Kle på seg sjøl???

[nanchang]

Hvordan skal vi få lillebror på 5 1/2 til å kle av og på seg sjøl hjemme? Er det riktig at gutter er så mye tregere til dette enn jenter?

Kveldsstellet er en evig kamp for tia, han vil bare leike og overhodet ikke samarbeide eller prøve sjøl, ofte motarbeider han av alle krefter. Straff/belønningsmetoden er noe vi ikke bruker, eller liker å bruke, i samværet med barna.

Har leika inn og lurt inn nattdrakten på, og mamma teller til 4 så kommer han på 3 og får et plagg på eller av, men dette virker ikke lenger, i tillegg til at jeg er trøtt av det sjøl.

Konstruktive forslag mottas svært gjerne. Eller er det slik at gutter må man kle på til de nærmer seg konfirmasjonsalderen??

[laban]

Gutter liker konkurranser.

Ta tiden på ham, og lag et skjema med "ukerekordene" eller noe i den stilen.

[purre]

He, he, dette hørtes kjent ut. Gutten vår er en del yngre og vi kan ikke forvente at han klarer å kle på seg så mye selv, men han gidder ikke prøve en gang. Når jeg skal ta på han bukse så henger han på armen min og sier med et flir " jeg dingler!" Mor er helt svett...som om det ikke var nok å prøve og få på han klær, så skal jeg i tillegg ha 15 "dinglende" kilo på armen! )

Tipset fra Laban skal herved testes ut!

[Gjest også mor til 5-åring]

straff/belønning ? Det er et annet fint ord som heter grensesetting-og hvis dere er så smarte å ikke bruke det på ham nå , så skal jeg love deg at du vil få flere problemer :-)

[serendipity]

Som laban nevner så er konkurranse noe som fenger. Bl. annet "første-mann" osv. Ellers så må jeg si at jeg er litt forskrekket at de ikke bare går an å snakke til gutten. Jeg har overhodet ikke tålmodighet til sånn dilling. Og en klar beskjed burde være mer enn nok.

[Piamisa]

Vi bruker "førstemann" i morgen og kveldsstellet eller andre ting som han protesterer på. De funker veldig bra og det blir fart på han når vi ser "førstemann til å ....".

Men dette har også en bakside. Nå skal han være først i alt og når han ikke blir først, blir det et underlig leven.

Jeg har nå prøvd å forklare han at han kan ikke være først i alt, noen ganger kan man bli sist. Men det vil han ikke høre snakke om. Han skal være først i alt.

Men alt har da vel positive og negative sider :-))

Lykke til med av/påkledningen :-)

Mvh

[ahg]

Vi bruker "førstemann" i morgen og kveldsstellet eller andre ting som han protesterer på. De funker veldig bra og det blir fart på han når vi ser "førstemann til å ....".

Men dette har også en bakside. Nå skal han være først i alt og når han ikke blir først, blir det et underlig leven.

Jeg har nå prøvd å forklare han at han kan ikke være først i alt, noen ganger kan man bli sist. Men det vil han ikke høre snakke om. Han skal være først i alt.

Men alt har da vel positive og negative sider :-))

Lykke til med av/påkledningen :-)

Mvh

Jeg har ikke gutter, men at det tar tid - noen ganger uendelig tid - å kle av og på seg, er noe jeg kjenner godt til. Tålmodig - jeg? Selvfølgelig engletålmodig bestandig :-)

Det blir nok både masing, kjefting og grensesetting til tider, ja. Vår eldste har en hang til å henfalle i egne tanker, eller så 'skal hun bare ... først', eller så later hun som hun ikke hører, eller så er hun opptatt med å krangle med lillesøster, osv. Grrrrrr!

'Førstemann'-leken virker, og vi har brukt den en del. Men som en annen nevner, kan det bli litt for mye fokus på å være først bestandig. De er jo to som skal være først også, og det kan bli et svare leven når en ender som 'taper'.

En annen ting jeg har brukt med en viss suksess, er at jeg sier (for å gi en viss frist): 'Nå skal mamma gjøre sånn og sånn, og så skal jeg gjøre sånn og sånn, og da er jeg ferdig på badet, og da går jeg ut. Hvis du ikke forter deg nå, så blir du igjen alene på badet.' Trusselen blir som regel ikke tatt alvorlig med en gang, men når jeg har gjort meg ferdig og er på tur ut døra, blir det fart på sakene. Hyl og skrål og sterk misnøye med at jeg faktisk mente det jeg sa. Jeg lar meg overtale til å vente litt til, og da blir gullungen ferdig på et blunk. Ingen sure miner etterpå. (Bare så det er sagt: jeg ville selvfølgelig aldri bruke gå ut-strategien hvis ungen hadde blitt redd.)

Lykke til med ditt påkledningsprosjekt!

[Gjest ny mamma, men jobber i barnehage...]

Har sett mange gode svar, men har et til forslag: Gjør det sammen. Si at hvis han tar av genser, skal du ta av bukse e.l. Ta det avslappet, men hvis det er problemer kan han velge: Samarbeide og gjøre det sammen, eller være vrang og ordne det alene, fordi mamma ikke syns det er kjekt hvis han ikke er med... Det er lov å gi klare meldinger, og så er det ofte mye lettere å få barn til å gjøre noe hvis de får valg. Han kan jo evt få valg om han vil ta av buksen eller genseren? Litt rotete svar, men jeg håper det ble forståelig.

Lykke til!

[Mamta]

Jeg har ikke gutter, men at det tar tid - noen ganger uendelig tid - å kle av og på seg, er noe jeg kjenner godt til. Tålmodig - jeg? Selvfølgelig engletålmodig bestandig :-)

Det blir nok både masing, kjefting og grensesetting til tider, ja. Vår eldste har en hang til å henfalle i egne tanker, eller så 'skal hun bare ... først', eller så later hun som hun ikke hører, eller så er hun opptatt med å krangle med lillesøster, osv. Grrrrrr!

'Førstemann'-leken virker, og vi har brukt den en del. Men som en annen nevner, kan det bli litt for mye fokus på å være først bestandig. De er jo to som skal være først også, og det kan bli et svare leven når en ender som 'taper'.

En annen ting jeg har brukt med en viss suksess, er at jeg sier (for å gi en viss frist): 'Nå skal mamma gjøre sånn og sånn, og så skal jeg gjøre sånn og sånn, og da er jeg ferdig på badet, og da går jeg ut. Hvis du ikke forter deg nå, så blir du igjen alene på badet.' Trusselen blir som regel ikke tatt alvorlig med en gang, men når jeg har gjort meg ferdig og er på tur ut døra, blir det fart på sakene. Hyl og skrål og sterk misnøye med at jeg faktisk mente det jeg sa. Jeg lar meg overtale til å vente litt til, og da blir gullungen ferdig på et blunk. Ingen sure miner etterpå. (Bare så det er sagt: jeg ville selvfølgelig aldri bruke gå ut-strategien hvis ungen hadde blitt redd.)

Lykke til med ditt påkledningsprosjekt!

Kan skrive under på at det ikke bare er gutter som er treige med påkledning! Tror de alle har en sånn periode i 4 - 6 års alderen, ihvertfall er det min erfaring.

Vi har også brukt "gå ut" - strategien i tillegg til det å tidfeste når barnet bør være ferdig, f.eks. "Nå er det barne tv om 5 min., hvis du ikke har kledt på deg til da, så går du glipp av begynnelsen (og kanskje slutten...)".

Som regel virker ihvertfall èn av metodene;)

Lykke til!

[siria. Stupidity in a woman is unfeminine. Nietzsche]

Kan skrive under på at det ikke bare er gutter som er treige med påkledning! Tror de alle har en sånn periode i 4 - 6 års alderen, ihvertfall er det min erfaring.

Vi har også brukt "gå ut" - strategien i tillegg til det å tidfeste når barnet bør være ferdig, f.eks. "Nå er det barne tv om 5 min., hvis du ikke har kledt på deg til da, så går du glipp av begynnelsen (og kanskje slutten...)".

Som regel virker ihvertfall èn av metodene;)

Lykke til!

Jenta mi har kledd på seg selv siden hun var 3år.