Dere som adopterer barn nummer tre...

[koreamamma1365380166]

Jeg og mannen min er inne i en fase hvor vi vurderer adopsjon nummer tre. Vi er i tvil om vi skal gå inn for det, men egentlig har vi veldig lyst på ennå et barn. Vi føler at vi har overskudd til det.

Det vi lurer på er hva barnevernet spurte om, hva argumenterte dere med for å ønske tre barn? Har forstått at "alle" har stor forståelse for at man ønsker nr. to, mens man må ha gode argumenter for å ønske tre barn, stemmer det eller tar vi helt feil? Forstår at dette selvsagt er veldig avhengig av saksbehandler etc.

Siden vi vil søke på Korea vet vi at det med dagens ventetider kan ta sin tid. Derfor vil vi satse på å spare penger under prosessens gang, har noen erfaring med hvordan det er å ikke ha så mye sparepenger på konto? Vi hadde ganske mye spart da vi begynte på de to første adopsjonene, det vil ikke være tilfelle nå og vi frykter at det kan ha betydelse både her og i Korea (?).

Vi er fortsatt i tenkeboksen og det hadde vært fint med andres synspunkter/erfaringer...

[rao]

Heisann )

Vi adopterte nr. tre for ett og et halvt år siden, og er nå i gang med å adoptere nr. fire

) . Barnevernet har ikke satt spørsmål med at vi ønsker oss så mange barn. De har jo selvsagt spurt oss om vi synes vi har overskudd til det, men ikke noe mer. Vi har jo imidlertid selv uoppfordret opplyst mange grunner for at vi ønsker oss flere barn, og det har de hatt forståelse for. (Bl. a. at jeg er oppvokst som enebarn, og at jeg helt fra jeg var liten har ønsket meg minst 4 barn)

Så jeg tror ikke du skal la barnevernet skremme dere fra å søke om barn nr. tre )

Lykke til i tenkeboksen. Klem fra

[Gjest bulgogi]

Heisann )

Vi adopterte nr. tre for ett og et halvt år siden, og er nå i gang med å adoptere nr. fire

) . Barnevernet har ikke satt spørsmål med at vi ønsker oss så mange barn. De har jo selvsagt spurt oss om vi synes vi har overskudd til det, men ikke noe mer. Vi har jo imidlertid selv uoppfordret opplyst mange grunner for at vi ønsker oss flere barn, og det har de hatt forståelse for. (Bl. a. at jeg er oppvokst som enebarn, og at jeg helt fra jeg var liten har ønsket meg minst 4 barn)

Så jeg tror ikke du skal la barnevernet skremme dere fra å søke om barn nr. tre )

Lykke til i tenkeboksen. Klem fra

Vi venter nr. 3, og er blitt godkjent som adoptivforeldre for 3 barn. Vi måtte reflektere over hvordan vi ville ivareta de to barna vi allerede har når nr. 3 kommer. Hvordan vil nr. 1 reagere, hvordan vil nr. 2 reagere. Hvem vil bli mest sjalu. Hvem er barna mest knyttet til. Hvordan er forholdet mellom de to barna vi allerede har, er de gode venner eller er det masse sjalusi der. Hvordan vil det påvirke parforholdet, vil vi få tid nok til hverandre? Hvordan sikrer vi oss tid som par i dag? Hvordan vil det bli for et barn til å komme inn i akkurat vår familie? Hva hvis barnet vi får har spesielle utfordringer som ikke er kjent på tildelingstidspunktet, kan vi takle det? Hvor opptatt er vi av karriære? Kan vi kombinere egne ambisjoner innen yrkeslivet med 3 barn? Kan vi gi hvert enkelt barn tilstrekkelig oppmerksomhet?

Hva når de blir tenåringer, vil vi takle å ha tre tenåringer som kanskje sliter med identitetskriser, tenåringsopprør osv.?

Jeg opplevde overhodet ikke at de var ute etter å få oss til å skifte mening, men jeg opplevde det som gode og utfordrende samtaler for å forsikre seg om at vi visste hva vi bega oss inn på.

[siro]

Vi er i gang med tredje adopsjon fra Korea. Ble godkjent i slutten av mai og ventetiden frem til tildeling føles uendelig (12-15 mnd).

Den gangen da sosialkontoret var hos oss ble det spurt om hvorfor vi søkte om tredje adopsjon. Vi svarte da at vi ønsket oss flere barn. Sosialkontoret var fornøyd med det svaret. Vi har alltid ønsket oss flere barn.

Denne gangen er det klart tyngre å spare penger, så jeg jobber fullt, selv om jeg ønsker å jobbe deltid. Men føler nok også at begge barna har godt av å være ute blant andre i barnehage og at jeg selv har godt av å jobbe ute sammen med andre voksne.

Den lange ventetiden i Korea er veldig lang, synes jeg. Men vi trenger faktisk tiden også, det er ganske hektisk med to gutter her hos oss. Så vi nyter tiden nå som tobarnsforeldre!

Lykke til.

mvh

[sagh]

Vi venter nr. 3, og er blitt godkjent som adoptivforeldre for 3 barn. Vi måtte reflektere over hvordan vi ville ivareta de to barna vi allerede har når nr. 3 kommer. Hvordan vil nr. 1 reagere, hvordan vil nr. 2 reagere. Hvem vil bli mest sjalu. Hvem er barna mest knyttet til. Hvordan er forholdet mellom de to barna vi allerede har, er de gode venner eller er det masse sjalusi der. Hvordan vil det påvirke parforholdet, vil vi få tid nok til hverandre? Hvordan sikrer vi oss tid som par i dag? Hvordan vil det bli for et barn til å komme inn i akkurat vår familie? Hva hvis barnet vi får har spesielle utfordringer som ikke er kjent på tildelingstidspunktet, kan vi takle det? Hvor opptatt er vi av karriære? Kan vi kombinere egne ambisjoner innen yrkeslivet med 3 barn? Kan vi gi hvert enkelt barn tilstrekkelig oppmerksomhet?

Hva når de blir tenåringer, vil vi takle å ha tre tenåringer som kanskje sliter med identitetskriser, tenåringsopprør osv.?

Jeg opplevde overhodet ikke at de var ute etter å få oss til å skifte mening, men jeg opplevde det som gode og utfordrende samtaler for å forsikre seg om at vi visste hva vi bega oss inn på.

Hei, vi er og inne i denne tenkeboksen om adopsjon nr. 3. Vi har 2 som er adopterte fra korea, så det mest naturligste er at vi adopterer der i fra enda en gang, om det blir. Vi og tenker på det økonomiske, det er ikke til å komme vekk i fra. De skal opp og fram alle sammen. Jeg har ikke tenkt at det skulle bli noen problemer med å argumentere for nr 3, så det var litt greit å lese slike ting, så en ikke får seg en midt i fleisen når en er midt opp i det. Jeg har også alle tider ønsket meg 3 -4 barn, så lysten er der, JA men vi får se hvordan det går. Vi må i alle tilfelle vente litt allikavel.

Ha lykke til med tenkinga, så for vi og tenke litt :-))))))

[Kathinka]

Det ble jo litt snakk om hvorfor vi ville ha tre barn og ikke var "fornøyd" med de to vi har. Men som hos de fleste andre her er grunnen vår at vi ønsker oss flere barn, og Bv var fornøyde med den grunnen. Noe annet kan de jo egentlig ikke være.

Så det går nok så fint så!

[Mamta]

Ja, nå er vi vel i havn med tredje adopsjon. Alt har gått strålende hele veien, så alle våre bekymringer var fullstendig grunnløse!

Når det gjelder spørsmål i fbm. sosialrapporten, så terpet vår saksbehandler endel på motivasjonen for å få et tredje barn. Dessuten ville hun få oss til å reflektere over hvordan vi ville takle det dersom det nye barnet hadde med seg noen ekstra utfordringer.

Hun var mindre opptatt av materielle ting, som antall rom i huset, m2 og lite sparepenger på konto. Mer opptatt av våre menneskelige ressurser for å ta hånd om enda et barn.

Jeg tror ikke dere skal være bekymret over manglende oppsparte midler. Bruk heller tid på å reflektere over deres egen motivasjon for å få et tredje barn og hvordan dere takler utfordringene det medføre, både på det praktiske og menneskelige plan.

Lykke til i tenkeboksen, anbefaler tre barn på det varmeste!

[koreamamma1365380166]

Tusen, tusen takk for gode svar! Vi har fått noen "knagger" å henge tankene på.Fint å få nyttige innspill, skal gi dere en oppdatering når vi har bestemt oss..

[Gjest tredjegang]

Hei Koreamamma,

Vi har to nydelige små, født i Kina og Korea, og har bestemt oss for å adoptere en liten til!

Vi har alltid ønsket oss mange barn, og regner med at det er det som er det viktigste. Ta gjerne kontakt dersom dere bestemmer dere, vi blir jo ganske parallele i tid?

Lykke til med beslutningen!