Første frustrasjon (av mange?)

[Vibek]

For snart 3 uker siden satte vi igang adopsjonsprosessen. Eller, det vil si, vi begynte å prøve da. Det som er litt frustrerende er at hun som har med adopsjon å gjøre i barnevernet her er sykemeldt. Jeg har som sagt prøvd å ringe i 3 uker. Først fikk jeg beskjed om å prøve igjen i morgen. Så fikk jeg beskjed om å ringe igjen om to dager. Så ble det neste uke. Og neste uke. Og nå fikk jeg beskjed om neste måned. Det er tydelig en langvarig sykemelding på gang. Og det er så frustrerende! Vi har liksom ikke fått satt igang med å søke, for vi har jo ikke engang klart å komme igang med å bli registrert. Så jeg aner jo ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg begynne å samle inn papirer? Enn om papirene blir utdatert før de skal sendes avgårde? Skal jeg forlange at det blir satt inn en vikar? Forvaltningsloven gjelder jo her også, rent bortsett fra at jeg faller utenfor i og med at jeg ikke er registrert i systemet deres. Argh!

[tevil]

Vi opplevde omtrent vår første søknad på denne måten. Vi leverte søknaden 2. mai og da vi ikke hadde hørt noe som helst ut i august sendte vi purring direkte til sosialsjefen. Da begynte det å skje ting, men sosialrapporten ble allikevel ikke regisrtert hos Bufa (tidl. Suak) før midten av januar året etter!!!

Stå på og ikke gi deg! Dette er sosialkontorene i et nøtteskall ((

[Vibek]

Vi opplevde omtrent vår første søknad på denne måten. Vi leverte søknaden 2. mai og da vi ikke hadde hørt noe som helst ut i august sendte vi purring direkte til sosialsjefen. Da begynte det å skje ting, men sosialrapporten ble allikevel ikke regisrtert hos Bufa (tidl. Suak) før midten av januar året etter!!!

Stå på og ikke gi deg! Dette er sosialkontorene i et nøtteskall ((

At det er mulig, sier bare jeg. 7 måneders behandlingstid hos sosialkontoret er ille.

Jaja, jeg får se meg om etter en hobby jeg kan konsentrere meg om det neste året. Lære thai kanskje?

[bergitte]

Ja, det kan godt hende at dette bare er starten på en tid med mange frustrasjoner.

Håndteringen av adopsjonssøknader og søkere er veldig forskjellig fra kommune til kommune.

Jeg følte nok at vi ikke var særlig heldige i så måte. Det var mye venting, jeg fikk lite imøtekommende svar på telefonen, og jeg fikk ikke noe svar på hvor lang ventetid det var i kommunen.

Jeg tror absolutt at forvaltningsloven gjelder i slike saker også, men ofte føler man at det er vanskelig å kreve noe. Vi følte oss iallfall veldig sårbare mens vi ventet, og det var vanskelig å få innpass hos sosialkontoret.

Hvis dere ikke på noen måte er registrert eller har sendt inn søknad, så vil jeg råde dere til å sende en søknad til kommunen snarest! Da har dere noe konkret å purre på, og også en konkret sak dersom dere vil argumentere med forvaltningsloven.

Dere finner søknadsskjema på nettet:

http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/blanketter/004021-990062/index-dok000-b-n-a.html

(håper den linken virker), og det er "Skjema Q-0296 Søknad om adopsjon" dere skal fylle ut.

Det skal være en del vedlegg med søknaden. I vår kommune praktiseres det slik at man venter med å samle inn vedlegg til man får beskjed om det fra sosialkontoret (ellers kan man risikere at papirene går ut på dato).

Lykke til!

[Kathinka]

At det er mulig, sier bare jeg. 7 måneders behandlingstid hos sosialkontoret er ille.

Jaja, jeg får se meg om etter en hobby jeg kan konsentrere meg om det neste året. Lære thai kanskje?

Det du opplever skjer desverre mange.

Vårt BV har som standar og bruke 6 mnd'er på rapporten, noe som ikke burde være nødvendig.

Man(hvertfall vi) føler seg sårbar, og vil ikke klage, for man vil jo være på godfot med denne personen som skal være med å bestemme om man skal få lov å få et barn eller ikke.

Samtidig er det utrolig frustrerende nå de ikke kan forstå hvorfor man vil ha det gjort fortest mulig, og de går med en "ett-par-mnd'er-til-eller-fra"-holdning.

Må bare få si at selv om de har bruker ca 6 mnd, så er jeg utrolig fornøyd med vår saksbehandler. Hun er en flott person, og har forståelse for at vi gjern vil bli sendt regionen nå før ferien.

Lykke til videre, håper ikke det drøyer alt for lenge!

[Rusketuska]

Om du ikke fyller ut selve søknadsskjemaet med en gang, bør du i det minste skrive et brev der dere forteller at dere skal adoptere fra utlandet (oppgi gjerne land). Dere bør også bestemme dere for adopsjonsforening og land. Vårt BV ville har bekreftelsen på anbefaling av land fra AF før de gikk i gang med saksbehanding. Resten av papirene skaffet vi når vi endelig kom i gang med besøkene.

For vår del tok vi kontakt i august i fjor med BV og ble lovet behandling i oktober. Imidlertid ble det sykmelding også hos vårt BV, så sos.rapport ble undertegnet i påsken...

Men, SBF var kjappe for vår del, to bare 7 uker!

En ting har jeg forstått; tålmodighet er tingen ;-)

[JAN03]

Fekk eit tips frå ei samling eg var på.

Fylkesleiarane i adopsjonsforeningane hadde i nokre tilfelle lagt press på dei kommunane der sakene gjekk tregt. Dette hadde visst hjelpt.

Vi følte at det var vanskeleg å mase for mykje på BV i kommunen. Vi var jo avhengig av deira "godvilje" for å bli tilrådd som adoptivforeldre.

Det er også kommunar som leiger inn konsulenthjelp for å ta unna adopsjons sakene.

Lykke til.

[purre]

Kjenner jeg blir irritert på dine vegne....

Forvaltningsloven gjelder i dette tilfellet også.

Du har fått mange tips av de andre her, og du skal bare stå på! Det kan være en fordel at alle henvendelser er i brevsform, for da har du en dokumentasjon på treg saksgang.

Kan du ikke skrive til sos.kontoret og be dem sende deg papirene du trenger? Hvis du ikke hører noe, så skriver du igjen, og igjen...hele tiden høflig og saklig.

Lykke til!

[Gjest Sommerstorm]

Det er en god del kommuner som rett og slett skrever skriftlig henvendelse. Vil rett og slett anbefale deg å gjøre det for å unngå misforståelser. Når det gjelder å forlange vikar, så tror jeg at det ikke vil nytte uansett. Det beste er å forsøke å ha et best mulig forhold til sosialkontoret - og det blir sjeldent bedre av å mase. Har ikke opplevd at det funker allikevel. Så det beste er nok å bite frustrasjonen i seg og bruke oss andre her inne til å trøsete ) - og det er det mange som er gode til...

[Pairry]

I vårt tilfellet tok det ifra Jan. 2002 frem til des. 2002 før vi var registrert i Bufa. Det vi gjørde for å sette fart på saken i vår kommune (der det er bestemt at det skal kun ta 3 mnd for adopsjonssaksbehandling) var å melde skriftlig ifra til Byombudet. Følte at dette hjelpte selv om vi hadde en forferdelig lang saksbehandlingstid.

Det finnes ekstern konsulenter som BV kan kjøpe tjenesten ifra!

[Vibek]

Uff... Jeg var så lykkelig over endelig å ha bestemt oss for adopsjon etter lang tid med nedturer. Det er ikke det at jeg ikke har kampvilje, men jeg hadde håpet at dette skulle bli en lykkelig tid full av håp og drømmer. Jeg har jo lest hva andre har skrevet om ventetider, dårlig saksbehandling og frustrasjoner, men jeg håpet at vi skulle slippe den biten.

Egentlig er det bare å innse at dette svangerskapet (som alle de andre jeg har hatt) er fullt av både frykt, lengsel og mye venting i tillegg til all harmonien og lykken det ligger i å vente på barnet.

Takk for alle gode svar. Det er godt man har noen å vende seg mot når frustrasjonene melder seg.

[kinaputten]

Kjäre Vibek!

Vil först og fremst si at jeg föler med dere! En adopsjonsprosess er i seg selv lang, og man trenger ikke slik behandling fra BV i tillegg.

Enda mer takknemlig blir jeg derfor for at vi har värt så heldige med BV i vår kommune. Vi sendte söknad i slutten av april -04 og hadde förste hjemmebesök 19. mai. Nå er sosialrapporten ferdig. Saksbehandleren vår har jobbet på spreng for å bli ferdig för ferien, og hun er verdens söteste menneske! :-D

Vår saksbehandler er ekstern, men jeg vet ikke om man har rett til å kreve å få det selv om ventetiden hos BV er lang.

Det lönner seg ikke å samle papirer ennå for de er "ferskvare".

Stå på videre! Bruk oss DOLere som klagemur, det er derfor vi er her!!!!!

Masse klemmer fra