke barnet det. Selv de som har det selv er rimelig trygge om de får rette medisiner og oppfølging under svangerskapet.

Det er faktisk mulig å sjekke slike ting før adopsjonen.

Og ja, om jeg får velge, så velger jeg et så friskt barn som mulig, små skavanker er selvfølgelig greit, men å gå gjennom den årelange og dyre prosessen med å adoptere et barn, for å få ett som likevel er nødt til å dø en fæl og pinefull død snart. Neitakk.

Det finnes faktisk de som adopterer for å unngå at barna får arvelige fæle sykdommer som de selv er bærere av. Er de også umoralske? Burde de heller satse på å føde egne barn som de vet ikke vil bli voksne framfor å adoptere og dermed gi et foreldreløst barn en framtid?

[Gjest porsche]

Vi skal ikke adoptere. Jeg har født mine to selv. De er friske og fine. Jeg er tante til et adopterte barn og blir snart tante til en til. Jeg slipper heldigvis disse bekymringene, men det gjør ikke broren min...

Mener du det er vanlig å føde barn med HIV og hjertefeil? At alle fødende kan vente seg dette?

Det finnes institusjoner som kan ta seg av disse barna, man kan ikke påtvinge ukyndige mennesker et sånt ansvar?

Jeg ble litt overrasket over innlegget ditt.

Har du adoptert selv?

HIV blir litt spesielt, men man vet jo ikke om barnet får hjertefeil, eller noen annen sykdom?

Burde man ikke ta de barna man får også når man skal adoptere? Hvorfor skal man få særbehandling da? Det er ikke så ofte slikt skjer da.

Mener du at alle foreldre som får barn med en "defekt" skal kunne levere inne barna på en institusjon, akkurat som de ikke er verdt noe?

Kanskje disse barna som trenger hjelp mer enn andre? Ikke så bra hjelp og institusjoner der de er fra. Det er litt av grunnen til at de adopteres bort.

[Gjest Sniff]

Når man føder selv kan man faktisk gardere seg mot å få et barn med HIV. Har man ikke det selv så får heller ikke barnet det. Selv de som har det selv er rimelig trygge om de får rette medisiner og oppfølging under svangerskapet.

Det er faktisk mulig å sjekke slike ting før adopsjonen.

Og ja, om jeg får velge, så velger jeg et så friskt barn som mulig, små skavanker er selvfølgelig greit, men å gå gjennom den årelange og dyre prosessen med å adoptere et barn, for å få ett som likevel er nødt til å dø en fæl og pinefull død snart. Neitakk.

Det finnes faktisk de som adopterer for å unngå at barna får arvelige fæle sykdommer som de selv er bærere av. Er de også umoralske? Burde de heller satse på å føde egne barn som de vet ikke vil bli voksne framfor å adoptere og dermed gi et foreldreløst barn en framtid?

Ja akkurat HIV og noen andre arvelige sykdommer kan man gardere seg mot når man føder egne barn, men det er jo en rekke andre sykdommer som kan være like ille. Selvsagt vil man helst ha et friskt barn - både vi som føder egne barn og de som adopterer. Men man kan aldri velge! Og de som velger å ikke få egne barn pga. sykdoms-arvelighet, de unngår jo å føre videre denne sykdommen.

[Gjest porsche]

Når man føder selv kan man faktisk gardere seg mot å få et barn med HIV. Har man ikke det selv så får heller ikke barnet det. Selv de som har det selv er rimelig trygge om de får rette medisiner og oppfølging under svangerskapet.

Det er faktisk mulig å sjekke slike ting før adopsjonen.

Og ja, om jeg får velge, så velger jeg et så friskt barn som mulig, små skavanker er selvfølgelig greit, men å gå gjennom den årelange og dyre prosessen med å adoptere et barn, for å få ett som likevel er nødt til å dø en fæl og pinefull død snart. Neitakk.

Det finnes faktisk de som adopterer for å unngå at barna får arvelige fæle sykdommer som de selv er bærere av. Er de også umoralske? Burde de heller satse på å føde egne barn som de vet ikke vil bli voksne framfor å adoptere og dermed gi et foreldreløst barn en framtid?

Nei, men er det ikke like umorals å nekte å ta imot et sykt barn via adopsjon som å abortere et sykt foster?

[Gjest Pås]

Når man føder selv kan man faktisk gardere seg mot å få et barn med HIV. Har man ikke det selv så får heller ikke barnet det. Selv de som har det selv er rimelig trygge om de får rette medisiner og oppfølging under svangerskapet.

Det er faktisk mulig å sjekke slike ting før adopsjonen.

Og ja, om jeg får velge, så velger jeg et så friskt barn som mulig, små skavanker er selvfølgelig greit, men å gå gjennom den årelange og dyre prosessen med å adoptere et barn, for å få ett som likevel er nødt til å dø en fæl og pinefull død snart. Neitakk.

Det finnes faktisk de som adopterer for å unngå at barna får arvelige fæle sykdommer som de selv er bærere av. Er de også umoralske? Burde de heller satse på å føde egne barn som de vet ikke vil bli voksne framfor å adoptere og dermed gi et foreldreløst barn en framtid?

Uten å ta noen stilling til vhilke garantier adoptivforeldre bør få i forkant, må jeg jo bare si at denne lille gutten uansett skal dø på en tragisk måte, han dør ikke på noen verre måte ved å dø i Norge.. Nå blir han i hvert fall elsket i det korte livet han får.

mvh

[Gjest lengteretterbarn]

Når man føder selv kan man faktisk gardere seg mot å få et barn med HIV. Har man ikke det selv så får heller ikke barnet det. Selv de som har det selv er rimelig trygge om de får rette medisiner og oppfølging under svangerskapet.

Det er faktisk mulig å sjekke slike ting før adopsjonen.

Og ja, om jeg får velge, så velger jeg et så friskt barn som mulig, små skavanker er selvfølgelig greit, men å gå gjennom den årelange og dyre prosessen med å adoptere et barn, for å få ett som likevel er nødt til å dø en fæl og pinefull død snart. Neitakk.

Det finnes faktisk de som adopterer for å unngå at barna får arvelige fæle sykdommer som de selv er bærere av. Er de også umoralske? Burde de heller satse på å føde egne barn som de vet ikke vil bli voksne framfor å adoptere og dermed gi et foreldreløst barn en framtid?

Jeg har en arvelig genetisk feil. I tillegg døde et søsken av meg av hjertefeil. Derfor har jeg valgt å adoptere, for ikke å føre dette videre.

Foreldrene mine har vært igjennom litt av hvert. I dag er de ensomme mennesker som ikke gjør særlig ut av livet sitt. Det er trist å se, Ønsker ikke å bli som dem.

Vi håper selvsagt på friske barn. Noen småting kan vi takle, men ikke de store alvorlige tingene.

[CK11365380674]

Du skriver: "Dette er ikke noe liv!" Jeg vil anta at du da tenker på foreldrene.

Det er selvsagt tragisk å få to syke barn, spesielt den lille gutten som var HIV-positiv. Fordi det ikke innes noen kur for det, og han kommer med all sannsynlighet til å dø av AIDS. Før eller senere.

Men jeg lurer på en ting: Hva synes du de skulle gjøre? Eller Adopsjonsforum? Levere barnet tilbake? Bytte ham i en ny? I Norge er det ikke bytterett på barn (heldigvis, sier nå jeg).

Under her så ser jeg at man diskuterer adopsjon kontra egenfødt i denne tråden. Akkurat når det gjelder HIV så slipper man selvsagt hele problematikken dersom man ikke er HIV-positiv selv, men ellers har man ingen garantier her i livet.

Også egenfødte barn har hjertefeil, ulike handikap, både fysiske og psykiske, ulike syndromer. Når du skriver "Dette er ikke noe liv!" har du på kategorisk slått fast at dette er noe som man ikke kan leve med, og jeg tolker deg dithen at du mener foreldrene.

Gjelder det samme for foreldre som får egenfødte barn med sykdommer og skader? Hva skal man i såfall gjøre, dersom man ikke kan leve med det? Sette barna inn på en institusjon? Gjemme dem vekk fra hverdagen vår, så vi slipper å se (og tenke) på dem? Eller avlive dem, som man gjør med dyr?

Det er grusomt å få et barn som ikke er friskt. Det er naturlig å sørge, både over det barnet man har og som man vet man skal miste, men også over det barnet som man ikke fikk, det friske barnet. Det er menneskelig og normalt.

Men man kan dessverre ikke kreve garantier i livet. Ikke engang når man føder barn selv. Det er tilfeldighetenes spill som rår.

Jeg mener, du kan ta alskens prøver under et svangerskap for å forsikre deg om at du bærer på et friskt barn. Så går noe galt under fødselen, og barnet blir skadet for livet. Eller fødselen går fint, du får et friskt barn, men en dag blir h*n utsatt for en ulykke og får varig men.

Denne saken her er en tragedie, men det blir svært så bastant å gå ut og si at "Dette er ikke noe liv!" Hvis det ikke er noe liv, hva er det da?

[skorpionfisken]

Nei, men er det ikke like umorals å nekte å ta imot et sykt barn via adopsjon som å abortere et sykt foster?

Jeg synes at hvis det finnes tester som kan avgjøre helsetilstanden til et barn slik som for eksempel en HIV-test så synes jeg barnet skal testes før adopsjon.

Jeg er inneforstått med at det finnes diagnoser som er umulige å oppdage på babyer, og at man derfor kan adoptere et sykt barn.

Men får jeg valget, ja da er jeg ikke bedre enn at jeg tar et friskt barn.

Nå hører det med til historien at jeg sa jatakk til min datter som skulle ha et mindre helseproblem. Men det var et problem som jeg og norsk helsevesen uten problem kunne takle.

Men ok, det er meg det. Jeg ville faktisk vurdert abort også jeg om jeg under svangerskapet fikk vite at barnet bar på en dødelig sykdom.

Andre må gjerne være moralsk riktige og si jatakk til dødelig syke barn, ære være dem for det. Jeg vil ikke. Men som denne familien som endte som de gjorde. Det er utrolig hva man klarer hvis man må.

[skorpionfisken]

Ikke svar på innleggene til matchet adoptert.

Han er en provokatør som bare lager kvalm her inne.

Webmaster får mer arbeide med å slette innleggene hans når vi andre svarer på det han skriver og ber oss om å ikke svare på det provokatøren skriver.

[Gjest porsche]

Ikke svar på innleggene til matchet adoptert.

Han er en provokatør som bare lager kvalm her inne.

Webmaster får mer arbeide med å slette innleggene hans når vi andre svarer på det han skriver og ber oss om å ikke svare på det provokatøren skriver.

Ok, men jeg synes det er litt gøy å "diskutere" med sånne jeg, de er liksom så patetiske..

[snø]

De aller fleste som adopterer ønsker seg friske barn. Jeg skriver de fleste, for det finnes jo (heldigvis!!!) familier som med viten og vilje ønsker å adoptere et barn med et eller flere handikapp. Vi har adoptert et barn, som heldigvis, for henne og oss, er frisk og rask. Selv om ingen selvfølgelig har garantier for fremtiden.

Nå er vi i gang med adopsjon nummer to, og vi ønsker oss denne gangen et friskt barn. Jeg skjemmes ikke over å si det. Samtidig er vi jo klar over at vi ikke er garantert et friskt barn. Selv om barnet er undersøkt på alle bauger og kanter, så kan det jo likevel dukke opp noe. Men det er en sjanse vi må ta, om vi ønsker å bli foreldre.

Jeg har selv en arvelig sykdom, en sykdom som må behandles med operative inngrep, og som ubehandlet kan gi kreft. Hos meg ble sykdommen oppdaget så tidlig at jeg kunne få behandling og gå til kontroller, så jeg er utenfor faresonen og er frisk, selv om jeg lever med "bivirkningene" av inngrepene. Men faren min døde dessverre som følge av sykdommen. Min mor sa alltid til meg at jeg måtte tenke meg om mange ganger før jeg ble gravid, siden jeg har denne sykdommen med 50% sjanse for å føre videre til neste generasjon. Mitt svar til det var alltid at jeg syntes mitt liv var vel verd å leve, selv med sykdommen, og at jeg ikke hadde problemer med å føre sykdommen videre. Jeg ble nesten litt fornærma, for jeg oppfattet det da som om det hun sa betydde at mitt liv var mindre verd enn et liv som "frisk"....

Nå ville skjebnen det slik at jeg ikke kan bli gravid, men jeg ville likevel ikke nølt med å sette et barn til verden med min sykdom. Og jeg synes selv at jeg er et ganske så godt bevis på at det er fullt mulig å leve et godt og verdifullt liv, selv med en relativt alvorlig sykdom. Jeg tror sånn sett det i grunnen var verst for mine foreldre, det jeg måtte gå igjennom, og at det nok var det mor tenkte på, da hun ba meg tenke meg om før jeg førte genene mine videre. Nå som jeg selv er blitt mor, så forstår jeg bedre hva hun mente.

Så nei, jeg ønsker ikke et sykt barn, men jeg vet med meg selv at jeg skulle ha taklet det om jeg fikk det. Og jeg tror ikke at man blir mindre glad i barnet sitt, selv om det er sykt. Kanskje tvert i mot...?

Jeg synes utrolig, vanvittig synd på denne familien, som har opplevd å få to syke barn. Jeg har ingen problemer med å forstå deres sorg og smerte. Men samtidig så tror jeg ikke de vil være enige i at livene deres er ødelagt. Ja de har fått to syke barn. Ja de kommer sannsynligvis til og miste den ene av dem alt for tidlig. Men jeg håper og tror at om du spør dem i dag, så ville de ikke vært dem for uten, likevel. Selv om sorgen ikke blir mindre av den grunn, snarere større.

Men en liten kommentar til slutt - i artikkelen står det at paret ikke fikk adoptere flere barn. Så vidt jeg husker ble denne avgjørelsen anket til departementet, og jeg synes å ha lest at paret har fått ei lita jente, som er frisk og rask? Korriger meg om jeg tar feil.

Beste hilsen fra

[Gjest erdetvirkeligmulig]

...her:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/06/24/265421.html

[Gjest ChiengMai]

De aller fleste som adopterer ønsker seg friske barn. Jeg skriver de fleste, for det finnes jo (heldigvis!!!) familier som med viten og vilje ønsker å adoptere et barn med et eller flere handikapp. Vi har adoptert et barn, som heldigvis, for henne og oss, er frisk og rask. Selv om ingen selvfølgelig har garantier for fremtiden.

Nå er vi i gang med adopsjon nummer to, og vi ønsker oss denne gangen et friskt barn. Jeg skjemmes ikke over å si det. Samtidig er vi jo klar over at vi ikke er garantert et friskt barn. Selv om barnet er undersøkt på alle bauger og kanter, så kan det jo likevel dukke opp noe. Men det er en sjanse vi må ta, om vi ønsker å bli foreldre.

Jeg har selv en arvelig sykdom, en sykdom som må behandles med operative inngrep, og som ubehandlet kan gi kreft. Hos meg ble sykdommen oppdaget så tidlig at jeg kunne få behandling og gå til kontroller, så jeg er utenfor faresonen og er frisk, selv om jeg lever med "bivirkningene" av inngrepene. Men faren min døde dessverre som følge av sykdommen. Min mor sa alltid til meg at jeg måtte tenke meg om mange ganger før jeg ble gravid, siden jeg har denne sykdommen med 50% sjanse for å føre videre til neste generasjon. Mitt svar til det var alltid at jeg syntes mitt liv var vel verd å leve, selv med sykdommen, og at jeg ikke hadde problemer med å føre sykdommen videre. Jeg ble nesten litt fornærma, for jeg oppfattet det da som om det hun sa betydde at mitt liv var mindre verd enn et liv som "frisk"....

Nå ville skjebnen det slik at jeg ikke kan bli gravid, men jeg ville likevel ikke nølt med å sette et barn til verden med min sykdom. Og jeg synes selv at jeg er et ganske så godt bevis på at det er fullt mulig å leve et godt og verdifullt liv, selv med en relativt alvorlig sykdom. Jeg tror sånn sett det i grunnen var verst for mine foreldre, det jeg måtte gå igjennom, og at det nok var det mor tenkte på, da hun ba meg tenke meg om før jeg førte genene mine videre. Nå som jeg selv er blitt mor, så forstår jeg bedre hva hun mente.

Så nei, jeg ønsker ikke et sykt barn, men jeg vet med meg selv at jeg skulle ha taklet det om jeg fikk det. Og jeg tror ikke at man blir mindre glad i barnet sitt, selv om det er sykt. Kanskje tvert i mot...?

Jeg synes utrolig, vanvittig synd på denne familien, som har opplevd å få to syke barn. Jeg har ingen problemer med å forstå deres sorg og smerte. Men samtidig så tror jeg ikke de vil være enige i at livene deres er ødelagt. Ja de har fått to syke barn. Ja de kommer sannsynligvis til og miste den ene av dem alt for tidlig. Men jeg håper og tror at om du spør dem i dag, så ville de ikke vært dem for uten, likevel. Selv om sorgen ikke blir mindre av den grunn, snarere større.

Men en liten kommentar til slutt - i artikkelen står det at paret ikke fikk adoptere flere barn. Så vidt jeg husker ble denne avgjørelsen anket til departementet, og jeg synes å ha lest at paret har fått ei lita jente, som er frisk og rask? Korriger meg om jeg tar feil.

Beste hilsen fra

Du husker nok rett, snø. Familien har siden adoptert ei jente som er helt frisk. Dette er jo en gammel sak som det var fokusert mye på i media for to-tre år siden.

[Gjest Itilop]

...her:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/06/24/265421.html

Jeg misliker sterkt måten Adopsjonsforum har handlet i denne saken.

Dette var sjokkerende lesning!

Hva slags straff fikk AF for dette? Dette burde forskes videre på av politi.

[Gjest Moderator]

Ok, men jeg synes det er litt gøy å "diskutere" med sånne jeg, de er liksom så patetiske..

Etter de observasjoner vi har gjort, så trives du best dersom du klarer å lage mest mulig konflikter i enhver tråd. Kanskje du kunne moderere deg noe?