Mer om gutten i Polen

[Gjest Hunan-mor]

Historien om gutten som ble sendt tilbake til Polen er nesten ikke til å tro. Det er FOR vondt å tenke på!! Nå har Aftonbladet vært i Polen og besøkt barnhjemmet hvor han bor. Så for de som vil lese mer:

http://www.aftonbladet.se/vss/nyheter/story/0,2789,492584,00.html

(håper linken virker, hvis ikke får dere gå inn på aftonbladet.se og leter nedover forsiden)

[skorpionfisken]

Høres ut som de har satt ham i fengsel. Om foreldrene skulle droppe sitt eget barn kunne de vel gjort det i Sverige, hvor han kunne fått et nytt fosterhjem uten å måtte sitte å bli fullstendig ødelagt i et dårlig fengselsbarnehjem i Polen.

Jeg mener ennå at ekteparet burde bli fratatt oppholds og arbeidstillatelsen i Sverige og bli kasta med hodet først ut av Sverige, helt uten returrett.

Har forresten sett noe lignende en gang tidligere. Det var en dokumentar på TV om et amerikansk ektepar som returnerte sin datter til et barnehjem i Russland. Hun var heller ikke slik som de ville ha henne....

[trk1365380645]

Høres ut som de har satt ham i fengsel. Om foreldrene skulle droppe sitt eget barn kunne de vel gjort det i Sverige, hvor han kunne fått et nytt fosterhjem uten å måtte sitte å bli fullstendig ødelagt i et dårlig fengselsbarnehjem i Polen.

Jeg mener ennå at ekteparet burde bli fratatt oppholds og arbeidstillatelsen i Sverige og bli kasta med hodet først ut av Sverige, helt uten returrett.

Har forresten sett noe lignende en gang tidligere. Det var en dokumentar på TV om et amerikansk ektepar som returnerte sin datter til et barnehjem i Russland. Hun var heller ikke slik som de ville ha henne....

Det høres fryktlig ut, men det er faktisk ikke gitt at vi vet alt. PÅ samme side er det en link til et intervju med adoptivforeldrene hans, og i følge dem har de prøvd å få hjelp fra kommunen i mange år, dette var siste utvei fordi de ikke maktet mer. Desperate og fortvilte mennesker gjør desperate handlinger. Men det kommer jo an på hvilken side av historien en skal tro mest på...

[skorpionfisken]

Det høres fryktlig ut, men det er faktisk ikke gitt at vi vet alt. PÅ samme side er det en link til et intervju med adoptivforeldrene hans, og i følge dem har de prøvd å få hjelp fra kommunen i mange år, dette var siste utvei fordi de ikke maktet mer. Desperate og fortvilte mennesker gjør desperate handlinger. Men det kommer jo an på hvilken side av historien en skal tro mest på...

Jeg så det at de hevder at de har bedt om hjelp flere ganger uten å få det. Men å dra til Polen og overlate ham til et barnehjem der?

Desperate mennesker som MÅ ha hjelp med barna sine her hjemme drar da ikke til utlandet og dropper dem der? I verste fall kunne de ta med ungen og sette dem på trappa til et barnehjem i Sverige og nekte å ta ham med seg hjem igjen før de fikk mye hjelp. Det ville sette fart i sosialmyndighetene tenker jeg. De ville kanskje oppnå at barnet får hjelp eller i verste fall blir tatt fra dem, men da kan de da besøke barnet som man gjør i vanlige fosterhjemssaker her hjemme.

Har et par historier om hva som kan hende om du setter hardt mot hardt i saker mot det offentlige. Det er ikke nødvendig å lese det, for det er egentlig ikke relevant for denne saken men likevel illustrerer de at om man bare er desperat nok så får man hjelp til slutt.

Min venninne hadde et barn med kraftig astma. Hun dro til legevakta da barnet hadde pusteproblemer. Legevakta bagatelliserte det og sa at ta gutten ut og la ham få frisk luft så gir anfallet seg sikkert fort. Du trenger ikke komme hit for et lite astmaanfall sa de uten i det hele tatt å slippe ham inn til legen. Javel, hvis dere ikke synes det er så ille som jeg synes sa mora, så får dere ha ham her til anfallet gir seg, så kan dere ringe meg når han er frisk igjen sa hun, satte gutten på disken og gikk. Kasta seg inn i bilen og kjørte vekk derfra. Da hun kom hjem ringte de henne fra barneavdelinga på sykehuset. De hadde fått barnet akuttinnlagt og hun kunne gjerne besøke ham, men fikk han ikke med seg hjem ennå for han var så syk, han fikk behanding og kom ikke hjem før etter to dager, med klar beskjed om at dersom han fikk anfall igjen skulle de ringe avdelingen direkte og ikke gå via legevakten.

En annen sak gjaldt min fars søskenbarn som hadde sin mor boende i sokkelleiligheten. Hun ble fullstendig senil, og de fikk ikke hjelp fordi hun bodde hos dem. Det offentlige forventet at de som var i fullt arbede begge to skulle passe henne selv døgnet rundt. Hun ble livsfarlig for både seg selv og huset (brannfare, uhygienisk da hun smurte avføringen sin på veggene...). De fikk avlastning for henne en helg på et sykehjem. Da de skulle levere henne tilbake til dem var de rømt hjemmefra. De flytta inn i campingvogna og plasserte den i en skog uten at noen visste hvor de var. (Vi visste det selvfølgelig). Du kan tro de ble desperate i kommunen. Oppsøkte dem på arbeidsplassene for å få dem hjem. Det endte med at arbeidsgiverne måtte jage representantene fra kommunen på dør for at de skulle få arbeidsro. De måtte snike seg ut fra arbeidsplassene for å lure seg avgårde til campingvogna. Etter fire måneders stillingskrig ble hun flytta fra leiligheta hvor kommunen passet på henne døgnet rundt, og inn på en fast sykehjemsplass og min fars søskenbarn og hans kone kunne flytte hjem etter en fire måneders campingtur.

[Gjest Wita]

Det høres fryktlig ut, men det er faktisk ikke gitt at vi vet alt. PÅ samme side er det en link til et intervju med adoptivforeldrene hans, og i følge dem har de prøvd å få hjelp fra kommunen i mange år, dette var siste utvei fordi de ikke maktet mer. Desperate og fortvilte mennesker gjør desperate handlinger. Men det kommer jo an på hvilken side av historien en skal tro mest på...

Det finnes ingen unnskyldnig uansett.