Indiamum Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Et polsk ektepar angret hele adopsjonen da de fikk et eget barn. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=230711 Jeg har faktisk ved flere anledninger opplevd at kolleger og bekjente hevde at de ikke kan bli like glad i det adopterte barnet/stebarnet, som sitt biologiske. Men fra det til det polse paret er det et godt stykke.Er det virkelig mulig å være så følelsesmessig avstumpet at man faktisk leverer barnet tilbake til barnehjemmet?? Hilsen tobarns mor med et egenfødt og et adoptert barn 0 Siter
laban Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 "I stedet for å oppheve adopsjonen valgte domstolen i Warszawa å frata legeparet foreldreretten til sønnen." Det høres ut som en riktig beslutning. Tragisk historie. 0 Siter
SoriaMoria Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 "I stedet for å oppheve adopsjonen valgte domstolen i Warszawa å frata legeparet foreldreretten til sønnen." Det høres ut som en riktig beslutning. Tragisk historie. Høres ut som de burde fratas retten til det andre barnet også, spør du meg.... 0 Siter
yogi Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Fy f...... nå ble jeg dårlig. At det går an. Tenk å være så avstumpet da. Jeg håper at den gutten kan få foreldre som gir ham den kjærligheten han trenger. Håper at barnevernet passer litt ekstra på det paret. Spørs om de burde hatt barn i det hele tatt. ( 0 Siter
Anki Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Fy f...! Er det mulig? Man kan jo lure på hvor glad de egentlig var i gutten... Det er ikke alle som burde hatt barn nei - verken biologiske eller adopterte. Og det var det paret der et godt eksempel på. Stakkars arme gutt ... 0 Siter
favn Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Høres ut som de burde fratas retten til det andre barnet også, spør du meg.... Ja, ikke sant... Det kan jo være at det ikke tilfredsstiller etter hvert, det heller. 0 Siter
ahg Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Huffameg, dette fikk jeg vondt i magen av å lese. Håper inderlig at gutten kan få nye foreldre som er i stand til å gi ham det han trenger. 0 Siter
Gjest ChiengMai Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Dypt tragisk, artikkelen gjorde virkelig inntrykk på meg. At noen kan bruke et barn som en ... gjenstand ... "Da gutten ble adoptert var han en presang til kvinnen på parets bryllupsdag, skriver den polske avisen Gazeta Wyborcza, ifølge Aftonbladet." Og slike skal arbeide med mennesker, blir helt matt, jeg. 0 Siter
morsan Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 En helt forferdelig historie! Jeg finner ikke ord! Det er vanskelig å se at den gutten noensinne skal kunne bli trygg igjen.... dessverre.... Det verste var jo selvsagt at han ble forlatt - helt grusomt! Men jeg reagerer også på at de hemmeligholdt at han var adoptert, og fortalte det først da han som 7-åring ble storebror! Nå er ikke jeg adoptivforelder, men jeg skulle tro at man i den situasjonen sterkt rådes til å være åpen om at barnet er adoptert, også om barnet ikke kommer fra en "fremmed kultur"! Det at gutten etter foreldrenes påstand hadde blitt så umulig etter at de fikk datteren, skulle jo tyde på at de hadde begått alvorlige feil i hvordan de hadde taklet adopsjonen generelt, og ankomsten av egenfødt barn spesielt. Et adoptivbarn burde jo ha de beste muligheter til å føle seg velkommen i sin nye familie - dette er jo ikke barn som har kommet dit "på slump"! Men det avhenger selvsagt av hvordan foreldrene klarer å takle dette. Uffameg, jeg blir skikkelig trist på guttens vegne..... 0 Siter
ahg Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 En helt forferdelig historie! Jeg finner ikke ord! Det er vanskelig å se at den gutten noensinne skal kunne bli trygg igjen.... dessverre.... Det verste var jo selvsagt at han ble forlatt - helt grusomt! Men jeg reagerer også på at de hemmeligholdt at han var adoptert, og fortalte det først da han som 7-åring ble storebror! Nå er ikke jeg adoptivforelder, men jeg skulle tro at man i den situasjonen sterkt rådes til å være åpen om at barnet er adoptert, også om barnet ikke kommer fra en "fremmed kultur"! Det at gutten etter foreldrenes påstand hadde blitt så umulig etter at de fikk datteren, skulle jo tyde på at de hadde begått alvorlige feil i hvordan de hadde taklet adopsjonen generelt, og ankomsten av egenfødt barn spesielt. Et adoptivbarn burde jo ha de beste muligheter til å føle seg velkommen i sin nye familie - dette er jo ikke barn som har kommet dit "på slump"! Men det avhenger selvsagt av hvordan foreldrene klarer å takle dette. Uffameg, jeg blir skikkelig trist på guttens vegne..... I Norge er det lovfestet at man 'så snart som tilrådelig' skal fortelle adoptivbarnet at det er adoptert. Jeg mener det beste er at barnet får vite det så tidlig som mulig, ved at man snakker med barnet om det på en måte som gir barnet et naturlig og godt forhold til sin opprinnelse. 0 Siter
Piamisa Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Jeg er mildt sagt sjokkert over det jeg leser. Jeg fatter ikke at det går an. Jeg finner ikke ord for det jeg nettopp har lest. En å ha så lite respekt for et menneskeliv. Denne gutten er vel like mye verdt som deres egenfødt. De som er leger burde vel vite at det finnes mange fine støtteapparater for div. "problemer" og de hadde helt sikkert fått hjelp om de hadde søkt hjelp. Håper virkelig at denne gutten ikke opplever flere ting og at han får det fin hos denne franske familien. 0 Siter
nedtelling Skrevet 15. juni 2004 Skrevet 15. juni 2004 Det er virkelig HÅRREISENDE lesning! Er det virkelig mulig?? og det står at da gutten ble adoptert var han en presang til kvinnen på parets bryllupsdag!! En PRESANG!! De burde aldri ha fått lov til å adoptere eller få barn fra magen! Hva blir det neste?? Hva ønsker hun seg senere??? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.