Noen som bor på gård?? (litt mer konkret denne gang)

[Gjest kyllingen]

Jeg flyttet inn på en gård for noen år siden; samboeren min og jeg bor i samme hus som svigerforeldrene mine. Hvilket ikke er så lett! Vi har hver vår inngang og hver vår "leilighet" men det er også det. Felles hage, felles gårdsplass. Grøss og gru...

Det er masse problemer ift til dette, men da det er et tabubelagt emne snakkes det ikke om det. Om et par år skal samboeren min overta og jeg er veldig klar på at det MÅ skje forandringer -ihvertfall hvis jeg skal fortsette å bo her. Sånn som situasjonen er nå er det helt håpløst.

Er det noen som kan gi meg noen råd om hvordan dere har løst liknende problemer? Evnt komme med noen tips om hvordan løse slike problemer uten at det blir en evigvarende konflikt? At svigerforeldrene skal flytte fra gården er uaktuelt..

[Gjest swix]

Å bo så tett må det nesten bare bli bråk av. Vet om folk som har bodd på gård og som er skilt nå pga at svigers var for tett. Det hadde ikke vært jeg som hadde gjort det iallefall.

I KK for ca 2? uker siden sto det en reportasje om å bo tett. Kanskje du får tak i bladet og får noen tips der?

[MsSophie]

Det er vanlig at det bygges kårbolig til foreldrene når eldstesønnen overtar gården.

Men uansett hvilken form dere velger å leve under/i, så er det bare så UTROLIG viktig for deg at du tar kontakt med en advokat og setter opp en kontrakt på hva du har krav på ved et eventuelt brudd.

Du har i realiteten ikke krav på noen ting hvis du må flytte. Og med det mener jeg absolutt ingen ting....null, nix, nada, zero.

Dette løses ikke ved å gifte seg.

[skorpionfisken]

Oi, den var lei. Når det er to leiligheter i huset er det vel umulig å bygge kårbolig også. Ellers ville mitt råd vært å bygge kårbolig langt unna hovedbygninga. Jeg har to vennepar som har overtatt gård, og de har bygd nye boliger til seg selv, og så har gamlingene beholdt sine boliger som kårboliger. Selv vurderer jeg å bygge en liten kårbolig til den av mine foreldre som lever lengst når jeg en gang må overta.

Jeg tror dere må ta en prat med gamlingene. Det er sikkert ikke så lett for dem heller å ha dere så nært. Inviter dem inn på kaffe, bak en kake og si at dere må ta opp noe med dem. Si at dere vil at alle skal trives best mulig på gården og for at man skal få det til over flere år, så må dere ha noen kjøreregler.

Gå inn for å lage felles regler for hvordan dere skal kunne leve sammen generasjonene imellom. Dette må gå på ting som gjør at man skiller strengt mellom deres liv i det daglige. Dere har ett liv, gamlingene ett annet.

Arbeidsfordeling:

Om det er meningen dere skal overta, så skal dere ha hovedansvaret for at gårdsdriften blir utført. De gamle må respektere at ikke alt blir gjort sånn som når de drev. Spør om det er spesielle områder av arbeidet de gjerne vil være med på selv om dere overtar ansvaret. Kanskje vil gamlingen ha ansvaret for en liten del av drifta, som er bare hans. Noe som ikke er så anstrengende men likevel sånn at han føler at han er til nytte ennå, at hans bidrag er viktig? Skriv i såfall ned hva som spesifikt er hans ansvar, alt annet har han ikke noe med. Kanskje vil gamla ha ansvaret for å holde hagen i orden? Ikke bruk gamlingene som avløsere, meld dere inn i en avløserring. De få gangene dere likevel må be dem om hjelp så skal de ha påskjønnelse for det. De må oppfatte at dere er takknemlige for hjelp. Vil de ikke ha ansvaret for en liten del av driften, og vil gå over til å være pensjonister på heltid, så må dere akseptere det, og de må samtidig akseptere at dere gjør ting på deres måte.

Besøk til hverandre. Dere skal aldri renne ned dørene hos hverandre. Skal dere på besøk så ring på og spør om det passer. Respekter hviletider om gamlingene sover middag. Gamlingene skal også ringe på/ringe inn til dere og spørre om det passer. Når gamlingene har besøk så gå ikke dit med mindre de ringer/roper dere inn for å hilse på. Når dere har besøk så skal gamlingene ikke vise seg hos dere med mindre dere ber dem spesifikt om å komme. Er det godt vær og din svigermor sitter ute med sitt besøk så skal du om du går forbi, hilse pent og gå videre. Ikke heng rundt dem. Dette skal også virke omvendt. Har du en venninne på besøk så skal din svigermor ikke komme å sitte sammen med dere. Dette er viktig å avtale på forhånd, slik at man ikke føler seg overvåket. Det høres kanskje firkantet ut, men når man lever så tett må man ha grenser hvis man skal trives sammen.

Barn.

Framtidige barn må oppdras til å vite grensene mellom besteforeldre og foreldre. Besteforeldrene må ha rett til å sende barna hjem når det blir for slitsomt å ha dem i nærheten. Besteforeldrene bor så tett på at de kan ikke skjemme bort barna slik besteforeldre som bor langt unna kan. Ikke bruk dem som barnevakt mer enn dere ville brukt en annen barnevakt, og betal dem for passet.

Planlegg felles måltid en gang i uka, max. Kanskje dere kan arrangere middag en søndag og de en annen søndag. Diskuter hvordan det har vært siden sist, ta opp ting som plager dere og vær enige om at man mellom generasjoner kan være uenige om ting.

[Gjest vokst opp på gård]

Jeg vokste opp på gård med besteforeldre og foreldre. Først bodde alle i samme huns, men så bygde mine foreldre sitt eget, noen meter fra det andre.

Det er sikkert vært uenigheter angående gårsdriften, men de ble vi barn aldri dratt inn i. Det neste jeg har hørt om i senere tid er minsnøye hos gamlingene når mine foreldre ville inføre sauer på en melke ku og hestegård.

Kjenner mange som har vokst opp på samme måte som oss, og alle ser ut til å trives, men jeg vet jo ikke hvor mye diskusjoner det er innad og hvor mange kameler de har svelget....

Hadde jeg selv havnet i din situvasjon (skrekk og gru, bo så nær svigers) så ville jeg sørget for klare regler. Feks når din man tar over så er det han som styrer og bestemmer, ikke gamlingen. Om han vil inføre lamaer eller kenguruer så må han for lov til det, til tross for at det ikke var slik på gården for hundre år siden. Om han mener et nytt og fancy resdkap er nødvendig må han få kjøpe det, usett om faren hans sier at de klarte seg utmerket godt selv.

Jeg tror det er vanskelig for de som har drevet gården selv i hele sitt liv å gi fysisk og psykisk slipp på den, fordi om de har gitt den fra seg på papiret.

Din rolle i gårdsdriften må dere jo finne ut av, har dere barn så er vel deres forhold til besteforelderne allerede oppklart.

Jeg ønsker deg lykke til! Det var en fin måte å vokse opp på, alltid noen som kunne gi oss oppmerksomhet om mamma og pappa var opptatt, alltid mat på et annet kjøkken om vi ikke likte middagen hjemme, alltid et sted å gå på liggebesøk og fast barnevakt.

MEN det er en levemåte som ikke passer alle, tror ikke jeg ville levd så tett in på svigers, vet ikke om jeg ville levd så tett inpå egen foreldre en gang!

[lote]

Eneste mulighet her tror jeg er at enten dere,eller svigerforeldrene bygger nytt hus,litt vekk fra nåværende hus,

Kanskje bygge et lite kårhus?til gamlingene.

[Gjest kyllingen]

Oi, den var lei. Når det er to leiligheter i huset er det vel umulig å bygge kårbolig også. Ellers ville mitt råd vært å bygge kårbolig langt unna hovedbygninga. Jeg har to vennepar som har overtatt gård, og de har bygd nye boliger til seg selv, og så har gamlingene beholdt sine boliger som kårboliger. Selv vurderer jeg å bygge en liten kårbolig til den av mine foreldre som lever lengst når jeg en gang må overta.

Jeg tror dere må ta en prat med gamlingene. Det er sikkert ikke så lett for dem heller å ha dere så nært. Inviter dem inn på kaffe, bak en kake og si at dere må ta opp noe med dem. Si at dere vil at alle skal trives best mulig på gården og for at man skal få det til over flere år, så må dere ha noen kjøreregler.

Gå inn for å lage felles regler for hvordan dere skal kunne leve sammen generasjonene imellom. Dette må gå på ting som gjør at man skiller strengt mellom deres liv i det daglige. Dere har ett liv, gamlingene ett annet.

Arbeidsfordeling:

Om det er meningen dere skal overta, så skal dere ha hovedansvaret for at gårdsdriften blir utført. De gamle må respektere at ikke alt blir gjort sånn som når de drev. Spør om det er spesielle områder av arbeidet de gjerne vil være med på selv om dere overtar ansvaret. Kanskje vil gamlingen ha ansvaret for en liten del av drifta, som er bare hans. Noe som ikke er så anstrengende men likevel sånn at han føler at han er til nytte ennå, at hans bidrag er viktig? Skriv i såfall ned hva som spesifikt er hans ansvar, alt annet har han ikke noe med. Kanskje vil gamla ha ansvaret for å holde hagen i orden? Ikke bruk gamlingene som avløsere, meld dere inn i en avløserring. De få gangene dere likevel må be dem om hjelp så skal de ha påskjønnelse for det. De må oppfatte at dere er takknemlige for hjelp. Vil de ikke ha ansvaret for en liten del av driften, og vil gå over til å være pensjonister på heltid, så må dere akseptere det, og de må samtidig akseptere at dere gjør ting på deres måte.

Besøk til hverandre. Dere skal aldri renne ned dørene hos hverandre. Skal dere på besøk så ring på og spør om det passer. Respekter hviletider om gamlingene sover middag. Gamlingene skal også ringe på/ringe inn til dere og spørre om det passer. Når gamlingene har besøk så gå ikke dit med mindre de ringer/roper dere inn for å hilse på. Når dere har besøk så skal gamlingene ikke vise seg hos dere med mindre dere ber dem spesifikt om å komme. Er det godt vær og din svigermor sitter ute med sitt besøk så skal du om du går forbi, hilse pent og gå videre. Ikke heng rundt dem. Dette skal også virke omvendt. Har du en venninne på besøk så skal din svigermor ikke komme å sitte sammen med dere. Dette er viktig å avtale på forhånd, slik at man ikke føler seg overvåket. Det høres kanskje firkantet ut, men når man lever så tett må man ha grenser hvis man skal trives sammen.

Barn.

Framtidige barn må oppdras til å vite grensene mellom besteforeldre og foreldre. Besteforeldrene må ha rett til å sende barna hjem når det blir for slitsomt å ha dem i nærheten. Besteforeldrene bor så tett på at de kan ikke skjemme bort barna slik besteforeldre som bor langt unna kan. Ikke bruk dem som barnevakt mer enn dere ville brukt en annen barnevakt, og betal dem for passet.

Planlegg felles måltid en gang i uka, max. Kanskje dere kan arrangere middag en søndag og de en annen søndag. Diskuter hvordan det har vært siden sist, ta opp ting som plager dere og vær enige om at man mellom generasjoner kan være uenige om ting.

Takk for svar!

Det er uaktuelt å bygge kårbolig, ja. Huset er såpass stort at det er plass til mange familier. Blir det bygging, så blir det vi som gjør det (selvom det vil være ganske unødvendig og i grunnen hårreisende) -de kommer aldri til å flytte.

Du kommer med mange gode råd som jeg skal ha i tankene. Det vanskeligste tror jeg blir å få dem til å forstå hvorfor man må ha slike firkantede regler. De kommer nok til å ta det personlig.

Jeg ser problemet på andre gårder også, men her er det et helt ekstremt tilfelle. Jeg klarer ikke å se hvordan de skal overlate driften til oss -ikke helt og holdent.

Noe må vi ihvertfall gjøre ganske raskt -for jeg holder på å bli syk av dette!! Hadde aldri trodd at det skulle være så vanskelig. Foreløpig har samboeren og jeg det bra, men til syvende og sist er jeg redd for at det skal gå utover forholdet vårt. Jeg er mye lei meg og det er nok ikke så hyggelig for han å vite at det er familien hans som er grunnen til det. Han er enig i mye, men er alikevel vant til å leve med det..

[Gjest kyllingen]

Eneste mulighet her tror jeg er at enten dere,eller svigerforeldrene bygger nytt hus,litt vekk fra nåværende hus,

Kanskje bygge et lite kårhus?til gamlingene.

De nekter å flytte! Så da blir det isåfall oss...(hvilket er helt latterlig å gjøre bl.a. pga små barn og hageplass etc. Dessuten har jo ikke de behov for et så stort hus!). Dessuten koster det en del...

[lote]

De nekter å flytte! Så da blir det isåfall oss...(hvilket er helt latterlig å gjøre bl.a. pga små barn og hageplass etc. Dessuten har jo ikke de behov for et så stort hus!). Dessuten koster det en del...

Ja,ikke lett dette,men har du problemer å bo i samme hus som dem Om dere har to innganger blir det jo nesten sånn,så vil jeg sette hardt på at dere flytter var jeg deg.Forresten svigerforeldrene dine er de gamle?

går det an å snakke med svigerforeldrene dine?

vet litt for lite enda til og si mer

[email protected]

skriv om du vil.

[frosken]

Selv etter å lest innlegget ditt flere ganger, så får jeg ikke noe klart forhold til hva du synes er vanskelig. Å bo tett kan selvfølgelig være vanskelig for alle parter, men hva som er gode tiltak kommer jo an på hva som konkret er vanskelig hos dere.

Ved slike evt. gradvise overtakelser, tenker jeg at både de eldre og de yngre har like stort ansvar for å tilpasse seg hverandre.

[Gjest kyllingen]

Selv etter å lest innlegget ditt flere ganger, så får jeg ikke noe klart forhold til hva du synes er vanskelig. Å bo tett kan selvfølgelig være vanskelig for alle parter, men hva som er gode tiltak kommer jo an på hva som konkret er vanskelig hos dere.

Ved slike evt. gradvise overtakelser, tenker jeg at både de eldre og de yngre har like stort ansvar for å tilpasse seg hverandre.

Jeg regner med at de fleste som er i en liknende situasjon forstår hva jeg mener. Det er stort sett de samme problemene langs hele fjæla.

Det å bo så tett oppå svigers er i seg selv et problem. Jeg tror de som gjør/har gjort det kan komme med råd selvom jeg ikke konkretiserer det mer enn jeg har gjort.

De svarene jeg har fått er eksempler på det...

[frosken]

Jeg regner med at de fleste som er i en liknende situasjon forstår hva jeg mener. Det er stort sett de samme problemene langs hele fjæla.

Det å bo så tett oppå svigers er i seg selv et problem. Jeg tror de som gjør/har gjort det kan komme med råd selvom jeg ikke konkretiserer det mer enn jeg har gjort.

De svarene jeg har fått er eksempler på det...

Jeg har tilbragt store deler av det siste året på en gård som relativt nylig er blitt overdratt til de yngre, og har diskutert ulike typer problemstillinger rundt dette mye :-)

Det jeg forsøkte å spørre deg om, er hvorvidt det er hverdagen med svigerforeldrene dine som er problemet eller om det forhold rundt overdragelsen av driften som er komplisert. Dersom det er det første, så er vel situasjonen svært lik det å bo i vanlig generasjonsbolig?

Vi har bodd noen år i generasjonsbolig, og har også søsken som gjør det. For oss fungerer det greit, fordi alle fra første dag har vært ganske opptatt av å ikke tråkke hverandre på tærne. Vi har ikke laget noen form for regler. Men selv om vi er fornøyd, så er det noe eget ved å være svigerdatter...

[Gjest kyllingen]

Jeg har tilbragt store deler av det siste året på en gård som relativt nylig er blitt overdratt til de yngre, og har diskutert ulike typer problemstillinger rundt dette mye :-)

Det jeg forsøkte å spørre deg om, er hvorvidt det er hverdagen med svigerforeldrene dine som er problemet eller om det forhold rundt overdragelsen av driften som er komplisert. Dersom det er det første, så er vel situasjonen svært lik det å bo i vanlig generasjonsbolig?

Vi har bodd noen år i generasjonsbolig, og har også søsken som gjør det. For oss fungerer det greit, fordi alle fra første dag har vært ganske opptatt av å ikke tråkke hverandre på tærne. Vi har ikke laget noen form for regler. Men selv om vi er fornøyd, så er det noe eget ved å være svigerdatter...

Driften styrer samboeren min, så det er ikke noe problem (de legger seg bort i alt, men det kommer sikkert til å gå seg til -samboeren min gir klar beskjed!). Hovedproblemet ligger i det å rett og slett bo så tett. Det er noe i at det ikke bør være flere enn én konge på en haug!

Svigerforeldrene mine er veldig sterke personer og hele familien er veldig samstemte -vanskelig å komme utenfra og holde på sitt med andre ord. Hvilket som regel fører til (eller har ført til ihvertfall) at det er jeg som tilpasser meg.

Svigermoren min er god og snill, men er vant til å få det som hun vil. Så ift henne er det vel en del svigermor-problematikk som ikke nødvendigvis har med det å bo på gård å gjøre....bortsett fra at jeg altså må forholde meg til henne hver dag!

Vi må nok ta en skikkelig prat og bli enige om hvordan ting skal være. Jeg føler bare at det er jeg som kommer og en den store hurpa som skal ødelegge den gamle idyllen som alltid har vært (for å sette det på spissen).

Jeg ser ikke på dette som mitt hjem, mer som svigers´ hjem som jeg er så heldig å få lov til å bo i! Jeg håper at jeg én gang vil se på det som litt mitt også....

[skorpionfisken]

Takk for svar!

Det er uaktuelt å bygge kårbolig, ja. Huset er såpass stort at det er plass til mange familier. Blir det bygging, så blir det vi som gjør det (selvom det vil være ganske unødvendig og i grunnen hårreisende) -de kommer aldri til å flytte.

Du kommer med mange gode råd som jeg skal ha i tankene. Det vanskeligste tror jeg blir å få dem til å forstå hvorfor man må ha slike firkantede regler. De kommer nok til å ta det personlig.

Jeg ser problemet på andre gårder også, men her er det et helt ekstremt tilfelle. Jeg klarer ikke å se hvordan de skal overlate driften til oss -ikke helt og holdent.

Noe må vi ihvertfall gjøre ganske raskt -for jeg holder på å bli syk av dette!! Hadde aldri trodd at det skulle være så vanskelig. Foreløpig har samboeren og jeg det bra, men til syvende og sist er jeg redd for at det skal gå utover forholdet vårt. Jeg er mye lei meg og det er nok ikke så hyggelig for han å vite at det er familien hans som er grunnen til det. Han er enig i mye, men er alikevel vant til å leve med det..

Hva med å spørre din svigermor hvordan det var for henne å komme ung til gården. Hvordan de løste generasjonskonfliktene. For det var garantert konflikter da også. Kanskje du finner en uventet alliert i henne når hun tenker tilbake på hvordan det var for dem å overta.

Det er vanskelig for gamlinger å overlate alt, helt og holdent over natta til neste generasjon. Hva med at dere overtar en bestemt del først, og så en del til slik at det blir en gradvis overgang for gamlingene?

Det er noe med at de ikke må føle seg i veien og til overs. Det beste er nok å ta det opp og prate om det. Det kan nok komme en del sure kommentarer fra begge kantene, men la ikke det stoppe dere. Vær enige om at dere er uenige på enkelte punkt, og kom med kompromissforslag, og ta det derfra.

Det verste dere gjør er å godta tingene som de er og tie det i hjel. Det sparer nok en del konfrontasjoner men vil i det lange løp gjøre livet surt både for dem og dere. De er der for å bli, i mange år til og det er dere også, dere er nødt til å finne ut av det.

Denne konflikten er jo ikke ukjent da, selv om kårboligen er langt unna. Vi husker jo alle Orderudsaken.

[Gjest kyllingen]

Hva med å spørre din svigermor hvordan det var for henne å komme ung til gården. Hvordan de løste generasjonskonfliktene. For det var garantert konflikter da også. Kanskje du finner en uventet alliert i henne når hun tenker tilbake på hvordan det var for dem å overta.

Det er vanskelig for gamlinger å overlate alt, helt og holdent over natta til neste generasjon. Hva med at dere overtar en bestemt del først, og så en del til slik at det blir en gradvis overgang for gamlingene?

Det er noe med at de ikke må føle seg i veien og til overs. Det beste er nok å ta det opp og prate om det. Det kan nok komme en del sure kommentarer fra begge kantene, men la ikke det stoppe dere. Vær enige om at dere er uenige på enkelte punkt, og kom med kompromissforslag, og ta det derfra.

Det verste dere gjør er å godta tingene som de er og tie det i hjel. Det sparer nok en del konfrontasjoner men vil i det lange løp gjøre livet surt både for dem og dere. De er der for å bli, i mange år til og det er dere også, dere er nødt til å finne ut av det.

Denne konflikten er jo ikke ukjent da, selv om kårboligen er langt unna. Vi husker jo alle Orderudsaken.

Det er svigermoren min som kommer fra gården, så hun har på ingen måte vært i samme situasjon som meg. Det er også noe av det som gjør situasjonen ekstra komplisert.

Når det gjelder overtakelse av driften, har det gått gradvis. Mannen min driver nå mesteparten, men ikke alt. Han tar over det siste i løpet av et par år tenker jeg.Han får nok ikke gjøre helt som ha vil, men på sikt kan de jo ikke si noe om det.

Problemet ligger mer i hus og bositasjon...

De vil fortsatt bo der de alltid har bodd (største og fineste delen av huset) og der vil de være til de ikke er mer for å si det sånn. Selvom det hadde vært mer hensiktsmessig for oss å bo der (mtp barn etc.). De bruker gårdsplassen hele tiden og jeg synes ikke at jeg kan være i fred noe sted. Det blir lite privatliv og jeg føler det absolutt ikke som om jeg er hjemme hos meg selv.

I de fleste andre situasjoner er det ihvertfall en kårbolig og avtale om at når de yngre tar over, tar de også over hovedhuset. Her er det "gamla" som har hovedansvar for både hus og hage og hun kommer nok ikke til å jekke seg så mye på det på MANGE år.

Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan ting skal løse seg, så det er vel bare å bite i det sure eplet og ta kontakt med en advokat/rådgiver og sørge for at vi kan ha et møte om disse tingene. Selvom det kommer til å bli tatt negativt opp...

[skorpionfisken]

Det er svigermoren min som kommer fra gården, så hun har på ingen måte vært i samme situasjon som meg. Det er også noe av det som gjør situasjonen ekstra komplisert.

Når det gjelder overtakelse av driften, har det gått gradvis. Mannen min driver nå mesteparten, men ikke alt. Han tar over det siste i løpet av et par år tenker jeg.Han får nok ikke gjøre helt som ha vil, men på sikt kan de jo ikke si noe om det.

Problemet ligger mer i hus og bositasjon...

De vil fortsatt bo der de alltid har bodd (største og fineste delen av huset) og der vil de være til de ikke er mer for å si det sånn. Selvom det hadde vært mer hensiktsmessig for oss å bo der (mtp barn etc.). De bruker gårdsplassen hele tiden og jeg synes ikke at jeg kan være i fred noe sted. Det blir lite privatliv og jeg føler det absolutt ikke som om jeg er hjemme hos meg selv.

I de fleste andre situasjoner er det ihvertfall en kårbolig og avtale om at når de yngre tar over, tar de også over hovedhuset. Her er det "gamla" som har hovedansvar for både hus og hage og hun kommer nok ikke til å jekke seg så mye på det på MANGE år.

Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan ting skal løse seg, så det er vel bare å bite i det sure eplet og ta kontakt med en advokat/rådgiver og sørge for at vi kan ha et møte om disse tingene. Selvom det kommer til å bli tatt negativt opp...

Kontakt familierådgiver. De megler ikke bare mellom ektefeller som sliter med ekteskapet. De kan også megle mellom generasjoner som bor altfor tett. Det er jo en spesiell situasjon som på sikt kan ødelegge forholdet mellom deg og odelsgutten, så det er opplagt en sak for en familierådgiver. Det er langt billigere og mer konfliktløsende enn å kontakte advokat.

Jeg skjønner godt hvordan du har det, og du må være tøff som menneske, og elske odelsgutten deres veldig høyt for å leve i årevis på den måten.

[tittitt1365380711]

I 2 år har Buskerud Bygdekvinnelag i samarbeid med samlivssenteret (?) på Modum Bad arrangert et helgeseminar som heter "2 generasjoner - ett tun" (eller noe sånt). Begge ganger har det vært annonsert, og sist var det visstnok svært mange deltakere. Hvis dette blir gjentatt, høres det ut som om din situasjon er midt i målgruppa.

Jeg har sett omtale av seminarene i avisen, og alle som uttalte seg der var meget positive. Mulig det var i Nationen - eller i den mer lokale Drammens Tidende - en gang i februar/mars.